Innledning

• Det er en glede å være her i dag. Dette er en viktig konferanse. Helse-, miljø- og sikkerhet er en grunnleggende forutsetning for produksjon av kvalitetsprodukter, og en viktig del av hele kvalitetsbegrepet.
• Det har vært arbeidet med HMS i landbruket i mange år – status og erfaringer viser at det må tenkes nytt. Noen år omkommer alt for mange, som ulykkesåret 2005, andre år er tallene lave, som sist år. Noe må gjøres for å få ned ulykkene til et stabilt lavt nivå.
• Det er veldig viktig at alle aktørene i landbruket har en felles virkelighetsoppfattelse og arbeider mot felles mål. Næringas felles handlingsplan for HMS er et langt skritt i riktig retning og viser at situasjonen tas på alvor.
• Temaet for mitt innlegg er ” Landbruket i Norge og fremtidens utfordringer – Kvalitet, lønnsomhet og omdømme i hele verdikjeden”
• Landbruket i Norge og fremtidens utfordringer er et stort nok tema til å fylle flere dager med forelesning. Siden dagens tema er helse- miljø- og sikkerhet i landbruket vil det være den røde tråden i innlegget.
• Jeg vil starte med det jeg mener er grunnleggende viktig for norsk landbruk nå og i framtiden – sikre legitimiteten, det vil si befolkningens aksept for å beholde et landbruk, gjennom en ”kontrakt” med samfunnet.

Samfunnskontrakt og legitimitet

• Det norske landbruket har en kontrakt med samfunnet der det skal levere:

Trygg mat, levende bygder og kulturlandskap

• • Landbrukets kontrakt med samfunnet og landbrukets legitimitet i samfunnet er sentrale elementer i regjeringens politikk.
  • Uten en samfunnskontrakt og uten en legitimitet vil det heller ikke være grunnlag for overføringer til landbruket og rammebetingelser som importvern og jus. Det er ganske sjølsagt, men det er likevel viktig å minne hverandre på:
  • • Hva skjer med landbrukets legitimitet dersom det skjer f.eks 15 dødsulykker i året?
    • Hva skjer med landbrukets legitimitet dersom landbrukseiendommen flommer over av kjemisk avfall og er farlig for både barn, voksne og dyr?
    • Hvordan er det med samfunnskontrakten dersom kvaliteten på maten som produsere er dårlig fordi bøndenes arbeidsmiljø gjør dem for syke til å gjøre en god jobb?
    • Hvordan skal vi selge landbrukets verdier som et godt sted å vokse opp og et sted hvor vi gjerne vil ta imot turister, barn og syke – hvis landbruket topper statistikken over arbeidsulykker år etter år?
• Konklusjonen er at arbeidet med HMS og kvalitetssikring i landbruket er en viktig del av arbeidet med å utvikle landbruket på en måte som bidrar til troverdighet og støtte i samfunnet generelt.

Trygg mat

• Tilliten til- og dermed også legitimiteten til landbruket er helt avhengig av at maten som produseres er trygg å spise.
• Det er vår jobb nr. 1. – At maten er trygg å spise tar folk flest som en selvfølge, ikke minst i Norge. Men den dagen folk blir utrygge på maten snur alt seg tvert.
• Jeg skal ikke bruke mye tid på E.coli i dag. Men saken er et eksempel på hvor viktig mattrygghet er, og hvor lett en grunnleggende tillit til norsk matproduksjon vakler på grunn av et utbrudd.
• For at maten skal være trygg må den være produsert på en god og forsvarlig måte:
• • Et godt produksjonsmiljø er et sikkert og helsemessig trygt miljø.
  • Det betyr at HMS er viktig for at maten skal være trygg

Politikk for hele verdikjeden

• Trygg mat for forbrukerne innebærer altså en trygg matproksjon og trygge produksjonsmetoder.
• Derfor er viktig å ha en landbruks- og matpolitikk for hele verdikjeden. Landbrukssektoren har en av de mest komplette verdikjedene i norsk næringsliv, fra forsking og produksjon av innsatsvarer og helt frem til forbruker.
• Den norske jordbruksbaserte matvaresektoren og matvareindustrien sysselsetter mer enn 100 000 årsverk og har en produksjonsverdi på mer enn 100 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 21 pst. av industriens totale produksjonsverdi.
• Matindustrien er betydningsfull for sysselsetting og for bosettingsmønster både direkte og indirekte, både fordi industrien i stor grad er basert på norske råvarer og tjenester, og fordi bransjen har stor spredning i lokaliseringen av bedriftene.
• Det er et skjebnefellesskap mellom alle aktører i denne verdikjeden; fra bonden til næringsmiddelindustrien og forbrukeren.
• Vi må sikre lønnsomhet og konkurransekraft i hele verdikjeden. Da må også HMS-arbeidet må sees i et helkjedeperspektiv.
• Siden næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer fra landbruket, er HMS arbeidet i primærproduksjonen et viktig grunnlag for kvalitetsprodukter fra industrien og er derfor viktig for aktørene i hele verdikjeden.
• I den andre enden av verdikjeden vet vi at dagligvarekjedene ser det som en selvfølgelighet at leverandørene har en kvalitetsstyrt produksjon med systemer for HMS på plass, og at de forutsetter at dette gjelder helt tilbake til primærprodusenten.
• Dette dreier seg om omdømme og tillit for alle aktører i verdikjeden. Den ene aktøren kan ikke oppnå godt omdømme dersom det svikter i andre ledd.

KSL og et helhetlig kvalitetssystem

• Landbruksnæringen satser på systematisk kvalitetsarbeid. Dette er viktig for å stå i mot konkurransen fra utlandet. Det faktum at vi har kvalitetssystem i landbruket – KSL, som i prinsippet skal favne alle primærprodusenter, gjør at Norge er i en unik situasjon.
• Ingen andre land har utviklet et felles kvalitetssystem for primærproduksjonen.
• For å sikre at det legges et godt grunnlag i primærleddet ble HMS-standarden innført i KSL i 2002. Nå er HMS en udiskutabel del av KSL. KSL-standarden er satt til å tilsvare krav i norsk lov med tilhørende forskrifter.
• Dette er helt naturlig, for i næringslivet ellers er det også en forutsetning av helse, miljø og sikkerhet er en del av kvalitetssystemet for virksomheten. Hvorfor skal landbruket være annerledes?

Utenlandsk arbeidskraft

• HMS-arbeidet angår ikke bare bonden selv, men også gården som arbeidsplass for hel- eller deltidsansatte.
• Jeg har lyst til å minne om at det er et betydelig antall arbeidstakere i landbruket med utenlandsk opprinnelse som oppholder seg også på norske gårdsbruk. For næringas omdømme er det særlig viktig at disse blir ivaretatt på en skikkelig måte i forhold til arbeidsbetingelser, boforhold mv.

Dyrevelferd

• Dyrevelferd har kommet mye i medias fokus, og skaper negativt omdømme for næringa de gangene det avdekkes.
• Dyrevernsaker er tragisk for dyr og involverte mennesker, men også et signal om utvikling i sosiale forhold på bygda. Mer ensomhet, mindre oppmerksomhet og nærhet fra naboer, familie og andre i nettverket rundt bonden.
• Det er en stor utfordring å skaffe de som trenger det hjelp før det ender med sykdom og dyreverntragedier.

Helhetlig kvalitetssystem - KSL+Matmerk

• Jeg forventer selvsagt at alle aktører innenfor KSL slutter opp om de føringer som er lagt, også i forhold til HMS-standarden.
• Det er faktisk et konkurransefortrinnet at vi har KSL i primærproduksjonen. Dette skal vi nå utnytte ved å etablere et helhetlig kvalitetssystem basert på KSL og merkeordningen Godt Norsk.
• Hovedformålet med et helhetlig kvalitetssystem er å styrke norsk matproduksjon og bidra til at forbrukerne velger norske varer. Stikkord er kvalitet, forbrukertillit og konkurransefortrinn.
• Formålet med kvalitetssystemet er:
• 1. Å dokumentere, for forbrukerne, varekjedene og myndighetene, hvordan produksjonen på norske gardsbruk foregår.
  2. Å utvikle et styringssystem for den enkelte bonde.
• Norsk mat nyter høy tillit. Det å ha et helhetlig kvalitetssystem vil være et konkurransefortrinn for norske produkter.
• Men konkurransefortrinnene utnyttes ikke hvis de ikke markedsføres. Derfor vil vi etablere ny merkeprofil mot forbruker.
• Utviklingsarbeidet vil bli startet opp i år, av den nye Stiftelsen KSL Matmerk. Jeg har store forventinger til at dette blir viktig konkurransestrategi for norske landbruk.

• Systemet og merket vi skal utvikle skal signalisere kvalitet på i hele verdikjeden- og på alle områder i norsk matproduksjon.

Sporingssystemet

• I denne sammenhengen er det også verdt å nevne sporingsprosjektet som vi lanserte for et par uker siden. Jeg er glad for at myndighetene og næringa nå går sammen for å etablere et sporingssystem gjennom hele verdikjeden.
• Det er ytterligere med på å legge grunnlaget for kvalitetstenking i hele verdikjeden, og derigjennom sikre forbrukertillit til norsk matproduksjon.

Helse, miljø og sikkerhet av hensyn til næringa

Rammebetingelser påvirker helsa

• HMS avgjørende for å få økonomi i drifta, og god økonomi er viktig for helsa.

• For å lykkes med å produsere trygg mat, opprettholde arbeidsplasser og sikre leveranse av kollektive goder er det svært viktig med forutsigbare rammebetingelser.
• Kostnadskampen, som all næringsvirksomhet opplever, er en spesiell utfordring for landbruket. Stikkord som krav til effektivitet og krav til nye investeringer trenger ikke å være noe problem for en bedrift av en hvis størrelse, men for en enkelt bonde kan det være tøft nok.
• Min påstand er at en sunn økonomi på gårdsbrukene er en forutsetning for å lykkes med vår politikk. Yrkesutøvere som trives i et sikkert arbeidsmiljø er en del av dette.

• Resultater, produkter og tjenester skapes av mennesker. Mennesker som trives, har et godt og sikkert arbeidsmiljø, og som har en god helse skaper bedre kvalitet og har høyere produktivitet enn andre.
• Vår landbrukspolitikk vil utvikle et landbruk basert på et familiejordbruk, og med mange små og større gården spredt over hele landet.
• Dette kan gi spesielle utfordringer i HMS-arbeidet. Men nettopp derfor er det viktig at HMS-arbeidet legger til rette for praktiske og fleksible løsninger som tar hensyn til bondens hverdag og muligheter på den enkelte gård.
• Når det gjelder arbeidsmiljøet for bøndene, er velferdsordningene spesielt viktige.

• I forrige jordbruksoppgjør ble velferdsordningene styrket med om lag 60 mill. kroner.

• En styrking av velferdsordningene er viktig for helsa til bonden, og for arbeidsmiljøet. Muligheten til å kunne ta fridager og vissheten om at noen kan overta drifta for en periode når det er nødvendig betyr mye for den psykiske helsa og trivselen i yrket.

Landbruk i utvikling

• Det har faktisk skjedd mye:
• • Fra et landbruk hvor det meste skjedde ved hjelp av hender og hest
  • Deretter kom traktoren og i mange år var teknologiens inntog i landbruket, sett på som selve redningen.
  • Først mange 10-år etter, begynte landbruket å sette søkelys på de negative effektene av teknologiske nyvinninger
  • • Ikke så lenge siden vi diskuterte krav om veltebøyle på traktoren
    • Sikkerhetsutstyr ved bruk av plantevernmidler ble sett på som ”heft” og ”noe som var i veien”
• Med årene har det blitt færre ulykker i landbruket:

• • Fallulykker: Større muligheter bl.a. tårnsilo og høyder
  • Rygging med traktor, traktorvelt.
• Sikkerheten har økt betydelig ved bruk av landbruksmaskiner generelt.
• Allikevel er jord- og skogbruk er en av landets farligste arbeidsplasser.
• I 2005 skjedde 14 av 48 dødsulykker i arbeidslivet innen landbruket. Vi har hatt år med ulykkestall vi ikke kan leve med!

Velkommen Inn på tunet

• Landbruket er i rask utvikling og det skapes et stort og varierende spekter av tilleggsnæringer på norske gårdsbruk.
• Mange av de nye aktivitetene som for eksempel tilbud innenfor:
• • grønn omsorg,
  • gårdsbarnehager og
  • gårdsturisme
• Jeg har stor tro på at landbruket skal utvikle tilbud innenfor disse sektorene. Jeg er helt sikker på at norske gårdsbruk har mye å tilby samfunnet rundt, det være seg for å lære barn om sammenhengen mellom melka og kua, sunn terapi for folk som trenger det, eller turister på jakt etter andre opplevelser enn syden-strender eller storbyferier.

• Denne utviklingen fører til at mange mennesker uten bakgrunn i bygd og næring kommer inn på gården.
• Det setter enda større krav til HMS-arbeidet i forhold til sikkerhet, og ryddige, sikre gårder som kan vises fram med stolthet til andre.
• Landbruket får ingen ”kunder” dersom gården oppfattes generelt som en farlig arbeidsplass.

Barnas sikkerhet på gården

• Med god tilrettelegging av HMS er gården en fantastisk plass å vokse opp for unger.
• • Kontakt med dyr, planter og natur, og ikke minst muligheten til å bruke gården som en arena for læring.
  • For de som liker å skru og mekke på maskiner, for de som vil lære om naturens kretsløp, eller om hvordan mat produseres – gården gir muligheter for alle barn.
• For meg er dette et verdispørsmål. Samfunnet trenger oppvekstmiljøer som er basert på et samspill mellom mennesker, dyr og natur. Det er ikke sikkert det er bedre enn andre oppvekstmiljøer. Men det er absolutt noe unikt som bare landbruket kan tilby.
• Men dette forutsetter at gården er en arenaen er en trygg plass å være for unger.
• Her er det kanskje behov for å se nærmere på tunløsningen på den enkelte gård. Den var gjerne utformet i en helt annen tid med mindre kjøring, og ikke samme tunge maskiner osv som vi har i dag. Flere bør vurdere å legge veien utenom tunet?
• Et absolutt mål for næringas arbeid med HMS-arbeidet må være å forhindre ulykker med barn på gårdsbruk, innenfor en ramme som gir muligheter for læring og deltagelse. En hver ulykke er en ulykke for mye.
• Barnas sikkerhet på gården er også et spørsmål om rekruttering til næringa. Det å kunne delta i det daglige gårdsarbeidet og være til stede der det skjer, kan være en god forutsetning for å ha lyst til å velge landbruket som yrkesvei.

Rekruttering til landbruket

• Rekruttering til næringa er en betydelig utfordring. Rekruttering til avløseryrket er også en oppgave som må løses.
• Dagens ungdom vil sette samme krav til gården som arbeidsplass som andre arbeidsplasser
• Jeg er sikker på at det vil være langt lettere å få ungdom til å gå inn i næringa med gårdsbruk som er en ryddig og god arbeidsplass der det virkelig er utsikter til å gå igjennom yrkeskarrieren med helsa i behold.

Hva må til for å nå 0-visjonen?

• Hva må til for å nå 0-visjonen?
• Det er det viktig å få bevissthet om sikkerhet inn i hverdagen til bøndene, gjennom praktiske og funksjonelle løsninger.
• Landbrukets HMS-tjeneste gjør en viktig jobb på sine besøk på gårdene. Et hjemmebesøk blir ofte et positivt spark bak for å sette i verk nødvendige tiltak. Samtidig med at bonden kan få hjelp til praktiske forhold.
• Jeg mener at arbeidet HMS-tjenesten gjør kan utnyttes enda bedre, for eksempel ved en bedre koordinering mot KSL-revisjonene.
• Vi kan i tillegg bli bedre på å kartlegging av arbeidsmiljøet med tanke på å finne fram til og sette i verk nødvendige tiltak. Forskningen på området bør også styrkes. Hensynet til bonden må intergreres i annen forskning som angår ulike områder av gårdsdrift og matproduksjon.
• Bonden er en viktig premissgiver for utvikling av maskiner og annet utstyr på gården. Dere peker selv på hva som skal til for å lykkes med å nå en 0-visjon, og dere som næringsutøvere må stille krava til utstyrsleverandører og de som leverer tjenester til næringa. Dere må være ”krevende kunder”, for det er viktig for å utvikle stadig nye innovative løsninger for landbruket.
• Avslutningsvis vil jeg understreke at det er bra at næringa har en 0-visjon. Samtidig er det viktig å være realistiske også. Jord- og skogbruk er fysisk krevende næringer som har mange risiko-situasjoner. Det vil nok alltid forekomme ulykker. Men med en 0-visjonen, vil næringa bidra til å holde ulykkestallet lavt, og begrense skadeomfanget for hver enkelt ulykke.

Lykke til videre med konferansen og lykke til videre med et viktig arbeid.