Bioenergi

Landbruks- og matdepartementets program for økt bruk av bioenergi føres videre. Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Gjennom programmet kan det blant annet gis tilskudd til investeringer i anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus, anlegg for produksjon og salg av brensel og biodrivstoff/biogass anlegg.

Over Landbrukets uviklingsfond er det satt av 190 millioner kroner til skogbruk og bioenergi.

Bioforsk

Bioforsk ble etablert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 01.01.06, jf. behandlingen av St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det er utarbeidet en revidert omstillingsplan der behovet for omstillingsmidler er 57 millioner kroner. I 2006 ble det satt av 10 millioner kroner til omstillingstiltak. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til omstillings/utviklingstiltak med 20 millioner kroner til Bioforsk i 2007.

Blå-grønn matallianse - NOFIMA AS

I St. prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden, gjorde Regjeringen greie for arbeidet med å omstrukturere forskningsintituttene innenfor den blå-grønne sektoren. NOFIMA AS (Norsk Fiskeri- og matforsking AS) ble opprettet i 2005 og arbeider med å legge grunnlaget for omstruktureringer i tråd med føringene fra Stortinget. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, og det er et siktemål at det endelige selskapet skal være i funksjon fra 01.01.08.

Dyrevelferdslov

Landbruks- og matdepartementet tar i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet sikte på å sende utkast til ny lov om dyrevelferd på høring 2006.

Eiendomsressurser - grunnlag for verdiskaping i distriktene

Regjeringen vil legge til rette for at landbrukets eiendomsressurser bedre kan brukes til verdiskaping, både innen tradisjonelt landbruk, og til annen virksomhet. Der dette ikke er mulig, bør bygningene kunne brukes til rene boligformål, der arealene samtidig blir drevet. En slik politikk tilsier at eiendommen ikke alene kan ses som et omsettelig investeringsobjekt for private.

Det er nødvendig å knytte ansvar til det å eie en landbrukseiendom, og det trengs virkemidler knyttet til slik eiendom. Landbruks- og matdepartementet mener det er nødvendig at lovene, retningslinjene for praksis og praktiseringen bør legge til rette for en ønsket utvikling. For å få dette til må virkemidlene brukes aktivt og på ulikt vis ut fra ulike behov på bygda og i pressområder nær byer og tettsteder. Kommunene har fra 2004 en viktig rolle i gjennomføringen av dette fordi de fikk overført avgjørelsesmyndighet etter jordloven, konsesjonsloven, odelsloven og skogbruksloven.

Landbruks- og matforskningen

Regjeringen foreslår å bevilge 367,9 millioner kroner til landbruks- og matforskning. Inklusive midler til omstilling i instituttsektoren gir dette en vekst på om lag åtte prosent i forhold til saldert budsjett 2006. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til omstillings/utviklingstiltak til Bioforsk med 20 millioner kroner.

Matproduksjons-avgiftene

Enkelte gebyrer og avgifter har hatt en beregningsmåte som er mer naturlig å benytte for sektoravgifter. Gebyr for tilsyn og kontroll med fôr og gebyr for tilsyn og kontroll med plantevernmidler vil bli avviklet og lagt inn i matproduksjonsavgiftene. Disse tekniske endringene er provenynøytrale, men har gitt en økning i satsene for sjømat og norskprodusert kjøtt, andre animalier og vegetabilier.

Etter de tekniske endringene er satsene for alle matproduksjonsavgiftene redusert med om lag seks prosent.

Satsene for matproduksjonsavgiftene for landbasert mat blir slik i 2007:

Mattilsynet

Mattilsynet ble etablert 01.01.04 etter en større reform av matforvaltningen. Forvaltningsreformen gir effektiviseringsgevinster. Reduksjon i omstillingskostnader og effektivisering har gitt grunnlag for å redusere satsene for matproduksjonsavgiftene med om lag 6 prosent etter en del tekniske endringer og forenklinger av gebyr- og avgiftssystemet.

Norges veterinærhøyskole/ Universitetet for miljø og biovitenskap - fremtidig organisering

I behandling av Inst. S. nr. 240 (2004-2005) og St. prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, ble det gjort greie for status i saken om framtidig organisering av Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø og biovitenskap. Kunnskapsdepartementet har i dialog med institusjonene utarbeid et grunnlagsmateriale som skal kvalitetssikres av et eksternt konsulentfirma i tråd med rutinene for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2007.

Reindrift

Reindriften blir praktisert i store deler av landet og under ulike forhold. Stabile rammebetingelser for reindriftsnæringen er en forutsetning for å kunne skape trygghet i næringen. Dette gjelder fastsetting av distrikts- og siidagrenser, beitetider og høyeste reintall for reinbeitedistriktene. Reindriftsutøvere i områder der disse rammebetingelsene er fastsatt, har en bedre lønnsomhet enn utøvere der slike fundamentale spørsmål ikke er avklart. For reinbeiteområdene i Finnmark er slike rammevilkår ennå ikke fullt ut fastsatt, og departementet vil prioritere arbeidet med å få fastsatt disse rammebetingelsene. Landbruks- og matdepartementet viderefører arbeidet med å tilpasse reintallet til beiteresursene i Finnmark. Arbeidet blir fulgt opp gjennom å legge til rette for slakting og gode markedsforhold, samt ved at departementet i nær fremtid fremmer en ny reindriftslov. Markedssituasjonen for reinkjøtt preges av stor etterspørsel og tomme lagre ved inngangen til kommende slaktesesong. Det er gjennomført ulike tiltak for å stimulere til økt slakteuttak i reindriften og det forventes fortsatt økt uttak fremover. I budsjettet for 2007 er det satt av 7,7 millioner kroner over Reindriftens utviklingsfond til verdiskapingsprogrammet for reindrift.

Skogbruk

Skognæringen er en viktig innlandsnæring som har en samlet årlig omsetning på 40 milliarder kroner. Om lag 30 000 personer er sysselsatt innen skogbruk og skogindustri. Næringen står for årlige eksportinntekter i størrelsesorden 15-17 milliarder kroner. Skogressursene i Norge utgjør et stort potensial for økt verdiskaping.

Skogressursene i Norge utgjør et stort potensial for økt verdiskaping. Regjeringa legger fram flere tiltak i statsbudsjettet for 2007 for å bedre lønnsomheten og å øke aktiviteten i skogbruket: Dette omfatter 190 millioner kroner til tilskudd til skogbruk og bioenergi, 35 millioner kroner til Trebasert innvoasjonsprogram og endringer i skogfondsordningene som skal gjøre det mer lønnsomt å investere i skogbruk og bioenergi.

Skogfondsordningen

Skogfondsordningen innebærer en pliktig avsetning av inntekter ved tømmersalg. Ordningen skal sikre kapital til langsiktige investeringer i skogbruket. Regjeringen utvider ordningen til å omfatte investeringer til bioenergitiltak, samtidig som skattefordelen ved bruk av skogfondsmidler økes. Endringene i skogfondsordningen vil medføre et provenytap på 50 millioner kroner.

Svalbard - nytt globalt frølager

Regjeringa har i 2006 vedteke å etablere Svalbard globale frølager, som skal vere eit spesialbygd fryselager med lagring av dublettar av frø frå frøsamlingar frå heile verda. Dette er eit sikringstiltak, retta inn mot å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt matvekstar av stor verdi for matforsyninga. Lokaliseringa til Svalbard er eigna på grunn av permafrost, stabile politiske forhold og god infrastruktur i eit vitskapleg miljø. Det er lagt inn framlegg om løyvingar til oppstart og drift av Svalbard globale frøbank som skal stå ferdig hausten 2007, i eit samarbeid mellom Utanriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Staten ved Landbruks- og matdepartementet skal eige dette, medan Nordisk genbank får ansvar for dagleg drift og den faglege verksemda. Frøa som blir lagde inn er deponerte av eigarinstitusjonane, som sjølv dekkjer kostnadene til innlegginga. Løyvinga i statsbudsjettet på 1,6 millionar kroner dekkjer kostnader gjennom heile året til planlegging og oppstart av den faglege verksemda og drift av anlegget i om lag fire månader. Statsbygg har ansvar for sjølve bygginga, og Utanriksdepartementet vil også bidra til finansieringa med eit eingongsbeløp til etableringa.

Tresatsing

Tre er et fornybart og miljøvennlig materiale. Gjennom Trebasert innvoasjonsprogram vil regjeringen oppnå økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden i skognæringa. Programmet har som visjon at Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny bruk av trevirke.

Det er satt av 35 millioner kroner til trebasert innovasjonsprogram.