Imponert over Polens satsing på kulturminner

Med dette styrker Norge samarbeidet med Polen og håper på gode prosjekter med norske og polske partnere. Dette involverer blant andre Riksantikvaren.

I Polen har Helen Bjørnøy møte med den polske kulturministeren, Kazimierz Michal Ujazdowski. Hun besøker også Wilanow slott, et av de få historiske stedene som ikke ble bombet under den andre verdenskrig.

Wilanow slott utenfor Warsawa er et av de få historiske stedene som ikke ble bombet under den andre verdenskrig.

- Jeg er imponert over hvor høyt kulturarv er prioritert i Polen. Den europeiske kulturarven er vår felles kulturarv, og bevaring av denne er positivt for oss alle, utrykker Helen Bjørnøy overfor sin polske kollega.

Hun sier også at det er viktig å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og de nye medlemsstatene.

– Jeg er også veldig fornøyd med at det ligger an til flere samarbeidsprosjekter med norske partnere i EØS-prosjektene, sier hun.

I denne utlysningsrunden samarbeider Riksantikvaren med Wilanow-slottet om utvikling av et prosjekt for forbedring av metoder for konservering og overvåkning av kulturminner.

- For Polen, som en gammel kulturnasjon, er det svært viktig å ta vare på dette viktige historiske stedet. Samtidig er det et stort behov for å utvikle metoder for overvåking av kulturminner i Norge. Dette prosjektet vil gi kunne oss svært nyttig kunnskap til sikring av våre kulturminner, sier miljøvernministeren.

Av den totale potten EØS-penger til Polen på rundt 4,5 milliarder kroner har altså Polen valgt å fordele rundt 640 mill koner til bevaring av sin kulturarv. Dette tilsvarer rundt 18 prosent av alle EØS-pengene til Polen.

EØS-midlene er en økonomisk støtteordning rettet mot de nye medlemslandene. Norge bidrar med i overkant av ni milliarder kroner 2004-2009. Pengene skal gå til utviklings- og investeringsprosjekter for å bidra til utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller i Europa. Finansieringsordningene skal også bidra til at de nye medlemslandene kan møte forpliktelsene i EU, heve miljøkvaliteten og styrke det sivile samfunnet. Det er også et viktig mål at pengene bidrar til å styrke samarbeidet mellom giver- og mottakerland.

EØS-finaniseringsordningene ble opprettet da EØS ble utvidet med ti nye land i mai 2004 – Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta.