Høyere utdanning og forskning i utviklingsarbeidet - Rapport

Utenriksdepartementet besluttet 15. februar 2007 å nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide en plattform for bilateral bistand til høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sitt arbeid. Rapporten vil bli presentert for en bredere offentlighet i et eget møte senere på høsten. 

Arbeidsgruppen bestod av representanter fra Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, Universitets- og høgskolerådet, Utenriksdepartementet og Norad. 

Arbeidsgruppen har vurdert nivå, innretning og organisering av den bilaterale bistanden til høyere utdanning og forskning. I arbeidsgruppens rapport er det gjort en analyse av de relevante globale utviklingstrekkene innen høyere utdanning og forskning. Gruppen har også utarbeidet en oversikt over den norske støtten til høyere utdanning og forskning og analysert hvilke utfordringer vi står ovenfor i forhold til denne typen støtte.

Arbeidsgruppens hovedkonklusjon er at det må satses mer på høyere utdanning og forskning i norsk bistand og i rapporten legges det fram en rekke forslag til tiltak for dette. 

Arbeidsgruppen foreslår en betydelig vekst i den bilaterale støtten til høyere utdanning og forskning. 

1. Arbeidsgruppen vil for det første foreslå at høyere utdanning og forskning i større grad enn i dag benyttes som virkemiddel for å støtte opp under de tematiske satsingsområder. Dette bør reflekteres allerede i St.prp. 1 (2007-2008).

2. Arbeidsgruppen foreslår for det andre at høyere utdanning og forskning gjøres til et tverrgående satsingsområde i norsk bistand fra og med 2009. I denne sammenheng er det også viktig å se på hvordan den multilaterale bistanden og norsk utviklingsforskning kan bygge opp under dette. 

Det er viktig at den norske støtten oppfattes som langsiktig og forutsigbar, og at eventuelle endrede prioriteringer når det gjelder støtte til høyere utdanning og forskning kommer gjennom vekst og ikke gjennom omprioritering av begrensede midler. 

Arbeidsgruppen mener det er betydelig rom for økning i bevilgningene over kap.post 165.70  samt i land- og regionbevilgninger allerede fra 2008. Det er også behov for økt fokus på høyere utdanning og forskning via budsjettstøtte, sektorprogrammer og i giversamarbeidet. 

Dette vil bl.a. innebære følgende:

• økt satsing på samarbeidsprogrammer mellom norske institusjoner for høyere utdanning og forskning og tilsvarende i sør (inkl. instituttsektoren)
• økt satsing på støtte til institusjoner for høyere utdanning og forskning i bilaterale programmer i samarbeidslandene
• økt bruk av høyere utdanning og forskning innen tematiske satsinger
• inkludering av høyere utdanning og forskning i sektorprogrammer
• mer vekt på høyere utdanning og forskning i budsjettstøttedialogene
• bedre finansielle muligheter for å inkludere forskere fra samarbeidsland i ordinære forskningsprogrammer i Norges forskningsråd 

Utviklingsforskning og multilateral bistand er ikke en del av mandatet for arbeidsgruppen. Gruppen understreker likevel at det er viktig at den bilaterale bistanden til høyere utdanning og forskning også sees i sammenheng med slik støtte dersom høyere utdanning og forskning gjøres til et satsingsområde fra 2009. Arbeidsgruppen vil foreslå at det gjøres en gjennomgang av den multilaterale støtten til høyere utdanning og forskning, med sikte på se på synergi med annen type støtte.

Arbeidsgruppen ønsker ikke å lansere et konkret innsatsmål for en økt satsing på støtte til høyere utdanning og forskning i lys av at økt bruk av nye bistandsformer som budsjettstøtte gjør det komplisert å etterprøve slike mål og fordi et slikt innsatsmål kan ta oppmerksomheten vekk fra innholdet i en økt satsing. 

Arbeidsgruppen mener Norge bør ha som ambisjon å bidra til at det eksisterer minst ett velfungerende universitet i sentrale samarbeidsland på områder der Norge har spesielle forutsetninger og hvor utdanningen er forskningsbasert i samarbeid med andre givere. Det bør videre være et mål at dette universitetet skal holde god internasjonal kvalitet på enkelte fagområder og kan måle seg regionalt på andre. Dette målet bør koples til Norges implementering av Bolognaprosessens eksterne dimensjon.

• Les hele rapporten