Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Iran, menneskerettigheter og dødsstraff

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har svart på et spørsmål fra stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H)om Iran, menneskerettigheter og dødsstraff.

Skriftlig spørsmål nr. 1348 (2009-2010)

Fra stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H) til utenriksministeren:
Iran har en utbredt bruk av dødsstraff. Det er bare kort tid siden landet henrettet fem dissidenter, av disse var fire kurdere. Vedlagt er en liste på 16 kurdere som alle sitter i iranske fengsler med en dødsdom hengende over seg. Hva vil utenriksministeren gjøre for å øke det internasjonale presset mot Iran slik at dødsdommene ikke blir gjennomført?

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Jeg deler din bekymring for den stadige forverrede menneskerettssituasjonen i Iran. Norge har gjentatte ganger tatt opp spørsmålet om dødsstraff med iranske myndigheter, både direkte gjennom bilaterale kanaler og internasjonalt. Senest 8. juni i år uttrykte Norge dyp bekymring i FNs menneskerettighetsråd og henstilte til Iran å samarbeide med rådets spesialprosedyrer, inkluderte spesialrepresentanten for utenomrettslige, summariske og vilkårlige henrettelser. Samme budskap ble fremført under rådets hovedsesjon i mars i år. Norge bidro dessuten aktivt til utformingen av resolusjonen vedtatt i FNs generalforsamling i november 2009 hvor den uholdbare menneskerettighetssituasjonen i Iran ble kritisert i klare ordlag.

Norge ser med bekymring på situasjonen for kurdere som sitter arrestert i Iran og som har blitt dømt til døden. Regjeringen fordømte henrettelsen av fem kurdere i Iran 9. mai, og Norge sluttet seg til EUs fordømmelse samme dag. Jeg tok opp vår bekymring for de dødsdømte kurderne i en telefonsamtale med utenriksminister Mottaki 9. juni og saken ble også tatt opp med den iranske ambassadøren til Norge. Henrettelsene var i strid med grunnleggende nasjonale og internasjonale rettssikkerhetsprinsipper som Iran har forpliktet seg til å følge, og sakene til de fem var preget av utstrakt bruk av tortur, langvarig isolasjon og summariske rettssaker. De mangelfulle rettsprosessene bidrar dessuten til uforutsigbarhet og frykt i Irans befolkning.

Norge tar jevnlig opp situasjonen for fengslede kurdere i samtaler med representanter for den iranske ambassaden i Oslo. Det samme gjøres i samtaler mellom vår ambassade i Teheran og iransk UD. UD hadde møte med en gruppe iranske kurdere i Norge i fjor om Khavaran-saken, fengslede og drepte kurdere i Iran, og deres bekymringer ble videreformidlet til vår ambassade i Teheran. Vår ambassade i Teheran er en aktiv pådriver i et lokalt nettverk av likesinnede land som fokuserer på menneskerettigheter i Iran. For å samle støtte blant andre land til å øke fokuset på dødsdømte kurdiske fanger, vil ambassaden ta opp situasjonen til de navngitte personene som er nevnt i ditt brev i dette nettverket. 

Iran har ratifisert FNs barnekonvensjon av 1989 og FNs internasjonale konvensjon for sivile og politiske rettigheter av 1966 (ICCPR). Disse konvensjonene forbyr ikke dødsstraff, men etter disse konvensjonene har Iran forpliktet seg til å ikke henrette personer som var mindreårige da den straffbare handlingen fant sted, gravide og psykisk utviklingshemmede. Det er også forbudt å henrette ved særlig brutale metoder. Videre gjelder krav om visse rettssikkerhetsgarantier i rettergangen. Iran er det land i verden som henretter flest mennesker i forhold til folketallet, og henrettelsene omfatter kriminelle så vel som demonstranter og andre politisk aktive, samt dem som omtales som ”fiender av Gud”.

Til toppen