Statssekretær Anne Stenhammer

Verden i klasserommet - om Nord/Sør - undervisning i videregående skole

Hotell Quality Mastemyr,
20. mars 2006

Talepunkter til Vennskap Nord/Sør konferansen om Regjeringens utviklingspolitikk og den globale skolen.

• Tusen takk for invitasjonen - Litt om meg selv.
• Det er viktig at den politiske ledelse møter opplærings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner.
• Skal vi lykkes med en framtidsretta og folkenær utenriks- og utviklingspolitikk må vi bla jobbe med bevisstgjøring og kunnskaps - og kompetanseutvikling på alle nivå i utdanningssystemet vårt, og i tillegg delta i den allmenne debatt.
• Det er et privilegium å få jobbe med utviklingssaker i Norge. Arbeidet har en brei folkelig oppslutning, og stor oppslutning i og fra Stortinget.
• Den rødgrønne-regjeringen har som grunnlagsdokument Soria Moria erklæringen.
• Innledningsvis i erklæringa sier vi:
• ”Regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt”.
• Dette er det overordna budskapet.
• Regjeringen vil arbeide for at en mer demokratisk verdensorden skal være FN-ledet.
• Tusenårsmålenes plass er krystallklar. De er ambisiøse, og gir oss store utfordringer som betyr at vi må skaffe oss nettverk - globale partnerskap for å mestre.
• Vi mener at å sikre alle muligheten til økonomisk utvikling, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling er verdenssamfunnets største utfordring.
• Næringsutvikling og en rettferdig fordeling av en økonomisk vekst er viktig dersom vi skal klare å bekjempe fattigdommen i verden. Dette er en hovedoppgave for regjeringen, og et satsingsområde.
• For å sikre de nødvendige ressurser til dette utviklingssamarbeidet skal Norge avsette i budsjettet én prosent av BNI. En slik opptrappingsplan er under utarbeidelse og skal være gjennomført innen 2010. Vi vil presse på for å få andre giverlang til å gi mer. Rett og slett holde løftet de har gitt ovenfor verdens fattige.
• Jeg bruker begrepet ”Utviklingssamarbeid” - for i vårt forhold til våre partnere er ønske om et samarbeid viktig.

(Tusenårsmålene - globalt partnerskap)

• I denne forsamlingen er det kanskje ikke nødvendig å minne om det åpenbare og om det forstemmende. Men vi har altså en verden der mer enn en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. I dag er dette den største utfordringen for verden og for oss alle. Vi må trekke i lag - lokalt, nasjonalt og globalt ­- skal vi makte å få bukt med denne uverdige situasjonen.
• Internasjonalt må vi styrke samarbeidet og få til endring i politiske og økonomiske strukturer. Derfor vedtok statslederne for FNs medlemsland i 2000 en erklæring om å halvere verdens fattigdom innen år 2015. Erklæringen er operativt oppsummert i åtte målsettinger - de såkalte tusenårsmålene.
• Tusenårsmålene inviterer til et globalt krafttak for å skape en bedre verden. Tusenårsmålene er viktige fordi:
• • Det er første gang alle verdens ledere har blitt enige om en felles plan for hvordan man skal bekjempe fattigdom.
  • Det er første gang verden har satt seg mål som er målbare og tidsavgrenset.
  • Målene synliggjør at vi er i samme båt- det stilles krav både til rike og fattige land.

(Ansvarsfordeling )

• Utviklingslandene har selv hovedansvaret for å nå de fleste av tusenårsmålene. Når det gjelder målsettinger knyttet til miljø, barnedødelighet, mødredødelighet, feilernæring, utdanning, likestilling, hiv og aids er saken klar. Den jobben må utviklingslandene stort sett stå for selv. Norge og andre giverland skal bidra finansielt og med kompetanse. Men - vi kan kun være støttespillere. Verden kan kun lykkes med å skape utvikling, dersom ansvaret forankres i utviklingslandene selv. Derfor er syv av åtte mål - de mest konkrete - utviklingslandenes eget ansvar.
• Men, når det gjelder tusenårsmål nummer åtte er ansvarsforholdet annerledes. Mål nummer åtte handler om globalt partnerskap for utvikling. Det er et mål som tar på alvor at politikken til rike land som Norge har store virkninger for fattige land. Våre lands politikk influerer direkte på fattige lands muligheter til å få bukt med fattigdommen. Endrede rammebetingelser må derfor til. FN oppsummerer Tusenårsmål nummer åtte slik:
• Det trengs et nytt partnerskap mellom rike og fattige land for at Tusenårsmålene skal kunne gjennomføres og bære frukter. Politiske endringer i rike land innenfor bistand, handel, gjeld, teknologioverføringer er avgjørende for at målene skal kunne oppnås. Fattige land kan ikke alene håndtere fattigdomsproblemene. De rike landene må bidra til et mer rettferdig handelssystem, finne løsninger på gjeldsproblematikken og gi mer bistand. De andre målene blir umulig å nå, hvis ikke de rike landene gjør noe med årsakene til den skjeve fordelingen av goder. Samtidig må de fattige landene bekjempe korrupsjon, gi fattige mennesker innflytelse i beslutningsprosesser og fremme demokrati og menneskerettigheter.
• Det kan høres ut som rått parti - utviklingslandene skal levere på syv mål - vi på ett. Men det er ikke småtterier vi har forpliktet oss til å gjennomføre. Målet synliggjør sammenhengen mellom handel og utvikling, mellom gjeld og utvikling, mellom nivået på bistanden og utvikling. Tusenårsmål åtte ligger til grunn for de øvrige syv. Kommer vi ikke i mål på nummer åtte - kan vi nesten skyte en hvit pil etter de første syv. Vi kan komme et godt stykke på vei, men full måloppnåelse er umulig uten det globale partnerskapet.
• Vi skal bidra og støtte opp under landenes egne planer, på deres premisser og være lydhøre overfor kultur, tradisjon og erfaringer.
• Dette betyr ikke at vi ikke skal tørre å markere tydelige standpunkt, og å uttrykke kritikk i ulike sammenhenger. Når vi jobber med utviklingspolitikk jobber vi med makt og inngripen i andre staters og institusjoners anliggende.
• Norge er et toneangivende bistandsland, men vi har ikke ressurser eller kompetanse til å dekke alle tema fullgodt. Vi kan ikke være gode på alt - overalt.
• Derfor skal vi satse på det vi er dyktige på. Der vi kan bidra så det monner. Der vi internasjonalt har fortrinn. Der våre samarbeidsland etterspør norsk kompetanse. Og her er det Norge i sin videste forstand vi tenker på. Her er det plass til alle gode krefter: norsk næringsliv, norske læresteder, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner - bare for å nevne noen. Her skal det være muligheter til å spille på lag.

• Hva ender vi så opp med? Fire områder peker seg særlig ut:
• • fred og forsoning
  • olje og energi
  • miljø
    og
  • kvinner og likestilling

• La meg ta de to siste som er denne regjeringens klare nye satsninger.

(Miljø)

• Forsvarlig forvaltning av miljø og naturressurser er igjen et høyprioritert område i utviklingspolitikken. Vi skal være en pådriver internasjonalt for at miljø- og utviklingsagendaen forenes i kampen mot fattigdom. En handlingsplan for miljø i bistanden skal legges fram i løpet av våren. Forvaltning av marine ressurser er et område der vi har betydelig kompetanse og fortrinn. Her kan Norge gi viktige bidrag i samarbeidet med utviklingsland.

(Kvinner og likestilling)

• Norge er et foregangsland når det gjelder kvinne- og likestillingsspørsmål. Det må vi utnytte bedre i utviklingssamarbeidet. Regjeringen lanserte 8. mars en norsk handlingsplan for iverksettelsen av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Vi vil ha flere kvinner i internasjonale fredsstyrker. Vi ønsker ikke bare å fokusere på de mange ofrene for krig som er kvinner, men også på den positive ressurs kvinner representerer.
• Vi vil også forsterke vår innsats for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, blant annet gjennom arbeidet mot kjønnslemlestelse. Vi skal få på plass klarere politisk prioriteringer og legge mer vekt på integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet. ( Ta et blikk for forsamlingen – tipper det er flest kvinner)
• Hvordan er det med likestillingen blant dere? Er det vanskelig å rekruttere menn til læreryrket, til å bry seg med globale spørsmål?
• eller er det vi – kvinner- som har mer eller mindre bevisste strategier som ekskluderer menn- tenk litt på det!
• Som sagt, vi ønsker god, åpen og bred dialog med alle allierte i kampen mot fattigdom. For god utviklingspolitikk dreier seg ikke bare om å endre Verdensbanken (for å være beskjeden!) og å trappe opp bistand. Det dreier seg om holdningsendring i et av de rikeste landene i verden, vårt eget land Norge. Her har dere en sentral oppgave, og derfor er jeg så glad for å være her i dag.
• Som sagt er det bred oppslutning om norsk utviklingssamarbeid. Vi har et godt grunnlag for å tørre å utfordre nordmenn i utviklingspolitikken.
• Vi er nødt til å tenke nytt om oss og dem. La meg ta et eksempel fra evalueringen av såkalt nord/ sør informasjon fra 2003.
• Utenriksdepartementet gjennomførte i 2003 en evaluering av norske organisasjoners opplysningsvirksomhet om internasjonale utviklingsspørsmål. Den viste at norske organisasjoners opplysningsvirksomhet har satt spor etter seg i befolkningen.
• Undersøkelsen var også en kritisk analyse av det informasjonsmateriellet som de norske frivillige organisasjonene produserte. Denne analysen viste at hovedtendensen er at de fattige i sør fremstilles som ofre, de lidende og hjelpetrengende. De norske organisasjonene er heltene, redningsmennene, de som kommer med løsningene og den faglige ekspertisen.
  Dette bildet er ikke et korrekt bilde av - for det første av våre samarbeidsland og dets folk - eller norsk utviklingspolitikk. Derfor trenger vi nye kreative informasjonstiltak og ny pedagogikk.
• I tillegg er informasjonsarbeidet preget av en utvikling hvor kunnskap om fattigdomsbekjempelse er knyttet til ulike "merkevarer". Det vil si at de norske organisasjonene som har det sterkeste mediemerket også er de som folk flest har kjennskap og tillitt til. Medieanalysen viste også at et generelt ukontroversielt budskap om norsk innsats mot fattigdom, får bredest dekning i mediene. Nordmenn som de gode hjelperne.
• De siste ti årene har altså vært merkevarebyggingens ti år. Greit. De neste ti årene - frem til 2015 -ER, og skal bli; ”FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling”. Det betyr ikke bare at flere barn og voksne skal på skolebenken i Asia og Afrika, det betyr også at nordmenn, ”de gode hjelperne”- også skal omskoleres.
• Informasjonsarbeidet knyttet til dette tiåret involverer både Miljøverndepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids - og integreringsdepartemenet, Barne - og likestillingsdepartementet og Utenriksdepartementet. Norge skal ”omskoleres” til å bidra til FNs tiår for en bærekraftig utvikling. Dette betyr satsning på at utdanningsinstitusjonenes læreplaner og læremateriell har en fremstilling av verdenshistorien som gir et faktisk bilde av denne, og globale tema om årsakene til verdens fattigdom.
• Til det trenger vi gode lærerkrefter. Kunnskapsrike og innovative lærerkrefter. Vår regjering ønsker ikke at fattigdom i verden skal være læren om Afrika eller Bangladesh. Et kontinent og ett land som har fått merkelappene fattig, håpløs, sult og korrupsjon.
• Læren om fattigdom handler om alle sider av vår hverdag. Vår hverdag er i dag global. Som dere vet kan det som står tegnet i en liten kristelig avis i Norge, skape store demonstrasjoner verden over. Skal vi komme fattigdommen til livs innen 2015, må vi også se på de store sammenhengene som handelsbarrierer og patentrettigheter på livsviktige medisiner.
• Hvordan skal globale spørsmål taes opp i skolen i dag? I alle fag er svaret. Det er i alle fall resultatet vi ønsker. Det finnes ikke fag som ikke har en global side i dag.
• Norge har gjennom Norad og FN-sambandet en rekke tiltak for lærerkrefter som ønsker en mer "global skole" til sin hjembygd. www.globalskole.no har informasjon tilrettelagt lærerplanen, lærere og ulike fag. www.globalis.no er et interaktivt verdensatlas med all viktig informasjon som er spesielt tilrettelagt for bruk i undervisningssammenheng. global.no har nyheter om fra norske frivillige organisasjoner og mange nyttige linker. Her kan dere også se om det er et seminar nær dere med inviterte fagfolk dere kan benytte dere av i undervisningen. Til slutt vil jeg nevne RORG samarbeidets nettside www.rorg.no. Rorgene er de norske frivillige organisasjonene som får informasjonsstøtte gjennom sine rammeavtaler med Norad.
• her finner du analyser og kritisk debatt;
• Altså;
• www.globalskole.no
• www.global.no
• www.globalis.no
• www.rorg.no
• Din skole kan også gjennom FN-Sambandet bli en INTIS skole. Det står for internasjonalisering i skolen og skal fremme engasjement og kunnskap om internasjonale spørsmål. Ett av tilbudene til INTIS skolene er Global Island som er et internettbasert spill der elevene spiller parlamentsmedlemmer fra ulike land. Landene presenterer ulike problemstillinger fra nord og sør. FN- sambandet administrerer spillet og har hatt deltakere fra ulike skoler i Norge såvel som skoler fra Sør- Afrika og Tanzania.
• I tillegg kommer skoleutvekslingsprogrammet til Vennskap Nord Sør, lærerkurs og lærerreiser som dere sikkert kjenner til. Disse tiltakene har satt spor i seg i norsk skolehistorie og i oppveksten til mange unge landet rundt. (Norad vil nevne mer om disse) Hovedprinsippet til skoleutvekslingsprogrammet er likeverd.
• Det er vanskelig over ressursgapet mellom ett av verdens rikeste land og mange av verdens fattigste land.. Får vi det til?
• Vi, de " gode hjelperne", er vi ekspertene som kommer for å hjelpe de fattige og trengende?
• Har den kritiske medieanalysen rett, så har vi et stykke igjen.
• Derfor må dere hjelpe oss. Vi vet at Vennskap Nord Sør jobber systematisk med å fremme likeverd mellom partnere i nord og sør. Vi må likevel tenke større og nytt..
• Hvordan skal samfunnspedagogikken bli global? Hvordan skal en naturlig samtale om fattigdom i neste generasjon handle mer om oss, om vår beskyttelse av egen rikdom, våre fortrinn i en global handel eller på et globalt arbeidsmarked og ikke et ensidig bilde av de lidende eller de korrupte i mange av våre samarbeidsland.
• Det er spesielt to faktorer jeg vil trekke frem her i dag. Det første er å se prosjekter innenfor egne fylkeskommuner i en sammenheng. Bruk lokale ressurser!
• Ta for eksempel Østfold eller Fredrikstad by. Det er sikkert noen fra Fredrikstad her i dag! Dere har utveksling med land i sør på utvikling av lokaldemokrati med støtte fra Kommunenes Sentral Forbund og Norad, dere har skoleutveksling gjennom Vennskap Nord Sør, utveksling gjennom fredskorpset og utveksling på kultursiden gjennom Vennskap Nord Sør. Fredrikstad har så vidt jeg har telt opp- utveksling med og vennskapsrelasjoner til- i alle fall; Malawi, Zimbabwe, Cuba, Kina og Guatemala. I tillegg er Institutt for Journalistikk en aktiv og kompetent faglig ressurs i forhold til journalistikkens rolle i fred og utviklingsprosesser.
• Betyr det da at spesielt videregående skoler i Fredrikstad er spesielt kompetente på å integrere globale spørsmål i undervisningen? Har Fredrikstads elever spesiell global kompetanse? Noen har selvfølgelig det, men vi er ennå ikke kommet langt nok til å utnytte de ressursene vi har innen høyere utdanningsinstitusjoner i Norge i den videregående skole. Vi er flinke til å undervise i hvert vårt klasserom, men skal vi nå ut til flere trenger vi at lærerne, entusiastene og pedagogene når ut til flere. Jeg pleier å si at det handler om også nå ut til andre enn potensielle SV velgere..
• Det bringer meg til pedagogikk for de rike, - prosjektet som jeg ser skal presenteres seinere her i dag. De har tatt nettopp denne utfordringen med å snu blikket fra det lidende sør til et blikk på vårt eget forbruksmønster og hva det gjør med oss som mennesker og utviklingslandenes mulighet til å løse egne fattigdoms problemer. Det er utgangspunktet.
• I tillegg har prosjektet som ambisjon å være innovativt. De vil bruke nye formidlingskanaler og ny dramaturgi på sine prosjekter. Husk at dere lærere har framtidas formidlere hos dere. I hovedsak unge mennesker som kan nye former for kommunikasjon, drama og debatt. Og de kan snu trenden med levesett som sikrer en mer bærekraftig utvikling.
• For å nå frem til fler må vi ta medielogikkens føringer på alvor. Det er mediene som etter skolen har størst gjennomslag som formidlere av kunnskap. Utfordringen for dere er å finne måter å beherske medeielogikken, og undervise måter å bruke mediene på – bruke mediene til å formidle ny kunnskap om vår egen livsstil/atferd, og dens konsekvens for oss selv og verdens fattige. Det er en krevende men ikke en umulig oppgave.
• Et annet trekk ved medieundersøkelsen fra 2003, var at kritiske budskap som utfordret etablerte sannheter - fikk stor gjennomslagskraft. Det å utfordre etablerte sannheter er nettopp det vi ønsker med global informasjon i skolen.
• Utviklingssamarbeid og arbeid med fred og forsoning er ikke et eget fag- det er et aspekt ved alle fag.
• Jeg håper dere vil være våre allierte i kampen mot missforståelsen om at fattigdommen kun skapes i sør.
• Jeg håper dere vil være våre allierte om å skape en ny global norsk skole.
• Jeg håper dere vil være våre allierte i å gjøre "FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling" til en suksess.

• Lykke til og takk for innsatsen så langt!