Regjeringens satsing på næringsutvikling i sør

Innledning:

• Næringslivets bistandskonferanse feirer 15 års jubileum i år. Aldri har interessen vært større i form av antall påmeldte.  Da norsk næringslivsbistand i all hovedsak ble avbundet for noen år siden, spådde kritikerne at det også ville være slutten på utviklingsinteressen i norsk næringsliv.  De tok feil.  Samspill og samarbeidsmulighetene mellom næringsliv og det offentlige virkemiddelapparatet er mange.  Faglig og strategisk samarbeid med næringslivet og bruk av norsk kompetansen gjør at norsk næringsliv nå har mange muligheter til å engasjere seg i et aktivt utviklingssamarbeid.
• Spesielt glad for Kronprinsens engasjement for utviklingssamarbeid og næringsutvikling spesielt.  Trenger alle gode krefter. En stor ære å ha  Mosambiks president, Armando Guebuza, som en aktiv deltaker på konferansen.  (i sitt følge har han med seg Mosambiks energiminister, fiskeriminister og turistminister).  Presidenten og hans statsråder ønsker en aktiv dialog med norsk næringsliv om muligheten for økte norske investeringer og etableringer, samt økt handel mellom Norge og Mosambik.  Besøket markerer at næringsutvikling og handel er en del av et større utenrikspolitisk samarbeid. 
• Utviklingssamarbeid og utenrikspolitikk henger sammen.   Våre samarbeidsland ønsker ikke primært bistand, men muligheten til utvikling av eget næringsliv og mulighet til å selge varene som de produserer på det internasjonale market.  Økonomisk aktivitet og verdiskapning, inkludert økt handel, en forutsetning for å nå hovedmålet i FNs Tusenårserklæring, nemlig å nå halvere andelen av mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015.
• De store linjer: For første gang i verdens historie er det nå en mulighet til å fjerne fattigdommen. Forutsetter mobilisering av alle gode krefter.  I Asia går det raskt framover.  En positiv utviklingsprosess i mange asiatiske land har brakt flere mennesker ut av fattigdommen enn noensinne før.  Afrika henger fortsatt etter, men også her er det framgang.  Land som Sør-Afrika, Botswana og nettopp Mosambik opplever en god økonomisk utvikling.
• Vi må lære av den positive utviklingsprosessen i Asia.  Landene med rask økonomisk utvikling har en rimelig velfungerende stat, en åpen,  markedsbasert økonomi.  De har satset på utdanning og lagt grunnlag for fattigdomsbekjempelse. Helheten av en langsiktig politikk fører til fattigdomsbekjempelse.
• Må sette krav til helhet i egen utviklingspolitikk. Utviklingspolitikk som styrker stabile og gode rammevilkår  bidrar til et nødvendig grunnlag for økonomisk utvikling.  Betydning av en sterk og velfungerende stat som fundament for økonomisk vekst og utvikling.  Staten som regulator og som tilrettelegger.  Utdanning og helse også sentralt i denne helheten. 
• Viktig at norsk politikk og næringsliv trekker i samme retning.  Derfor etablering av et eget offentlig utvalg i desember, utviklingsutvalget, for å se på konsekvenser av norsk politikk overfor utviklingslandene i sin fulle bredde, inkludert handel, samferdsel, energi og landbruk.  Bedt utvalget komme med svakheter og inkonsistent norsk politikk og forslag til forbedringer.   Målsetningen er å  skape en bedre helhet i norsk politikk for mer effektiv fattigdomsbekjempelse.

Tilnærminger til økonomisk utvikling:

• To grunnleggende tilnærminger til økt økonomisk utvikling: Øke innsatsen for å skape gode rammebetingelser og infrastruktur som legger til rette for økonomisk vekst og sosial utvikling.  Dernest stimulere til økte investeringer  og mer handel i fattige utviklingsland. 
• Nødvendig med alle type aktører, både offentlige og private, offisiell bistand og multilateralt samarbeid og privat sektor.  Norsk næringsliv er en sentral partner i utviklingssamarbeidet for denne Regjeringen.  Politisk ledelse på utviklingssiden setter av mye tid for kontakt og diskusjon med næringslivet.   Ønsker et strategisk partnerskap med næringslivet.

Status på de sakene som ble lovet gjennomført på siste bistandskonferanse:

Lovte en rekke saker som skulle gjennomføres.  Status er som følger:

• Vi opprettet forrige mandag et nytt ”Veiledningskontor for næringsutvikling i sør” som skal gi informasjon, rådgiving og veiledning til bedrifter som har et konkret prosjekt eller en ide de ønsker å utprøve i en utviklingssammenheng.  Det nye kontoret ledes av Erik Strømsø som har lang erfaring fra norsk næringsliv.  Vi har gitt beskjed om at vi ønsker en ubyråkratisk og direkte tilnærming til bedrifters behov for denne typen informasjon om støttemuligheter og idéer for samarbeid med partnere i utviklingsland.  Det nye veiledningskontoret er et samarbeidsprosjekt mellom Norfund og Norad og er lokalisert i Norad.  Erik vil presentere tjenesten her i dag.
• Jeg lovte også å rasjonalisere og strømlinjeforme Norads globale søknadsbaserte ordninger for næringsutvikling, slik at de framstår som lettere tilgjengelig og mer effektive.  Norad er i gang med en slik rasjonalisering. En ny presentasjon av ordningene er lagt ut på Norads nettsider i forbindelse med åpningen av Veiledningskontoret.  Dette er et arbeid som vil bli drevet videre i  samarbeid med Norad og med ytterligere forenklinger som mål
• Jeg lovte å etablere et særskilt og ”mykere ” lånevindu i Norfund med større risikotaking for direkte investeringer i de minst utviklede land (MUL).  Dette ble etablert i høst.  (Den nye låneordningen vil gi Norfund større mulighet til å gi lån og å gå inn som medinvestor i mindre næringsprosjekter i de fattigste landene.  Låneordningen vil bli sett i sammenheng med ideer og forslag som framkommer i kontakten mellom det nyetablerte veiledningskontoret og norske bedrifter).
• Jeg lovte å ha en gjennomgang av NIS-programmet i utvalgte land og vurdere pilotfasen som satsingen har vært inne i.  Dette er gjort med en høring og tilbakemelding fra ambassadene som har vært engasjert i NIS-pilotfasen. Vi ønsker å utvide satsingen på næringsutvikling og handel til å omfatte alle samarbeidsland der det er relevant og tilpasset ønske fra mottakerne. Dette er en utvidelse av NIS-konseptet og en bredere satsing på flere land og flere tema.  Foreløpig definert fire tematiske områder som prioriterte og innenfor alle disse områdene har vi allerede igangsatt arbeidsgrupper som skal komme med forslag til strategiske plattformer for satsingene.  De fire områdene er;

1) Energi (olje/gass og fornybar energi),

2) Mikro/mesofinans – utvikling av et norsk vindu med private norske aktører engasjert,

3) Fisk både for å styrke landenes forvaltningskompetanse og kapasitet og  fremme av det mer kommersielle samarbeidet mellom norske aktører og samarbeidsland

4)  Kvinner og økonomisk utvikling der vi koordinerer en norsk satsing med vårt store engasjement og finansiering av et norsk program om kvinner og entreprenørskap i regi av Verdensbanken.  Et første møte med NHO og HSH har allerede blitt holdt om dette. 

Jeg vil komme nærmere tilbake med mer informasjon om disse satsingene når jeg svarer konkret på Finn Bergesens spørsmål.   Men i bunn for alle disse satsingene ligger et ønske om en aktiv dialog med næringslivet.  Vil etablere referansegrupper med næringslivsaktører for utvikling av prioriteringene innenfor satsingene.  Ønsker at det kommersielle samarbeidet skal vurderes og synliggjøres i satsingene.

• Et annen gledelig nyhet som heller ikke var blant mine løfter på forrige konferanse, er at match making programmet, finansiert ved Norads midler og administrert av Innovasjon Norge, i løpet av et par måneder vil bli utvidet til også å omfatte Vietnam.  Dette vil bli et mer tematisk program med fokus på energi, maritim sektor (inkludert fisk), handel og miljø.

  Spørsmålene fra NHOs administrerende direktør:

1.   Statsbudsjettet og mer konkret om prioriteringen av næringsutvikling og handel, samt hvilken betydning jeg mener at privat sektor bør ha i kampen mot fattigdom?

Svar: De 5 innsatsområdene i budsjettet som er godt styresett, fred og forsoning, kvinner, miljø og energi er Regjeringens satsningsforslag, forankret i Soria Moria erklæringen. 

Skal de politiske prioriteringene ha betydning, forutsettes det at disse områdene får en budsjettmessig økning og blir mer synlige i norsk utviklingspolitikk. Regjeringens satsingsforslag og de nye prioriterte samarbeidsområdene i den næringslivsstrategien som er under utvikling er sammenfallende når det gjelder energi og kvinner.  Næringsutvikling og handel er sentrale tversgående tema i miljø og godt styresett. Man må  ikke se seg blind på de heller begrensede postene til søknadsbaserte ordninger for næringslivet.  Se mulighet for samarbeid innenfor helheten av utviklingssamarbeidet.  UD, Norad og Norfund må bli flinkere til å se en rolle for næringslivsaktører innenfor det prioriterte utviklingssamarbeidet.

Til det andre spørsmålet om betydningen av privat sektor i kampen mot fattigdom: Gjentar: Privat sektor har en helt sentral plass i kampen mot fattigdom.  

Vi kommer veldig snart i den situasjonen at fortjenesten norske selskaper har i land som Angola, Nigeria eller Bangladesh overstiger den norske bistanden til landene.  Det er ikke i seg selv galt.  Næringslivets merverdi er å være kommersielle, skape verdier og tjene penger.  Men det stiller oss overfor utfordringer.

Må sikre at betydelige andeler av denne fortjenesten kan reinvesteres i landet.  Må også sikre at norsk næringsliv ikke bare ser på profitten eller bunnlinjen.  Et moderne næringsliv må også ha et anstendig forhold til fagforeninger, akseptere faglige rettigheter, ha alminnelig akseptable miljøstandarder, ha et godt forhold til myndigheter og lokalsamfunn og være villig til å reinvestere når man har store fortjenester.  I en slik sammenheng ønsker jeg norsk næringsliv som strategiske partnere i kampen mot fattigdom.

 

2. Entreprenører.  Spørsmål om hva jeg rent konkret vil gjøre for å styrke lokale entreprenører som bidrar til innovasjon og verdiskapning, og hvordan norske aktører kan spille en viktigere rolle på dette feltet.

Svar: Enig i analysen som bakgrunn for spørsmålet: Nemlig betydningen av å fremme entreprenørskap som bidrar til verdiskapning og innovasjon.  Fremme av entreprenørskap sentralt innenfor alle de fire satsingsområdene i den nye næringslivsstrategien som er under utvikling. 

Spesielt framheve satsingen på å mikro/mesofinans som i stor grad er inspirert av fjorårets fredsprisvinner Mohammad Yunus sitt engasjement for mikrofinansiering og støtte til kvinnelige entreprenører.  En ny norsk satsing på dette området vil spesielt fremme kvinnelig entreprenørskap og være i tråd med Regjeringens overordnede satsing på likestilling og synliggjøring av kvinner i utviklingssamarbeidet. 

Når det gjelder norske aktørers bidrag innenfor dette og andre områder: Opptatt av å bruke norsk kompetanse, uansett om det finnes hos private eller offentlige aktører, om denne har en merverdi og er på internasjonalt nivå. 

Er kjent med programmet ”Ungt Entreprenørskap” som har vært veldig vellykket.  Vil ha en kontakt med dette for å se hvordan vi kan lære av disse erfaringene.  Er kjent med at det allerede har vært møte med min statssekretær og NHO og HSH for å konkretisere hvordan vi felles kan jobbe med kvinner og entreprenørskap.  NHOs erfaringer fra samarbeidet med søsterorganisasjonen Neca i Nigeria er interessant og meget vellykket, og kan være ne modell for en videre satsing i andre land.  (Kvinnelige entreprenører har på eget initiativ dannet en egen kvinnereorganisasjonen innenfor arbeidsgiverorganisasjon.  Kompetanseheving og tilgang på banklån har vært kjernen i samarbeidet.  HSH har også interessante opplæringsprogram for kvinnelige entreprenører med sikte på å fremme lokal produksjon og handel.)

Fremme av kvinnelig entrepenørskap vil være det mest sentrale tema i referansegruppen som opprettes for å utvikle politikk og satsningsområder i forhold til kvinner og økonomisk utvikling og til vårt engasjement på samme tema i Verdensbanken.

3. Handel. Spørsmålet om norsk toll og landbrukspolitikk, samt Regjeringens politikk for å sikre MUL/lavinnteksland bedre markedsadgang til Norge, samt våre planer for handelsrettet bistand.

Svar: Viktig å opprettholde et levedyktig norsk landbruk av hensyn til blant annet bosetting i distriktene.  Den norske landbruksproduksjonen vil ikke kunne overleve uten en tilfredstillende beskyttelse mot import.  Både den nåværende regjeringen og den forrige regjering har derfor hatt som en hovedprioritering i de pågående WTO-forhandlingene at vi må sikre en løsning som gjør det mulig å opprettholde et levedyktig landbruk. 

Samtidig villige til å gjennomføre reformer av landbrukspolitikken, særlig med sikte på å gi utviklingslandene bedre muligheter for handel med sine landbruksvarer.  Følgelig sagt oss villige til å fjerne alle eksportsubsidier og til å foreta betydelige reduksjoner i tollsatser og internstøtte som del av en balansert sluttpakke fra Doha-runden. 

Sluttet oss til enigheten i Hong Kong om å gi toll- og kvotefri markedsadgang for 97 prosent av alle varer fra alle de minst utviklede land (MUL).  Som kjent har vi selv forlengst innført toll- og kvotefri markedsadgang for 100 prosent av alle varer fra alle MUL.  Norge har også hatt en betydelig vekst i importen av landbruksvarer de senere år. Importerer nå omtrent halvparten av de matvarene vi konsumerer.

Men en forsvinnende liten del av importen kommer fra fattige land.  Må dessverre fastlå at ”null-toll” ikke er tiltrekkelig for å øke de fattigste landenes eksport.  Det kreves kompetanse og kapasitet til å produsere og eksportere varer som lar seg selge på kjøpedyktige markeder.  (Det instrument vi har for å gi utviklingslandene bedre markedsadgang til Norge enn i-landene kalles som kjent GSP - Generalized System of Preferences.  Det er innenfor GSP-ordningen at vi har gitt MUL-landene toll- og kvotefri markedsadgang mens øvrige utviklingsland har mer begrensede GSP-preferanser.  )

Utenriksministeren, som har ansvar for GSP-ordningen som del av sitt ansvar for handelspolitikken, har nedsatt en arbeidsgruppe for å foreslå forbedringer og betydelige forenklinger i GSP-ordningen.  Arbeidsgruppen består av representanter for fem departementer og to direktorater.  Et av de mest aktuelle spørsmålene er om andre lavinntektsland enn MUL skal få bedre markedsadgang til Norge.

Siste del av ditt første spørsmål, nemlig "grupperingen av utviklingsland":  Det er ikke uproblematisk å gi fordeler til noen land og ikke til andre land, - de landene som ikke får fordeler vil neppe like det.  WTO er etablert for å tilstrebe størst mulig grad av likebehandling på handelsområdet, men gir like fullt hjemmel for mer fordelaktig behandling av utviklingland.  Forutsetningen er at forskjellsbehandlingen skjer på grunnlag av objektive kriterier, og denne forutsetningen må vi ta alvorlig. 

Regjeringen har til hensikt å se grundig på hvordan vi kan bistå de fattigste landene bedre til å eksportere varer og tjenester.  Er i gang med et arbeid med å utarbeide en handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid.  Handlingsplanen vil foreligge i løpet av våren slik at vi kan ta hensyn til denne i arbeidet med budsjettet for 2008.  Planen vil bygge på en systematisk gjennomgang av ulike temaer som standarder, kvalitetskrev, mattrygghet og toll.  

4. Globaliseringen Energi-klima. Spørsmål om partnerskap med privat sektor for å sette inn ressurser på å løse miljøproblemene, samt planer for artbeidet med energisparing og alternative energikilder, samt spørsmål om ”brain drain” fra utviklingsland.

Svar:   I den internasjonale utviklingsdebatten har det blitt en økende erkjennesle av betydningen av tilgang til ren energi som en viktig og nødvendig forutsetning for fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst.   Klimapanelets rapport som ble lagt fram tidligere i denne måneden, har på en ubehagelig måte minnet oss om at Norge må ta noen helt sentrale grep for å opprettholde og styrke vårt omdømme som energi nasjon. Vår økonomiske utvikling er tuftet på utnyttelsen av våre vannkraftressurser, og Norge har vært og er fortsatt i verdenstoppen når det gjelder kompetanse på utnyttelsen av denne fornybare ressursen.

Norge er også gjennom utviklingen av våre olje og gass ressurser, en miljøsynder med store utslipp av CO2. Utvikling av teknologi som på en effektiv måte kan redusere utslippene, er derfor være en topp prioritert oppgave. Et samarbeid med store og voksende utslippsland som Kina og India med sikte på å bidra til renere teknologi er under etablering.

Vi må i utviklingen av en helhetlig norsk politikk på energifeltet, både ta vårt ansvar som en stor oljeprodusent og et ansvar for å se samspillet mellom de fattiges lands behov og de muligheter vi som en rik nasjon kan bidra med.

Vi har i arbeidet med oppfølgingen av kraftinitiativet som ble tatt i fjor, sett at vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Miljøhandlingsplanen som ble lagt fram av Regjeringen i fjor sommer, identifiserte tilgang på ren energi og klimaendringer som en prioritert oppgave. Vi har videre lagt ytterligere vekt på at tilgang av elektrisitet er kanskje den viktigste forutsetning for utvikling av næringslivet i våre samarbeidsland. Utvikling av energisektoren vil derfor være et av våre sterkeste kort i arbeidet for økonomisk vekst i landene i sør.

Er i ferd med å få en struktur og innhold i en styrket satsning på energi ved det vi vil kalle ”Initiativ for ren energi i utviklingssamarbeidet”. Regjeringen har identifisert energi inklusiv olje som en av de 5 prioriterte områdene i utviklingssamarbeidet og bevilget 270 mill. ekstra til denne sektoren i 2007.

Når det gjelder det siste spørsmålet om såkalt ”brain drain” har vi startet et eget migrasjonsprosjekt som skal vurdere sentrale problemstillinger rundt migrasjon.  Fleire av våre samarbeidland har innvandrergrupper i Norge.  Ressurs for oss – og for opprinnelseslandet.  Synliggjort da jordskjelvet rammet Pakistan i fjor haust.  Pakistanske grupper i Norge i bresjen for hjeleparbeidet, og samlet inn betydelige ressurser.  Legge til rette for at samarbeidsland kan trekke på sine innvandrergrupper i Norge. Holder på å se på hvordan vi bedre kan utnytte kompetansen innvandrergruppene har i utviklingssamarbeidet.  Også oppmuntre til at overføring av penger fra innvandrergrupper i Norge kan komme helheten til gode i hjemlandene. 

5. Bedriftenes samfunnsansvar. Spørsmålet går primært på hvordan anbudsprosesser følges opp for å fremme tranparens og anti-korrupsjon.

Svar:  Meget positivt samarbeid med norske bedrifter og NHO spesielt i forhold til CSR.   Hensikt å sette ytterligere søkelys på dette samarbeidet med at vi arrngerer en større CSR-konferanse i mars.  Skjedd en revolusjon de siste ti årene når det gjelder næringslivets forhold til bekjempelse av korrupsjon og innenfor miljøområdet spesielt. 

Ved avbinding av norsk bistand, større fokus på internasjonale anbudsprosesser både i forhold til antikorrupsjon og transparens.  Vi har en kontinuerlig dialog med FN og Verdensbanken/de regionale bankene i forhold til kvalitetssikring av anbudsprosessene.  Ambassadene har også ansvaret for å følge vertslandets innkjøps- og anbudsprosesser for å sikre transparens der norske midler er involvert.  

• Avslutning.

Situasjonen i de fattigste utviklingslandene i dag er ikke så forskjellig fra den var i Norge på 50-tallet.  Einar Gerhardsen har fortsatt rett:  Først må verdiene skapes før de kan deles.  Derfor er et lønnsomt næringsliv en forutsetning for nasjonsbygging og nedbygging av bistandsavhengigheten.  Et bærekraftig og robust næringsliv – eneste måten å skape det økonomiske fundamentet til å bli herre i eget hus, redusere fattigdom og legge grunnlag for en bærekraftig offentlig sektor.