Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Norges kontinentalsokkel i nord

Framleggelse av anbefaling fra Kontinentalsokkelkommisjonen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Møte med norske medier, Oslo 15. april 2009

Utenriksminister Støre holdt dette innlegget under et møte om framleggelsen av den endelige anbefalingen fra Kontinentalsokkelkommisjonen.

Utenriksministerens grunnlag for sitt innlegg.
Sjekkes mot framføringen (webopptak). 

  • Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser har nå vedtatt sin endelige anbefaling om yttergrensene for norsk kontinentalsokkel i nordområdene, nærmere bestemt for sokkelen i Barentshavet, Norskehavet og Polhavet.
  • Norge er dermed den første kyststaten rundt Polhavet som har fullført kartleggingen av kontinentalsokkelen og prosedyrene for Kontinentalsokkelkommisjonen i dette området.
  • Vi er meget tilfreds med Kommisjonens anbefalinger, som i det alt vesentlige gir tilslutning til resultatene fra det omfattende arbeid som er lagt ned fra norsk side.
  • Anbefalingen legger grunnlaget for at vi kan fastsette yttergrenser for sokkelen i nordområdene. Dette betyr at størrelsen på den del av havbunnen i nordområdene hvor Norge har enerett til ressursene – og samtidig ansvar for forvaltningen av disse – nå blir endelig avklart. Dette gir ikke Norge nye havområder, men fastlegger nøyaktig den ytre grensen for norsk kontinentalsokkel i samsvar med Havrettskonvensjonens regler.
  • For ressursutvinning utenfor 200 nautiske mil gjelder forøvrig en egen produksjonsavgift hovedsakelig til fordel for utviklingslandene. Uten sokkel utenfor 200 nautiske mil, vil ikke en slik avgift bli utløst.
  • Jeg kan her vise dere to kart, som viser henholdsvis dybdeforholdene i nordområdene, og den juridiske kontinentalsokkelen – altså på den ene siden den fysiske, og på den andre siden den juridiske virkeligheten.
  • Som dere ser er det nærmest ”langgrunt” i de lyseste områdene. De tre aktuelle områdene er Smutthavet i Norskehavet (på engelsk ”Banana Hole”), Smutthullet i Barentshavet (på engelsk ”Loop Hole”) og Nansen-bassenget i Polhavet.
  • Anbefalingen fra Kommisjonen tilsvarer i all hovedsak vurderingene vi opprinnelig la til grunn i den norske dokumentasjonen og innebærer en bekreftelse på et norsk sokkelområde på omkring 235.000 kvadratkilometer utenfor 200 nautiske mil fra FastlandsNorge, Svalbard og Jan Mayen. Dette tilsvarer nesten tre fjerdedeler av Fastlands-Norges areal.
  • I forhold til vårt opprinnelige framlegg, er eneste justering av betydning knyttet til et område mellom Jan Mayen og Svalbard. Der ble yttergrensen flyttet noe østover, slik at omkring 13.500 kvadratkilometer sokkel som lå inne i vår opprinnelige dokumentasjon, ikke er omfattet av anbefalingen. Vi aksepterte fra norsk side Kommisjonens argumenter og justerte vår dokumentasjon i tråd med dette.
  • Foruten en liten ”trekant” som uansett vil ventelig bli færøysk sokkel, og en helt marginal justering av yttergrensen i Polhavet i vår favør, er Kommisjonens anbefalinger forøvrig fullt i tråd med vårt opprinnelige framlegg.    
  • Grunnlaget for anbefalingen er FNs havrettskonvensjon. Alle kyststater har etter denne konvensjonen automatisk kontinentalsokkel ut til 200 nautiske mil fra kysten. Dette er en såkalt sjablongregel, som mange stater har vært tjent med. En del andre stater, inkludert Norge, har imidlertid sokkel som strekker seg lenger ut enn dette. De må dokumentere sokkelens yttergrenser for Kommisjonen innen angitte frister. Dette er altså en regelstyrt prosess. Yttergrenser fastsatt på grunnlag av kommisjonens anbefalinger vil være endelige og bindende.
  • Russland leverte inn sin dokumentasjon i 2001, og til nå har over 20 andre stater levert inn dokumentasjon for Kommisjonen. Vi regner med at et stort antall land vil legge inn dokumentasjon i mai 2009.
  • Vi leverte inn vår dokumentasjon for nordområdene til Kommisjonen i 2006. Dette bygget på 10 år med datainnsamling og analyse. Kommisjonen har siden grundig vurdert dokumentasjonen. Det har vært avholdt en serie møter, også med norsk delegasjon, og omfattende tilleggsdokumentasjon har blitt lagt frem. Norske eksperter fra UD, Oljedirektoratet, Statens Kartverk og Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har samarbeidet under prosessen.
  • Anbefalingen berører ikke utestående spørsmål i tilknytning til delelinjer mellom Norge og nabostatene våre. Smutthullet i Barentshavet er gjenstand for avgrensningsdrøftelser med Russland. Anbefalingen avklarer hvor langt nordover en fremtidig delelinje må strekke seg.
  • I 2006 avklarte vi hvordan vi skal trekke fremtidige delelinjer sør i Smutthavet mellom Norge, Island og Færøyene.
  • Det er nå opp til Norge å fastsette yttergrensene for vår kontinentalsokkel i nordområdene. Vi vil gjennomføre anbefalingene i norsk rett.
  • For å oppsummere: En endelig fastsettelse av yttergrensene for norsk kontinentalsokkel skaper klare ansvarsforhold og forutsigbare rammevilkår for aktiviteten i nordområdene. Det trygger og bekrefter betydelige rettigheter og ansvar for Norge i de aktuelle havområdene. Det er resultatet av 15 års langsiktig og strategisk innsats, først og fremst fra Oljedirektoratet og UD. Vi har lagt vekt på å bidra til en effektiv gjennomføring av den internasjonale rettsorden for havområdene. Dette er også av betydning for mange andre land – ikke minst utviklingsland. Anbefalingen er altså en historisk begivenhet av stor betydning for Norge.