§ 10 Faste utvalg og komitéer

Videredelegering av myndighet fra formannskap og faste utvalg

Sak nr 96/769

Det ble stilt spørsmål om hvilken adgang kommunestyret har til å gi formannskapet og faste utvalg kompetanse til å videredelegere deler av sin kompetanse til utvalg.

Departementet uttalte at det gjennomgående systemet i kommuneloven er at myndighet kan delegeres dersom ikke det motsatte er presisert gjennom uttrykket "kommunestyret selv". Departementets oppfatning var at loven ikke inneholder noe forbud mot å tildele andre organer myndighet til å videredelegere. Det ble i denne sammenheng vist til kommunelovens § 10 nr 2, 2.setning som sier at faste utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

 

§ 10: Myndighet, delegasjon og omgjøringsadgang - riktig beslutningsnivå i kommunal forvaltning

Sak nr 98/1223

Departementet fikk spørsmål om delegasjon- og omgjøringsadgang for ulike kommunale organer.

Etter kommuneloven § 10 er det kommunestyret selv som oppretter faste utvalg, denne myndigheten kan ikke delegeres, og det er bare kommunestyret som kan fastsette området for disse utvalgenes virksomhet. Loven kan neppe antas å inneholde noe forbud mot at andre organer får adgang til å gi myndighet videre til utvalgene. Det kan for eksempel være praktisk for kommunestyret å gi formannskapet myndighet til å videredelegere avgjørelsesmyndighet til faste utvalg på enkelte nærmere avgrensede områder. Dersom utvalgene har fått delegert myndighet fra kommunestyret og utvalgene fatter vedtak innen sine virksomhetsområder, er det bare kommunestyret som kan omgjøre vedtakene. Er det derimot formannskapet som delegerer, må det kunne omgjøre utvalgenes vedtak i samme utstrekning som formannskapet kunne omgjort et vedtak det selv hadde truffet. Kommuneloven gir ikke noe holdepunkt for å hevde at formannskapet generelt er overordnet de faste utvalgene.

 

§ 10: spørsmål om komitemodell

Sak 12/2356

Henvendelsen ble besvart ved en gjennomgang av § 10

§ 10 nr 1: delegering av kommunalmyndighet til partsammensatt utvalg.

En kommune hadde nedsatt et Kontaktutvalg for landbruk som bestod av 6 medlemmer valgt av næringsorganisasjonene og 2 medlemmer valgt av formannskapet. Departementet kom til at dette ikke var i samsvar med kommunelovens regler om valg av faste utvlag. Kontaktutvalget kunne derfor ikke oppfattes som et fast utvalg i kommunelovens forstand.

 

§§ 10 og 10 a: Om val mellom ulike komitear for kommunestyret
Sak 07/2416

Departementet omtala skilnaden mellom komitemodellen etter kommunelova § 10 a og ad-hoc komitear etter § 10 nr. 5. Komitear etter kommunelova § 10 a er saksførebuande organ for kommunestyret som ikkje kan ha andre medlemer enn faste kommunestyrerepresentantar. I såkalla ad-hoc komitear etter § 10 nr. 5 kan andre enn kommunestyremedlemer delta, og dei kan og få avgjerdsmynde i einskildsaker.

 

§ 10 jf § 25 - er et forhandlingsutvalg et folkevalgt organ?

Sak nr 93/1858.

I reglementet for administrasjonsutvalget i en kommune var det bestemt at det skulle velges et "forhandlingsutvalg", og valget skulle gjøres av kommunestyret. Kommunestyret hadde valgt fire medlemmer til forhandlingsutvalget, tre politisk valgte medlemmer samt personalsjefen. Personalsjefen forberedte sakene for utvalget, som igjen forberedte og gjennomførte forhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene. Det ble stilt spørsmål om hvilken status et slikt organ har i forhold til kommuneloven.

Departementet uttalte at hvis kommunestyret velger et "forhandlingsutvalg" i administrasjonsutvalget, som skal forberede og gjennomføre forhandlingene med

arbeidstakerorganisasjonene, så legger departementet til grunn at dette er å anse som en komité. Det framgår av kommuneloven § 14 at det ikke er plikt til å ta i mot oppnevning til driftsstyrer og komitéer. Begrunnelsen er at det ofte dreier seg om byrdefulle verv uten direkte politisk karakter.

Når det gjaldt habilitetsspørsmålet ved behandlingen av saker i et forhandlingsutvalg, mente departementet at representanter fra ledelsen i administrasjonen ikke opptrer i utvalget i egenskap av ansatte, men som medlem av et folkevalgt organ. Inhabilitet for de ikke-politiske representantene i forhandlingsutvalget er dermed betinget av en konkret vurdering i den enkelte sak, i samsvar med de alminnelige habilitetsreglene i forvaltningsloven.