§ 10: Møte- og talerett for andre enn folkevalde representantar i faste utval etablert i medhald av kommunelova

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sak 99/3335

Departementet har fått fleire spørsmål om kommunelova er til hinder for at kommunestyret vedtek å gi møte- og talerett i folkevalde organ til ikkje-folkevalgte, til dømes tilsette i kommunen eller representantar for ungdomsråda.

Kommunelova fastset kven som har lovfesta møte- og talerett i kommunale nemnder. Lova seier ikkje noko om at eit kommunestyre kan bestemme om andre skal ha møte- og talerett i folkevalde nemnder. I forarbeida til lova uttaler kommunelovutvalet at ein bør ha færrast mogleg lovreglar som gir andre enn folkevalde lovfesta møterett i politiske organ. Men utvalet seier òg at det bør vere opp til organet sjølv, eventuelt eit overordna organ å avgjere om andre enn medlemene skal ha møterett. Departementet meiner difor at organet/kommunestyret sjølv må gje retningsliner for møte- og talerett for ikkje-folkevalde i folkevalde organ, og at kommunelova ikkje er til hinder for at nokon får ein slik rett.

Departementet minna likevel om at sjølv om kommunane vil stå fritt med omsyn til kven dei vil gi møte- og talerett, bør spørsmålet vurderast konkret i kvart tilfelle og drøftast ut i frå kva for ein funksjon vedkomande er tenkt å fylle. Kommunen bør mellom anna sjå på dei konsekvensane dette kan føre med seg for lokaldemokratiet. Dersom kommunen vil gi møte- og talerett til kommunalt tilsette, er det særleg viktig å ta omsyn til at det er administrasjonssjefen som er leiar for den samla kommunale administrasjon, jf. kommunelova § 23 nr. 1. Det er også administrasjonssjefen som etter kommunelova § 23 nr. 3 peikar ut den underordna som eventuelt skal representere administrasjonssjefen i folkevalde organ.