§ 19 Overgang fra parlamentarisk styreform til formannskapsmodell.

Spørsmål om overgang fra parlamentarisk styreform til formannskapsmodell - valg av ordfører/varaordfører - Tromsø kommune

Brevdato: 15.10.2015

Vi viser til e-post fra Fylkesmannen i Troms 12. oktober med spørsmål om valg av ordfører ved avvikling av parlamentarisk styreform.
Departementet tar ikke med dette konkret stilling til saken som henvendelsen dreier seg om. Vi vil likevel redegjøre for vår generelle forståelse av kommuneloven. Kommunene har et selvstendig ansvar for å anvende loven og et selvstendig ansvar for vedtakene som treffes.

Valg av ordfører for fire år

Kommuneloven § 9 nr. 1 første ledd regulerer valg av ordfører i kommuner med ordinær styringsmodell, dvs. formannskap og administrasjonssjef. Det følger av loven at ordfører velges for hele perioden.

Kommuneloven § 9 nr. 1 annet ledd gir særregler for valg av ordfører ved parlamentarisk styreform. Fordi det ikke er et formannskap, kan ordfører velges blant alle medlemmene i kommunestyret. I dette leddet står det ikke at ordfører velges for hele perioden. Annet ledd supplerer første ledd med de nødvendige tilleggsreglene ved parlamentarisk styreform. Regler i første ledd som ikke fravikes i annet ledd, gjelder også for parlamentarisk styreform, se også Bernts kommentarutgave 2014 side 73. Ordføreren velges dermed for fire år, og det er ikke aktuelt med nyvalg til ordfører fordi kommunen går over til formannskapsmodellen.

Når kan kommunestyret ta stilling til avvikling av parlamentarisk styreform?

Etter ordlyden stiller kommuneloven § 17 klare krav til rekkefølgen i de avgjørelsene kommunestyret skal ta i det konstituerende møtet. Styreformen er imidlertid avgjørende for hvem ordføreren kan velges blant. Det vil ikke gi mening å velge et formannskap og ordfører blant formannskapets medlemmer, dersom en senere i samme møte velger å innføre parlamentarisk styreform, se Bernts kommentarutgave 2014 side 137. Rekkefølgekravene i § 17 bør dermed ikke tolkes som helt absolutte. Hvis det er aktuelt å foreta endringer i styreform som får betydning for valgbarheten og etableringen av et organ, bør det tas stilling til styreformen først. Etter vår vurdering er det like nærliggende at kommunestyret tar stilling til å avvikle parlamentarisk styreform som å innføre det, før valget av ordfører og ev. formannskap.

Betydningen av når endringen i styreform skal ta til å gjelde

De samme krav til forslag og stemmetall gjelder for vedtak om å innføre som for å avvikle parlamentarisk styreform, jf. § 18 nr. 3 "etter reglene i denne paragraf". Det vil si at avvikling av parlamentarisk styringsform tidligst kan vedtas på det nyvalgte kommunestyrets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til.

Ved videreføring av parlamentarisk styreform velger kommunestyret et kommuneråd i det konstituerende møtet, jf. § 19 nr. 3. Det velges da ikke formannskap, jf. § 8 nr. 1. § 17 nr. 2 tredje punktum omtaler valgene i en bestemt rekkefølge: Formannskap, ordfører, varaordfører og kontrollutvalg. Begrunnelsen for denne rekkefølgen er at for å velge ordfører i formannskapsmodellen, må det først velges formannskap. Siden det i parlamentarisk styreform ikke velges formannskap, er det ingen nødvendig sammenheng mellom valgene som tilsier en bestemt rekkefølge. Kommunerådet kan dermed velges etter ordfører, varaordfører og kontrollutvalg.

Dersom parlamentarisk styreform skal avvikles og formannskapsmodellen tas i bruk fra og med det konstituerende møtet, må det velges formannskap og ordfører blant formannskapets medlemmer. Det velges da ikke nytt kommuneråd.

Et formannskap som er valgt, trer i funksjon fra det konstituerende møtet, jf. § 17 nr. 3. Bestemmelsen er til hinder for at det kan velges et formannskap som først skal tre i funksjon senere. Dersom det vedtas på det konstituerende møtet å avvikle parlamentarisk styreform på et senere tidspunkt, velges nytt kommuneråd og ordfører velges blant kommunestyrets medlemmer i det konstituerende møtet. Rådet tiltrer straks det er valgt, jf. § 19 nr. 3 tredje punktum. I et slikt tilfelle velges det ikke formannskap i det konstituerende møtet. Når tiden kommer for at formannskapsmodellen skal tas i bruk, må det velges formannskap. Dersom den sittende ordføreren da ikke velges til formannskapet, blir ordføreren ikke lenger valgbar til vervet og må fratre varig. Da skal det holdes nyvalg av ordfører, jf. § 9 nr. 2 andre ledd.

Kan ordfører sitte i kommunerådet?

Kravene til valgbarhet i § 14 nr. 1 gjelder for kommunerådet. Ordfører er ikke utelukket der.
Vervet som ordfører kan likevel ikke kombineres med verv som kommuneråd, jf. § 19 nr. 7 og Bernts kommentarutgave 2014 side 156-157. I funksjonsperioden i kommunerådet trer ordfører ut av kommunestyret og av ordførervervet. Det følger av § 9 nr. 2 at dersom ordføreren trer midlertidig ut av sitt verv, rykker varaordføreren opp som ordfører, og det velges midlertidig ny varaordfører.

Med hilsen

Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Martin Oppegaard
fagdirektør

Til toppen