§ 36 og § 37: Reglene om kjønnsmessig balanse

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sak 12/790

Loven har ingen regler om minimumsantall kandidater på listeforslag ved forholdsvalg av folkevalgte organer, kun en maksimalbegrensning.

§ 36 nr 2 setter krev til kjønnsmessig representasjon på listene. Loven stiller ikke ytterligere krav utover denne bestemmelsen når det gjelder den kjønnsmessige sammensetningen av listen. Det er for eksempel ikke krav om å sikre en best mulig balanse mellom kjønnene når man ser på det totale antallet navn på listen. § 37 inneholder regler om valgoppgjør. Det er kun de personene som står på valglistene som kan velges. Eksemplet som fylkesmannen nevner, vil derfor være lovlig.

 

Sak 02/6832

Kommuneloven § 36 nr. 2 fastslår prinsippet om kjønnsmessig balanse i kommunale og fylkeskommunale utvalg, hvor disse er sammensatt på grunnlag av forholdsvalg. Departementet ble bedt om å redegjøre nærmere for disse bestemmelsene, herunder hvorvidt kommunelovens bestemmelser om kjønnsmessig representasjon også gjaldt i forhold til bystyrekomiteér

Departementet viste til at kommuneloven § 36 nr. 2 fastsetter hvilke krav som gjelder for listeforslag når kommunestyrer/fylkesting skal foreta valg av kollegiale ved forholdstallsvalg. Skal det velges 4 eller flere representanter, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant de foreslåtte kandidatene på den enkelte liste. Skal det velges 2 eller 3 representanter, skal begge kjønn være representert.

Kravene til kjønnsmessig representasjon gjelder absolutt, med 2 unntak

  1. Organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyre/fylkesting (formannskap/fylkesutvalg)
  2. Organer som er arbeidsutvalg for folkevalgte organer
    Men også ved valg av organer som nevnt i foregående avsnitt skal reglene om kjønnsmessig representasjon på listeforslagene følges så langt det er mulig, jf. § 36 nr. 2 i.f.

Kommuneloven § 37 nr. 3 regulerer hvordan en skal forholde seg dersom den kjønnsmessige balansen innen den enkelte gruppe ikke oppfyller lovens krav, etter at representantplassene er fordelt på valglistene. Valgoppgjøret må i slike tilfelle justeres, ved at kandidater fra det underrepresentere kjønn rykker opp som faste medlemmer, inntil den lovbestemte balanse er oppfylt.

Reglene om valgoppgjør må derfor vike dersom de fører til at kravene til kjønnsmessig representasjon ikke blir oppfylt.

Til spørsmålet om kommunelovens bestemmelser om kjønnsmessig representasjon også gjaldt for bystyrekomiteér, uttalte departementet at dette vil avhenge av den myndighet de er tillagt. Har de beslutningsmyndighet i enkeltsaker, vil de falle inn under reglene i kommuneloven, bl.a. reglene om kjønnsrepresentasjon.