§  9 Ordfører, fylkesordfører, varaordfører

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kan ordførers stilling reduseres i løpet av valgperioden?

Sak 12/2535

Kommunestyret velger ordfører, jf. kommuneloven § 9 nr. 1. Departementet legger til grunn at loven gir kommunestyret hjemmel til å fastsette omfanget av ordførervervet. Når kommunestyret har hjemmel til å fastsette omfanget av ordførervervet, vil det også kunne treffe vedtak om endringer i løpet av valgperioden. Et vedtak om å redusere omfanget midt i valgperioden vil således ligge innenfor rammen av den myndigheten kommunestyret har.

Kommuneloven § 42 fastsetter at den som har et kommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret selv.

I forarbeidene til bestemmelsen – Ot.prp. nr. 42 (1991 – 92) – uttaler departementet:

”Arbeidsgodtgjørelsens form og størrelse bør fastsettes av kommunestyret/fylkestinget, ikke i loven. Dette er dagens ordning, og departementet finner ikke grunn til å gjøre noen endring i denne. Synspunktet er at godtgjøringen bør fastsettes etter en konkret vurdering, basert på forholdene i den enkelte kommune/fylkeskommune. Denne vurderingen er kommunestyret/fylkestinget de nærmeste til å foreta. Det er imidlertid viktig at godtgjøringen holdes innenfor realistiske rammer, bl.a. sett på bakgrunn av retten til å få dekket det tap og de utgifter som vervet medfører.”

(Proposisjonen side 151)

Departementet viser til dette. Loven gir kommunestyret myndighet til å kunne fastsette omfanget av de folkevalgtes – herunder ordførerens – godtgjøring, ut fra en konkret vurdering. 

Kommuneloven § 41 nr. 2 fastsetter at den som har et inntektstap pga. et kommunalt tillitsverv har rett til erstatning opp til et visst beløp per dag som fastsettes av kommunestyret selv. Denne retten vil også gjelde i tilfelle hvor en folkevalgt påføres et tap i inntekt som følge av et vedtak om å begrense vedkommendes engasjement i verv for kommunen, og derav følgende redusert godtgjøring. Dersom et vedtak om reduksjon av ordførervervet medfører inntektstap for ordføreren, vil hun følgelig kunne ha krav på erstatning med hjemmel i lovbestemmelsen. Kommunestyret bør ha dette for øye når de skal vurdere omfanget av ordførervervet.


Ordførers funksjon som lovlig representant i rettssaker 
Kommuneloven § 9 nr 3 og Domstolloven § 191

Sak nr 97/5001 og Sak 07/752

Departementet fikk spørsmål om ordføreren selv må møte for domstolene som partsrepresentant for kommunen i en rettstvist, eller om dette kan delegeres.

Departementet konkluderte med at det kun er ordføreren som har rettigheter som representant når kommunen er part i en sak. Der en annen enn ordføreren møter for kommunen vil vedkommende ikke få status som part, men som partsrepresentant og skal etter tvistemålsloven § 213 avhøres etter reglene for vitner. Departementet viste til en kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg, referert i Rettstidende 1975 s 796, der det ble uttalt at det ikke er adgang til å delegere den kompetanse statsministeren eller vedkommende statsråd har til å møte som lovlig representant i en sak reist mot et departement. Departementet la en tilsvarende forståelse til grunn i forhold til ordføreren som representant for en kommune.

Denne saken gjelder ikke hvem som har rett til å føre en sak i retten for kommunen - såkalt prosessfullmektig, men hvem som kan møte for kommunen og få status som part på kommunens vegne.