Prop. 80 L (2013–2014)

Lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Departementet legger i denne proposisjonen fram forslag til ny naturskadelov, lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven). Lovforslaget bygger på en utredning av ny naturskadelov foretatt av Statens landbruksforvaltning (SLF), samt innkomne høringsuttalelser.

Statens erstatningsordning for naturskader er i dag regulert gjennom lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Naturskadeloven har gjennom årene gjennomgått betydelige endringer uten at det er foretatt noen full gjennomgang siden den første loven ble vedtatt i 1961. Erfaringer fra større naturskadeulykker med mange skadelidte viser at gjeldende ordning er lite effektiv og fører til lang saksbehandlingstid. De senere års skadeomfang tilsier også at staten bør ha et mer robust og fremtidsrettet erstatningssystem som kan takle utfordringene på en smidigere og raskere måte enn dagens system legger til rette for. Det er også behov for å gjøre loven enklere og lettere å forstå for dem som skal bruke den. Disse forholdene understreker behovet for en bred gjennomgang av gjeldende naturskadelov.

Forslaget til ny naturskadeerstatningslov vil erstatte gjeldende naturskadelov med unntak av bestemmelsene i lovens kapittel 3 om sikring mot naturskader. I 2009 ble den statlige myndigheten for sikringsbestemmelsene etter gjeldende lov §§ 20 og 21 overført til Olje- og energidepartementet (OED). Dette innebærer at det er ulike departementer som har ansvaret for lovens erstatningsbestemmelser og lovens bestemmelser om sikring. Det er ingen direkte sammenheng lenger mellom sikringsbestemmelsene og erstatningsbestemmelsene i gjeldende lovs kapittel 1 og 2. For å tydeliggjøre dette skillet og gjøre lovverket mer brukervennlig, foreslår departementet å sortere bestemmelsene under hver sin lov. Departementet foreslår at sikringsbestemmelsene i gjeldende naturskadelov videreføres, og at lovens tittel endres til lov om sikring mot naturskader.

Departementet foreslår å gå bort fra ordningen med lensmannsskjønn for fastsetting av skadetakst og over til en ren forvaltningsmodell med SLF som nasjonalt forvaltningsorgan. Forslaget vil åpne for at en større andel av skadene enn i dag kan dokumenteres av skadelidte, samtidig som det gir SLF adgang til å innhente takst i de tilfeller hvor SLF anser det som nødvendig for å kunne opplyse saken tilstrekkelig. Dette vil legge forholdene til rette for en mer effektiv behandling av sakene og dermed raskere utbetaling av erstatningsbeløpet. Forslaget vil også gjøre det enklere å sette inn ekstra ressurser ved store naturskadehendelser, og bidra til likebehandling og økt rettssikkerhet for den enkelte skadelidte.

Departementet foreslår at det skal gå klart frem hva som er formålet med loven ved å innføre en egen formålsbestemmelse. Lovforslaget legger videre opp til at kretsen av de erstatningsberettigede utvides fra kun å omfatte eier til også å gjelde tomtefestere og andre rettighetshavere som kan godtgjøre å ha den økonomiske interessen i og rådigheten over skadeobjektet. Dette gjelder uavhengig av om skadeobjektet befinner seg på privat eller offentlig grunn.

Gjeldende naturskadelov inneholder ingen særskilt bestemmelse der det går klart frem at utgifter til sikringstiltak ikke kan betraktes som en del av gjenopprettingskostnadene som gir grunnlag for erstatning. Gjennom forvaltnings- og rettspraksis er det trukket opp et relativt klart skille mellom gjenoppretting og sikring. For å gjøre skadelidte kjent med dette skillet, foreslås det i lovforslaget en bestemmelse om dette som kodifiserer dagens praksis på området. Bestemmelsen åpner imidlertid for at det som i dag kan ytes tilskudd til dekning av merkostnader når skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade minskes.

Lovforslaget viderefører prinsippene om adgang til å søke regress, avkorting i erstatningen, samt dekning av redningsomkostninger. Det er også lagt vekt på å tydeliggjøre den enkeltes og kommunens ansvar for å hindre og begrense naturskade gjennom endring av adgangen til å fremme regresskrav.

Lovforslaget legger opp til at enkelte bestemmelser skal utfylles gjennom forskrift. Loven vil derfor først kunne tre i kraft når nytt forskriftsverk er på plass. I tillegg må dagens elektroniske saksbehandlingssystem fornyes før loven kan ikraftsettes.

Forslaget til ny lov om erstatning for naturskader vil i tillegg til naturskadeloven også kreve endringer i tre andre lover. Proposisjonen inneholder derfor forslag om endringer i naturskadeforsikringsloven, rettsgebyrloven og i ekspropriasjonsloven.

Til dokumentets forside