Prop. 80 L (2013–2014)

Lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven)

Til innholdsfortegnelse

15 Tilskudd til dekning av merkostnader

15.1 Gjeldende rett

Etter dagens ordning kan det settes som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden blir utbedret på en slik måte at faren for fremtidig naturskade reduseres. Dette følger av naturskadeloven § 14 andre og tredje ledd, jf. takseringsforskriften § 6. Fondsstyret kan yte et tilskudd på opp til 75 % til den skadelidte til dekning av slike kostnader. Gjennom årlige budsjetter fastsettes et maksimumsbeløp for slike meromkostninger. Dette beløpet er i inneværende budsjettperiode på 30 000 kroner per sak, jf. Prop. 1 S (2013–2014) for Landbruks- og matdepartementet.

Den ordinære gjenopprettingen av skadeobjektet dekkes således av erstatningen, mens dekning av meromkostninger som følge av vilkår fastsatt av fondsstyret er å regne som et tilskudd.

Etter takseringsforskriften § 7 første ledd kan skjønnsmyndigheten (lensmannen) i tillegg til å taksere gjenopprettingskostnadene, også taksere omkostningene ved mindre sikringstiltak som det er naturlig å taksere samtidig som skaden takseres. Fondsstyret avgjør om sikringstiltaket eller deler av det skal inngå i grunnlaget for utmåling av erstatningen.

15.2 Høringsforslaget

I SLFs høringsforslag foreslås det en bestemmelse som regulerer adgangen til å få dekket merkostnader, jf. høringsforslaget § 8. Forslaget innebærer at begrepet meromkostninger endres til merkostnader, og at begrepet utvides til å dekke både de tilfellene hvor selve skaden utbedres på en slik måte at faren for nye naturskader minskes (takseringsforskriften § 6), og til de tilfellene hvor det er naturlig å inkludere mindre sikringstiltak i selve grunnlaget for erstatningsutmålingen (takseringsforskriften § 7).

Det foreslås at dekning av merkostnader ikke lengre skal være betinget av at forvaltningen fastsetter vilkår om hvordan utbedringen skal skje, men at avgjørelsen fattes på bakgrunn av søknad fra skadelidte.

Som følge av innføring av ny forvaltningsmodell innebærer det at SLF, i de tilfeller hvor skadelidte søker om dekning av merkostnader, må ta stilling til om de omsøkte merkostnadene er innenfor lovens dekningsgrunnlag.

15.3 Høringsinstansenes syn

Det er kun Ankenemnda som har uttalt seg om forslaget til dekning av merkostnader. Ankenemnda peker på at Statens naturskadefond har vært svært tilbakeholden med å gi tilskudd til merkostnader, og at det tilsier at det i forskrift til bestemmelsen gis klare anvisninger på når lovgiver er av den oppfatning at slike tilskudd skal gis.

15.4 Departementets vurderinger

Departementet mener at det fortsatt skal gis adgang til å dekke merkostnader knyttet til utbedring av skaden for å unngå eller redusere faren for fremtidig naturskade, jf. lovforslaget § 7. Dekning av slike merkostnader vil gi en samfunnsøkonomisk nytte og være kostnadseffektivt for å forhindre ny naturskade. Departementet slutter seg til høringsforslaget, og er av den oppfatning at det nærmere innholdet i adgangen til å søke om og få tilkjent dekning av merkostnader bør utdypes i forskrifts form.

Dekning av merkostnader er i realiteten en form for sikringstiltak. Som nevnt i kapittel 6 er ikke utgifter til sikringstiltak omfattet av erstatningsordningen. Utgifter til sikringstiltak er derfor i utgangspunktet ikke en del av grunnlaget for erstatningsutmålingen, jf. kapittel 12. Unntaket for dekning av merkostnader med sikringsformål er således en særbestemmelse som fraviker lovens hovedregel. Departementet mener derfor, i likhet med Ankenemnda, at det er viktig at en ny forskrift fastsetter klare rammer og avgrensninger for når merkostnader kan inngå i erstatningsutmålingen, samt hvor stor del av merkostnadene som skal kunne søkes erstattet. Dette gjelder særlig for de tilfellene hvor det kan være aktuelt å gjennomføre enkle sikringstiltak samtidig med gjenoppretting av skaden.

Departementet vil understreke at merkostnadene må være knyttet til enkle utbedrings- eller sikringstiltak som kan iverksettes uten særlige økonomiske midler, og at det som Ankenemnda peker på, bør legges til grunn en restriktiv praktisering av bestemmelsen.

For å få tilkjent dekning av merkostnader bør tiltaket være en naturlig del av gjenopprettingen og nært knyttet til de utbedringstiltakene som må gjøres i forbindelse med at skaden gjenopprettes. Et annet forhold som kan begrunne at merkostnader dekkes, er at det er utviklet bedre og sikrere materialer, og at det er naturlig at disse tas i bruk ved utbedringen. Tiltak som defineres som merkostnader bør dessuten ha en åpenbar nytte og en klart forebyggende funksjon.

Kostnader som følge av strengere offentlige krav til konstruksjonsmåter er ikke å regne som merkostnader, men som ordinære gjenopprettingskostnader som vil inngå i grunnlaget for erstatningsutmålingen, jf. kapittel 12. Departementet mener det kan være behov for å utdype bestemmelsen nærmere, og foreslår derfor en egen forskriftshjemmel i § 7 andre ledd.

Til dokumentets forside