Prop. 80 L (2013–2014)

Lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven)

Til innholdsfortegnelse

7 Lovens formål

7.1 Gjeldende rett

Gjeldende naturskadelov har ingen formålsbestemmelse. Formålet med naturskadeerstatningsordningen kan imidlertid utledes av § 1 sammenholdt med § 10.

I § 1 er hensikten med naturskadeerstatningsordningen synliggjort ved at Statens naturskadefond pålegges å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. Det sentrale mål for ordningen er å legge til rette for at den skadelidte kan fortsette sin virksomhet etter en naturulykke, og der erstatning ytes til gjenoppretting av det skadde objektet, jf. § 10 første ledd.

I forarbeidene til naturskadeloven av 1961, Ot.prp. nr. 36 (1960–1961), fremgår det at erstatningsordningen ikke har som formål å gi full erstatning for skadelidtes tap, men å sette skadelidte i stand til å fortsette sin virksomhet etter en naturulykke. Det er den direkte skaden som dekkes. Erstatningens størrelse er videre begrenset ved at den må stå i et rimelig forhold til nytten av tiltaket, det vil si opprettholdelsen av objektets bruksverdi. Naturskadeerstatningsordningen har heller ikke til formål å dekke tap av objekter hvis verdi helt eller for det vesentligste er estetisk, symbolsk eller kulturhistorisk. Objekter som kun har slik verdi, og ingen praktisk eller økonomisk bruksverdi, dekkes i utgangspunktet ikke. Disse avgrensningene i ordningen ble videreført i gjeldende naturskadelov.

I forarbeidene til gjeldende naturskadelov, Ot.prp. nr. 19 (2004–2005), ble hovedformålet med loven uttrykt slik:

«Hovedformålet med naturskadeloven er å yte erstatning i de tilfeller hvor det ikke er mulig å tegne alminnelig forsikring mot den aktuelle naturskade. Skadelidte skal gjennom erstatningsordningen kunne settes i stand til å fortsette sin virksomhet etter en naturulykke.»

7.2 Høringsforslaget

SLF foreslår at ny lov får en egen formålsbestemmelse, jf. § 1 i høringsforslaget. Hensikten med bestemmelsen er å få tydelig frem lovens og ordningens formål. Høringsforslaget er ikke ment å innebære materielle endringer sammenlignet med det som følger av gjeldende lov. Bestemmelsene er imidlertid utformet slik at det skal gå klart frem at det er tale om en rettighetslov, at formålet er å gi erstatning til gjenoppretting av skaden slik at bruken av eiendommen kan opprettholdes, samt at utgifter til sikringstiltak ikke er omfattet av loven.

7.3 Høringsinstansenes syn

To høringsinstanser har uttalt seg om forslaget til formålsbestemmelse.

NVE viser til at siste setning i høringsforslagets formålsbestemmelse tydelig slår fast at utgifter til sikringstiltak, tiltak som har til formål å hindre nye naturskader eller forhindre en skadeutvikling, ikke erstattes. NVE uttaler:

«Slik dette er formulert kan det oppfattes å være i motstrid med både § 8 og § 9 som åpner for å gi erstatning knyttet til utgifter til tiltak som har til formål å hindre nye naturskader eller forhindre en skadeutvikling. I en rekke tilfeller er det med enkle midler og små ekstrakostnader mulig å utbedre naturskade på en slik måte at faren for ny naturskade minskes. NVE ser det følgelig som positivt at det i lovforslagets § 8 åpnes for at det kan gi delvis dekning til slike merkostnader. Vi forutsetter at presiseringen i § 1, siste setning, ikke skal virke begrensende på muligheten for å dekke merkostnader etter § 8. Vi foreslår at dette føyes til i kommentaren til § 1.»

Ankenemnda er enig i at lovens hovedformål fortsatt bør være å bidra til å gjenopprette skader som følge av en naturulykke. Ankenemnda uttaler:

«Det bør imidlertid allerede i § 1 komme frem at bestemmelsen ikke er unntaksløs, i det gjenoppretting bare er aktuelt hvor dette er økonomisk forsvarlig – dvs hvor kostnadene til gjenoppretting ikke er vesentlig høyere enn bruksverdien av det skadede objekt. Dette kan enkelt gjøres ved å innta en henvisning til § 6 i § 1 annet ledd første punktum in fine.»

7.4 Departementets vurderinger

Departementet mener at loven bør ha en egen formålsbestemmelse. Høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet støtter opp om at loven bør ha en formålsbestemmelse, men har merknader til utformingen av bestemmelsen.

Departementets forslag til formålsbestemmelse innebærer ikke noen innholdsmessige endringer sammenlignet med det som er formålet med gjeldende lov, eller det som ble foreslått i høringsforslaget. Bestemmelsen har imidlertid fått en annen utforming i lovforslaget, samtidig som deler av bestemmelsen i høringsforlaget er flyttet til andre bestemmelser i loven. Dette gjelder høringsforslaget § 1 første ledd der det slås fast at den som har vært utsatt for en naturskade har krav på erstatning etter vilkårene i loven. En slik regel har sin naturlige plassering i lovforslaget § 3 som omhandler hvem som kan kreve erstatning etter loven. En regel tilsvarende høringsforslaget § 1 andre ledd andre punktum, som avgrenser erstatningsordningen mot sikringstiltak, er tatt inn i lovforslaget § 5 hvor grunnlaget for erstatningsutmålingen reguleres.

Formålsbestemmelsen bør på en kortfattet, men likevel dekkende måte, gi uttrykk for det som er hovedformålet med loven og erstatningsordningen. Med den ordlyden departementet foreslår i lovforslaget § 1, vil loven ikke kunne oppfattes slik at det er motstrid mellom formålsbestemmelsen og lovens bestemmelser om dekning av merkostnader og redningsomkostninger, slik NVE er inne på i sin høringsuttalelse. Når det gjelder avgrensningen mellom utgifter til sikringstiltak som ikke kan kreves erstattet, og merkostnader og redningskostnader som etter forholdene kan kreves dekket, vises det til kapittel 6, 13, 15 og 16. Ordlyden tar også høyde for at erstatningen ikke bare vil gjelde kostnader ved gjenoppretting slik Ankenemnda er inne på i sin uttalelse. Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovforslaget § 5.

Til dokumentets forside