Prop. 80 L (2013–2014)

Lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven)

Til innholdsfortegnelse

18 Regress

18.1 Gjeldende rett

Det følger av gjeldende lov § 6 første ledd at den skadelidte ikke har krav på erstatning av fondet «så langt han har krav på erstatning av tredjemann». Dersom særlige forhold tilsier det, kan fondsstyret likevel gi skadelidte hel eller delvis erstatning. Det kan settes vilkår om at skadelidte skal reise søksmål mot den ansvarlige, og om at skadelidte i så fall må ta med krav om erstatning som fondsstyret kan gjøre gjeldende.

Av § 6 andre ledd følger at fondsstyret kan kreve utbetalt erstatning refundert av den ansvarlige med et beløp som finnes rimelig under hensyn til den ansvarliges økonomiske evne, den utviste skyld og omstendighetene for øvrig. Hvis den skadelidte selv gjør erstatningskrav gjeldende mot den ansvarlige, skal dette kravet dekkes før fondets refusjonskrav.

En ansvarlig tredjeperson kan i denne sammenhengen være kommunen, som for eksempel har gitt byggetillatelse i ras- eller flomutsatte områder, eller en tiltakshaver eller en ansvarlig prosjekterende som har bidratt til skadeomfanget gjennom sin virksomhet. Domstolene har i enkelte saker gått langt i å pålegge bygningsmyndighetene ansvar for ikke å ha fulgt opp plan- og bygningsloven på en tilstrekkelig aktsom måte. Regressregelen i naturskadeloven har imidlertid ikke blitt brukt i praksis.

18.2 Høringsforslaget

SLF mener det er behov for å tydeliggjøre adgangen til bruk av regress der tredjemann har medvirket til eller forårsaket skaden. SLF foreslår derfor en endring som vil forenkle skadelidtes adgang til å få erstatning i de tilfeller hvor tredjemann kan anses for å være ansvarlig for skaden, jf. høringsforslaget § 15.

Skadelidte kan etter høringsforslaget kreve erstatning fra staten selv om tredjemann er ansvarlig. Skadelidtes krav på erstatning fra tredjemann går automatisk over til staten. Regresskravet begrenses til det krav skadelidte ville hatt mot tredjemann.

Forslaget tydeliggjør plikten til å forebygge naturskader, og til å begrense utviklingen av en skade. Sentralt i denne vurderingen står blant annet spørsmålet om kommunens ansvar for planlegging etter plan- og bygningsloven er ivaretatt. Et eventuelt regresskrav kan også rettes mot tiltakshaver eller ansvarlig prosjekterende.

18.3 Høringsinstansenes syn

Miljøverndepartementet, KS, Fylkesmannen i Telemark, NORSKOG og Norsk Naturskadepool/FNO, har uttalt seg om endring av regressreglene. Samtlige støtter forslaget med unntak av KS.

Miljøverndepartementet mener at det å holde kommunen ansvarlig dersom planleggingen er mangelfull, trolig vil kunne virke forebyggende og redusere skadeomfanget ved naturulykker. Miljøverndepartementet uttaler:

«Når det gjelder Naturskadefondets adgang til å søke regress, er det naturlig å diskutere om kommunen kan stilles ansvarlig i tilfeller der pliktene til å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene etter plan- og bygningsloven ikke er ivaretatt. Etter plan og bygningsloven skal kommunene gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser. Hensynet til klimaendringene vil være en vesentlig faktor i slike analyser. I tilfeller der mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser har vært en avgjørende bakenforliggende faktor for en gitt naturulykke eller skadeomfang, bør det vurderes om kommunen eventuelt skal holdes økonomisk ansvarlig. En slik ordning vil trolig kunne virke forebyggende og kunne redusere skadeomfanget ved naturulykker.»

FNO fremhever at forslaget vil sikre skadelidte en enkel og forsvarlig behandling i første omgang, og at den statlige og private ordningen på dette området blir mer sammenfallende. FNO ser dette som positivt, ogmener den foreslåtte endringen i naturskadeloven er mer forbrukervennlig enn dagens regel. Skadelidte vil nå få sin erstatning tidligere, og slipper dermed å søke dekning hos andre, før dekning kan kreves etter naturskadeloven.

Fylkesmannen i Telemark ser positivt på lovforslagets intensjon om å begrense naturskader i fremtiden ved å legge ansvar på den enkelte kommune. Fylkesmannen peker blant annet på reglene om regress i de tilfellene der enkeltpersoner eller kommunen har et ansvar for skade. Fylkesmannen viser til at kommunene har et ansvar for planlegging på grunnlag av risiko og sårbarhetsanalyser m.v.

NORSKOG fremholder også at forslaget vil kunne ha en gunstig preventiv virkning.

KS mener regressreglene ikke bør endres, men i stedet høres på ny når Flæte-utvalgets utredning om samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene foreligger. KS viser også til at en bestemmelse om regress må ses i sammenheng med behovet for ressurser til kartlegging av spesielt skredfare, økning i skadeomfang som følge av klimaendringer og behovet for å se regresskrav i sammenheng med en ny lov om tilskudd til sikring mot naturskader. Blir forslaget likevel vedtatt peker KS på at det må tydeliggjøres at regresskrav forutsetter skyld hos tredjemann, at ansvarsdelingen mellom kommune, fylkeskommune og Fylkesmann som reguleringsmyndighet må utredes, samt at tredjemann må få uttalerett før det reises regresskrav.

18.4 Departementets vurderinger

Departementet er ikke kjent med at dagens bestemmelse om regress er blitt brukt i praksis. SLF har i sin utredning begrunnet den manglende bruken av regress med den foreliggende rettspraksisen og uklarhet om rekkevidden av kommunenes ansvar. Disse faktorene gjør at det i mange saker er knyttet usikkerhet til om en vil kunne nå frem med et regresskrav. Departementet er enig i denne vurderingen.

Departementet mener det er viktig at den nye loven får bestemmelser som virker skadeforebyggende, og som er mer praktisk innrettet enn gjeldende lov. Dette hensynet ligger også bak lovforslaget § 16 om regress. Bestemmelsen gir forvaltningen et tydelig signal om bruk av regress dersom det er grunnlag for det.

Forslaget innebærer at skadelidte får en rett til å kreve naturskadeerstatning fra staten selv om en tredjeperson kan holdes ansvarlig for skadeomfanget. Gjeldende lov gir ikke skadelidte en slik rettighet. Etter lovforslaget trer staten inn i skadelidtes krav mot den som ved handling eller unnlatelse har bidratt til at skadeomfanget har blitt mer omfattende enn det ellers ville vært. Hvem denne tredjepersonen er, må forvaltningen og eventuelt domstolene ta stilling til. Skadelidtes krav på erstatning fra tredjeperson går derved automatisk over til staten når skaden erstattes gjennom naturskadeerstatningsordningen. Staten trer inn i den utstrekning det utbetales erstatning og så langt skadelidte har et krav mot tredjeperson. Statens regresskrav begrenses altså av erstatningsutbetalingen, eventuelt av det ansvar tredjeperson har overfor skadelidte. Erstatning for den delen av skaden som ikke dekkes gjennom naturskadeerstatningsordningen må skadelidte selv kreve fra tredjeperson. Et regresskrav må for øvrig vurderes etter alminnelige erstatningsregler når det gjelder vilkårene for tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Den nye plan- og bygningslovens regler om samfunnssikkerhet, og risiko- og sårbarhetsanalyse (§ 4-3), samt om krav til byggegrunn og miljøforhold (§ 28-1) vil kunne bidra til å redusere risikoen for at kommunene pådrar seg erstatnings- og regressansvar i forbindelse med naturskader.

Når det gjelder merknaden fra KS om å avvente en eventuell regulering til etter at Flæte-utvalget hadde avgitt sin innstilling, viser departementet til at det ikke er lagt opp til endringer i regler om regress i NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring som er et resultat av Flæte-utvalgets arbeid. Regressadgang ved naturskader er heller ikke omtalt i Miljøverndepartementets påfølgende melding om klimatilpasning, jf. Meld. St. 33 (2012–2013). Departementet er imidlertid enig med KS i at tredjeperson, som i en del tilfeller vil kunne være kommunen, skal gis anledning til å uttale seg før det reises regresskrav.

Nærmere regler om behandlingen av regresskrav bør etter departementets vurdering fastsettes i forskrift. Departementet foreslår derfor en egen forskriftshjemmel i lovforslaget § 16 andre ledd, som åpner for nærmere regulering av krav om regress, herunder blant annet regler om forhåndsvarsling før det reises regresskrav.

Til dokumentets forside