Prop. 80 L (2013–2014)

Lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Erstatning for naturskader ble i Norge lovfestet som en rettighetsordning ved lov 9. juni 1961 om erstatning for naturskader mv. Dagens naturskadelov fra 1994 bygger i hovedsak på denne loven. Selv om det senere er gjort flere endringer i loven har disse ikke berørt lovens hovedinnretning. Behovet for en bred gjennomgang av loven ble tatt opp av departementet i St.prp. nr. 1 (2004–2005) der det sies følgende:

«Departementet ser … behov for ein breiare gjennomgang av naturskadeordninga der m.a. tilhøvet mellom bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt vil gå inn. Departementet vil setje i gang dette arbeidet og kome tilbake til saka seinare.»

I tildelingsbrevet til SLF for 2005 ba departementet SLF foreta en bred gjennomgang av statens naturskadeordning med sikte på økt målretting og effektivisering.

De siste års store naturskadehendelser kan tyde på at vi kan vente oss hyppigere og mer omfattende naturskadehendelser framover. Dette understreker også viktigheten av å ha et lovverk som er tilpasset dagens samfunn, og som legger til rette for en effektiv erstatningsordning.

SLF avga sin utredning om ny naturskadelov «Utredning ny naturskadelov 2008» i april 2008. Som ledd i sitt arbeid gjennomførte SLF møter med statlige virksomheter med ansvar for tilgrensende lovverk til naturskadeloven. SLF etablerte også en ressursgruppe bestående av eksperter fra sentrale fagmiljøer med tilgrensende roller på naturskadeområdet. I tillegg fikk SLF utarbeidet to rapporter. Den ene rapporten1 beskriver de klimatiske/værmessige forholdene vi kan forvente i Norge på kort og lang sikt, og de klimatiske endringenes betydning for forventet utvikling i antall og omfang av naturskader. Den andre rapporten2 beskriver ulike sosioøkonomiske forhold som påvirker befolkningens sårbarhet for naturulykker.

2.2 Oppsummering av forslagene i SLFs utredning

SLF foreslår å tydeliggjøre skillet mellom dagens erstatningsbestemmelser og sikringsbestemmelser ved at bestemmelsene sorteres under hver sin lov, henholdsvis naturskadeerstatningsloven og lov om sikring mot naturskader. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 6.

SLF foreslår videre en tydeliggjøring av ordningens formål gjennom en egen formålsparagraf som understreker at erstatning ytes for å gjenopprette skaden slik at skadelidte skal kunne opprettholde bruken av eiendommen. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 7.

SLF foreslår også å endre saksbehandlingsreglene for naturskadesaker. Endringen medfører blant annet avskaffelse av dagens ordning der skadetaksten fastsettes ved lensmannsskjønn. Forslaget innebærer en overgang til en rendyrket forvaltningsmodell hvor SLF overtar ansvaret for vurdering av skadens omfang, samt oppgavene til styret for Statens naturskadefond (fondsstyret). SLF vil etter forslaget fastsette skadetakst og utmåle erstatning i ett og samme vedtak. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 9.

SLF foreslår å utvide kretsen av erstatningsberettigede til også å omfatte festere og ulike rettighetshavere, Finnmarkseiendommen, samt offentlige selskaper som har åpnet for privat deltakelse. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 10.

SLF mener også at det er behov for å tydeliggjøre grensen for hvor omfattende og kostbare tiltak skadelidte kan kreve i forhold til objektets verdi og økonomisk tap. Når staten dekker gjenopprettingskostnader med fellesskapets midler, må kostnaden stå i forhold til nytten av tiltakene. I den forbindelse bør årsaksbegrepet i naturskadeloven etter SLFs oppfatning presiseres som følge av den forvaltnings- og rettspraksis som foreligger. Dersom kostnaden er urimelig høy sammenlignet med objektets bruksverdi og skadens størrelse, er en utenfor adekvate, erstatningsmessige skadefølger av en naturulykke. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 11 og kapittel 12.

SLF har også anbefalt å endre egenandelsordningen ved naturskade til en fast egenandel på 25 %, det vil si at 75 % av erstatningsgrunnlaget skal dekkes. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 17.

SLF anbefaler å tydeliggjøre adgangen til bruk av regress der tredjemann har medvirket til eller forårsaket skaden, og foreslår en endring som vil forenkle skadelidtes adgang til å få erstatning i de tilfeller hvor tredjemann kan anses for å være ansvarlig for skaden. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 18.

SLF foreslår å avvikle fondsstyret og å opprette en nemnd for behandling av klager. Nemnda vil overta oppgavene som i dag ligger under ankenemnda for Statens naturskadefond (Ankenemnda). Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 9.4 og kapittel 19.5.

2.3 Høringsprosessen

Utredningen, heretter kalt høringsforslaget, ble sendt på høring som vedlegg til departementets høringsbrev 11. september 2009. Høringsfristen var 15. januar 2010. I høringsbrevet ble det pekt på at departementet var særlig interessert i å få høringsinstansenes tilbakemelding på spørsmålet om avskaffelse av lensmannsskjønnet og overgang til en ren forvaltningsmodell. Departementet ba også høringsinstansene om å komme med innspill til alternative forslag til forenklinger i saksbehandlingen.

Høringsforslaget ble sendt til:

  • Ankenemnda for Statens naturskadefond

  • Departementene

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Domstoladministrasjonen

  • Forbrukerrådet

  • Fylkesmennene

  • Konkurransetilsynet

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Politidirektoratet

  • Sametinget

  • Statens landbruksforvaltning

  • Styret for Statens naturskadefond

  • CICERO

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Forsikringsforening

  • Det norske Skogselskap

  • ECON

  • Finansnæringens hovedorganisasjon

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Norges Bondelag

  • Norges Fjellstyresamband

  • Norges Geotekniske Institutt

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Naturskadepool

  • NORSKOG

  • Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig

  • Statskog SF

Departementet mottok svar fra 34 høringsinstanser. Noen av disse innhentet også uttalelser fra underliggende etater eller organisasjoner de samarbeider med, slik at totalt 41 instanser har uttalt seg om forslaget. Av disse har følgende 26 høringsinstanser gitt realitetsmerknader til forslaget:

  • Ankenemnda for Statens naturskadefond

  • Domstoladministrasjonen

  • Fiskeridirektoratet

  • Fiskeri- og kystdepartementet

  • Fylkesmannen i Telemark

  • Hordaland politidistrikt

  • Jernbaneverket

  • Justis- og politidepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Politidirektoratet

  • Romerike politidistrikt

  • Styret for Statens naturskadefond

  • Østfold politidistrikt

  • CICERO

  • Den Norske Advokatforening

  • Norsk Naturskadepool/Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)

  • Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

  • Norges Bondelag

  • Norges Fjellstyresamband

  • Norges Geotekniske Institutt

  • Norges Politilederlag

  • Norges skogeierforbund

  • NORSKOG

  • Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig

  • Statskog SF

Følgende 15 instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Barne- og likestillingsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Konkurransetilsynet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Kystverket

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Det er forslaget om ny og forenklet saksbehandling, samt forslaget om å endre dagens regler for beregning av egenandel som har fått mest oppmerksomhet fra høringsinstansene. Flere av høringsinstansene har også kommentert forslaget om hvem loven skal omfatte og forslaget om økt bruk av regress. Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget til ny lov generelt, og forslaget om en ny forvaltningsmodell spesielt.

Fotnoter

1.

CICERO rapport 2007:03 «Utviklingen av naturulykker som følge av klimaendringer»

2.

ECON rapport 2006-085 «Samfunn i endring – hva betyr det for naturskadeordningen?»
Til dokumentets forside