2 Lovforslagets bakgrunn

Det har vært flere omorganiseringer og endringer i Sivilforsvarets oppgaver siden sivilforsvarsloven ble vedtatt i 1953. Flere av lovens bestemmelser henviser til organisasjonsformer som ikke lenger samsvarer med dagens organisering av Sivilforsvaret. Andre bestemmelser er ikke oppdatert i forhold til gjeldende praksis og behov.

I lovarbeidet har man søkt å tilrettelegge også for Sivilforsvarets fredstidsfunksjoner. Tradisjonelle internasjonale konflikter med bruk av militærmakt mellom stater som en del av trusselbildet, er ikke lenger like fremtredende. Både natur- og menneskeskapte katastrofer, herunder flom, store ulykker, pandemier m.m. utgjør i dag betydelige utfordringer når det gjelder beskyttelse av liv, helse, miljø og materielle verdier. Samtidig utgjør nasjonale og etniske konflikter, organisert kriminalitet og terrorisme en større trussel enn krig, og den sosiale, økonomiske og økologiske utvikling spiller en stadig større rolle for samfunnssikkerheten i de enkelte land.

Disse endringer i trusselbildet har ligget som et bakteppe ved utformingen av lovens bestemmelser. Sentralt i denne sammenhengen står begrepet «uønskede hendelser». Begrepet omfatter hendelser som avviker fra det normale, og som har eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.

Det er lagt til grunn at loven skal være rammepreget og funksjonell, og at ytterligere regulering skal skje gjennom forskrifter. Det er også lagt vekt på forenkling av lovtekst og administrative ordninger.