16 Avsluttende bestemmelser

16.1 Lov 10. februar 1967 nr. 2 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Forvaltningsloven gjelder også for lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvarets område, men med enkelte tilpasninger for ivaretakelse av lovens formål.

Uønskede hendelser eller katastrofer inntreffer ofte uten forvarsel, og tiltak må kunne treffes raskt. Forvaltningsloven forutsetter prosesser av til dels tidkrevende karakter, og slike prosesser vil ikke alltid kunne gjennomføres der tidsmomentet er kritisk. Forvaltningsloven bør derfor kunne fravikes, enten individuelt i den enkelte sak, eller som resultat av generelle unntak.

Etter departementets syn skal forhåndsvarsel kunne unnlates dersom antall parter i saken er stort, eller et stort antall saker behandles under ett eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Det samme gjelder når det av hensyn til partene i saken ikke synes påkrevet.

I tillegg bør det gis hjemmel til å kunne bestemme at vedtak etter loven ikke skal kunne kreves grunngitt eller påklages når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Det samme bør gjelde ved enkelte uønskede hendelser i fredstid.

Unntakene fra forvaltningsloven er i hovedsak i samsvar med tilgrensende lovgivning av beredskapsmessig karakter.

16.2 Kompetanse til å gi forskrifter

Myndighet til å gi forskrifter etter loven er i de fleste tilfeller lagt til departementet. Dette er begrunnet med at lovens forskrifter i stor grad ligger innenfor ett departements ansvarsområde. Unntak er vedtak om krigsutflytting, som anses som et så stort og omfattende inngrep at overordnet beslutning foreslås truffet av Kongen, se lovforslaget § 17.