13 Rekvisisjon av fast eiendom, løsøre og rettigheter
13.1 Gjeldende rett
Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret kapittel V inneholder bestemmelser om ekspropriasjon til sivilforsvarsformål.
Av loven § 30 fremgår det at departementet kan kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet over fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag og elektrisk kraft. Departementet kan ekspropriere det som er nødvendig for å gjennomføre tiltak som nevnt i gjeldende lov § 1. Departementet kan også kreve at andre får kreve slik avståing etter denne paragrafen, jf. § 30 annet ledd.
Henvisningen til loven § 1 viser at ekspropriasjonsbestemmelsen ikke er begrenset til krigstid, men også knyttet til Sivilforsvarets sekundærfunksjoner i fredstid.
Gjeldende lov inneholder videre bestemmelser om utmåling og fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon, jf. §§ 32-37. I utgangspunktet skal erstatning fastsettes ved skjønn, jf. § 32. Departementet er imidlertid gitt myndighet til å fastsette takster for blant annet bruk av husrom, garasjer og lagerrom, varer og annet løsøre.
Loven gir åpning for å knytte utmåling og erstatning opp mot bestemmelser i lov 26. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, slik at de samme myndigheter og nemnder kan behandle saker ved avståelse til Sivilforsvaret og til det militære forsvar. For å bidra til samkjøring med militære krav, er det i loven gitt hjemmel for Kongen til å bestemme at § 8 i lov om militære rekvisisjoner gis tilsvarende anvendelse for krav om avståelse etter lovens bestemmelser § 31.
Bestemmelsene er gitt en utforming som sikrer rask gjennomføring der dette er påkrevet. Avståelse kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning ikke er fastsatt, og ekspropriasjon kan gjennomføres med politiets hjelp, jf. § 38.
En rekke lover inneholder i dag rekvireringsbestemmelser til ulike formål.
Den generelle rekvisisjonsbestemmelsen følger av lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold § 15. Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen, i den utstrekning det er nødvendig for ivaretakelse av viktige samfunnsinteresser kreve avstått til stat eller kommune eiendomsrett til eller annen rådighet over løsøre, samt bruksrett til eller annen rådighet over fast eiendom.
I medhold av lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak kan det blant annet kreves avstått til det offentlige varer av alle slag og eiendomsrett, bruksrett eller annen særlig rådighet over løsøre, fast eiendom med mer.
Hjemmel for rekvirering til militære formål finnes i lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner. I følge lovens formålsbestemmelse kan militære myndigheter i krigstid rekvirere alt som er nødvendig for krigsmakten og institusjoner som er knyttet til den.
Helseberedskapen har egne rekvisisjonsbestemmelser i lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap. Bestemmelsene gjelder når riket er i krig eller når krig truer, og ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning av Kongen. I medhold av loven § 3 kan departementet mot erstatning kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag som trengs til bruk for helse- og sosialtjenester, til bolig for personell eller lagring av materiell eller utstyr.
I medhold av ovennevnte lover er det, ved forskrift 17. januar 1986 nr. 3047, gitt et «Reglement for forberedelse av rekvirering av bygninger til Totalforsvaret ved beredskap og i krig». Aktuelle myndigheter skal i medhold av reglementet utarbeide en totaloppgave over bygninger de har til hensikt å legge beslag på for kortere eller lengre tid ved beredskap og krig. Rekvisisjon skal sendes til fylkesmannen i det fylke vedkommende bygning ligger. Ved sammenfallende interesser er fylkesmannen tillagt myndighet til å prioritere mellom ulike krav. Av bestemmelsene fremgår det imidlertid at militære krav har prioritet fremfor sivile krav.
Ved beredskap og krig skal rekvisisjoner som er forberedt etter dette reglementet, gjennomføres i henhold til reglement for militære rekvisisjoner og reglement for rekvisisjoner til sivile formål ved beredskap og i krig jf. forskrift 17. januar 1986 nr. 3081. Rekvisisjonsrettens omfang etter sistnevnte reglement avhenger av hvem som er rekvisisjonsberettiget myndighet, og er for Sivilforsvarets myndigheter tilpasset sivilforsvarslovens ekspropriasjonsbestemmelser, jf. reglementet § 8. Reglementet gir anvisning på prioritetsrekkefølge ved oppfylling av rekvisisjoner til sivile formål. Interessekonflikter mellom krav fra sivile rekvisisjonsberettigede myndigheter avgjøres av fylkesmannen. Reglementet inneholder også bestemmelser om forberedelse av rekvisisjoner i fred for tilfeller som ikke er omhandlet av reglement for forberedelse av rekvirering av bygninger til totalforsvaret ved beredskap og i krig.
13.2 Forslagene i høringsbrevet
I høringsbrevet ble det understreket at ekspropriasjonsbestemmelsene må være egnet til bruk både i fred, krise og krig, og at bestemmelsene må ha nødvendig fleksibilitet for å kunne ivareta beredskapshensyn og samfunnets krav til beskyttelse i vid forstand. Det ble foreslått at bestemmelsene i loven fra 1953, med enkelte språklige og tidsmessige forenklinger, videreføres.
13.3 Høringsinstansenes syn
Forsvarsdepartementet har blant annet følgende kommentar:
«Lovforslaget er imidlertid på enkelte punkter uklart. Bl. a. må forholdet til Forsvarets bistandsplikt og forholdet mellom sivilforsvarsekspropriasjon og militær rekvisisjonsmyndighet avklares.
…….
Verken høringsnotatet eller lovforslaget omtaler den situasjon at flere myndigheter kan ha ulike hjemler til å treffe de samme tiltak som er omhandlet i lovforslaget, og i så tilfelle hvilke myndigheter som skal ha forrang. Selv om slike konfliktsituasjoner ikke bør løses i selve lovteksten, legger vi til grunn at lovforslaget ikke legger opp til noen endringer i forhold til gjeldende forskrifts- og instruksbaserte avklaringer om slike forrangsprinsipper mv.»
Nærings- og handelsdepartementet har blant annet følgende høringsuttalelse:
«Etter vårt syn ville det også ha vært en fordel om gjennomgangen av sivilforsvarsloven i større grad hadde vært sett i sammenheng med annet tilgrensende lovverk. Ikke minst gjelder dette for bestemmelsene om ekspropriasjon, som etter vårt syn burde ha vært samordnet med forskjellige rekvisisjons- og ekspropriasjonsbestemmelser i andre lover. Eksempelvis kan vi nevne at i medhold av forsyningsloven § 3 kan staten og kommuner i visse tilfeller kreve avstått varer av alle slag og eiendomsrett eller bruksrett over et vidt spekter av eiendom og virksomheter.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttrykker at forslagene må harmoniseres med helselovgivningen.
13.4 Departementets vurderinger
Departementet har valgt å endre begrepsbruken og erstatte «ekspropriasjon» med «rekvisisjon». Dette er gjort for å være i samsvar med øvrig beredskapslovgivning som har regler om rekvisisjon. Dette innebærer ingen større realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Bestemmelsene er imidlertid revidert for å tjene samme mønster som øvrig beredskapslovgivning med rekvisisjonshjemler.
Departementet har i sin gjennomgang etter høringsrunden sett hen til lovgivning av nyere karakter som berører samme eller lignende problemstillinger som angjeldende lovområde. Denne gjennomgangen har resultert i et lovforslag, som har tatt opp i seg elementer fra blant annet lov om forsynings- og beredskapstiltak, lov om helsemessig og sosial beredskap og lov om militære rekvisisjoner. Dette gjelder blant annet bestemmelser om forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon, erstatningsutmåling og muligheten for samkjøring av reglene med bestemmelser om militære rekvisisjoner. Som lagt til grunn av Forsvarsdepartementet, legger loven ikke opp til endringer av forskrifts- eller instruksbaserte forrangsprinsipper. Dette innebærer blant annet at militære rekvisisjoner i tilfelle av interessekonflikt går foran krav etter denne loven.
Departementet anser det som nødvendig å ha en rekvisisjonsadgang i medhold av loven, for å kunne oppfylle det viktige samfunnsoppdraget som Sivilforsvaret har. En rekvisisjonadgang er først og fremst nødvendig av hensyn til tidsaspektet. Det kan heller ikke utelukkes at det faktum at en rekvisisjonsadgang eksisterer kan gjøre det enklere å komme frem til frivillige avtaler. I tilfeller hvor den annen part av ulike grunner motsetter seg å avstå gjenstanden kan rekvisisjon være eneste utvei. Gjenstander det vil kunne være behov for å rekvirere kan være husrom, mat, klær, strøm mv.
Det som er nytt er forslag om å kunne iverksette forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon. Departementet anser dette som nødvendig i forhold til å sikre nødvendige kapasiteter før en uønsket situasjon i fredstid eller krig oppstår. Departementet skal i forkant kunne peke ut ting som er planlagt rekvirert, utstede varsel til eier eller bruker av tingen som er utpekt for eventuell senere avståelse, og gi pålegg til eier og bruker av løsøre om at tingen i nærmere angitte tilfeller skal stilles til rådighet på angitt sted.
Rekvisisjonsbestemmelsene etter loven må være egnet til bruk både i fred, krise og krig. Ved utformingen er det vektlagt at bestemmelsene innehar nødvendig fleksibilitet i forhold til å kunne ivareta beredskapshensyn og samfunnets krav til beskyttelse i vid forstand. Dette er gitt seg utslag i relativt vide hjemler for rekvirering innenfor lovens formål, og et regelverk tilpasset situasjoner som vil kunne kreve øyeblikkelig gjennomføring.
Det skal gis erstatning for det som er rekvirert og tap og utgifter ved å etterkomme pålegg gitt i medhold av rekvisisjonsbestemmelsene, jf. forslag til § 27. Gjeldende lov har bestemmelser om oppgjør og erstatning etter ekspropriasjon spredt i flere bestemmelser, jf. gjeldende lov §§ 32-37. Gjeldende lov bygger også på eldre ordninger med nemder som i dag ikke eksisterer. Departementet har ansett det som hensiktsmessig å regulere oppgjøret ved en rekvisisjon i en samlet bestemmelse.
I første rekke skal det forsøkes å fås i stand erstatning ved en minnelig ordning. Dersom man ikke kommer til enighet på denne måten skal erstatning fastsettes ved skjønn etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker med mindre noe annet bestemmes i eller i medhold av denne loven. Departementet vil derfor opprettholde muligheten til å kunne opprette særskilte skjønnsnemder dersom det skulle oppstå behov for dette.