10 Tjenesteplikt i Sivilforsvaret
10.1 Gjeldende rett
Kvinner og menn mellom 18 og 65 år som oppholder seg i riket kan pålegges tjenesteplikt i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret § 23. Dette gjelder for så vidt også for beboere på Svalbard, men tjenesteplikten har eventuelt blitt utført på fastlandet. Plikten til å la seg innrullere omfatter også utenlandske statsborgere bosatt i Norge. I egenbeskyttelsen kan også personer over 65 år pålegges tjeneste.
Personer mellom 16 og 18 år og personer over 65 år kan etter eget ønske antas til tjeneste. Frivillige som antas til tjeneste får de samme rettigheter og plikter som ordinære tjenestepliktige. Vernepliktig personell kan ikke kalles inn til eller beholdes i tjeneste i Sivilforsvaret når vedkommende derved hindres i å utføre sin militære tjenesteplikt, jf. gjeldende lov § 25.
Tjenestepliktige i Sivilforsvaret kan pålegges å tjenestegjøre som befal eller instruktører, jf. § 24.
Bruk av tjenestepliktige i Sivilforsvaret, jf. gjeldende lov § 23 må ses i lys av de begrensninger som fremgår av den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 4 (forbud mot slaveri og tvangsarbeid), inntatt i lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetens stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Utskriving av personell til tjeneste i Sivilforsvaret må således ligge innenfor de unntak som fremgår av artikkel 4 pkt. 3c, som innebærer at tjenesten må være pålagt i tilfelle av en nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd. Det vil ikke være hjemmel for utskrivning av tjenestepliktige til oppgaver som ligger utenfor denne bestemmelsen.
Fritak for sivilforsvarstjeneste er regulert i forskrift 24. mai 1985 nr. 1002 om fritak for tjenestegjøring i Sivilforsvaret . Med hjemmel i denne forskriften er det inngått særlige avtaler om fritak for tjeneste for ansatte i ulike stillinger grunnet viktige totalforsvarsmessige hensyn.
Arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 12-12. Arbeidstaker kan ikke sies opp på grunn av permisjon etter §§ 12-12, jf. 15-10. Tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret anses omfattet av begrepet «lignede allmenn vernetjeneste», slik det fremgår av arbeidsmiljøloven § 12-12, og vil derfor være omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjonsrett og oppsigelsesvern. Oppsigelsesvernet fremgår også forutsetningsvis av gjeldende lov § 23 fjerde ledd.
Ved lovendring 19. juni 2009 nr. 83 jf. Ot. prp. nr. 61 (2008 – 2009) lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret ble det foretatt en endring i arbeidsmiljølovens bestemmelser, som innebærer at tjenestepliktige i Sivilforsvaret er beskyttet av arbeidsmiljølovens helse, miljø og sikkerhetsbestemmelser, jf. arbeidsmiljøloven § 1-6.
Overtredelse eller forsømmelse av tjenesteplikter i Sivilforsvaret kan etter gjeldende lov § 63 refses disiplinært. Ulike refselsesmidler er irettesettelse, straffevakt bestående av vakt utenfor tur, nektelse av permisjon, bot som fastsettes på bakgrunn av tjenestetillegget, frihetsinnskrenkning og arrest. Det følger av § 63 tredje ledd at sak om refselse skal behandles etter lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet og de utfyllende forskrifter som fastsettes av Kongen. I praksis har saker om disiplinær refselse vært behandlet etter forskrift 29. juni 1973 nr. 9785 forskrifter for sivilforsvaret (Disiplinærreglement) hvor det er gitt nærmere regler om når refselse kan anvendes, hvilke refselsesmidler som kan ilegges mv.
Tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret kan benyttes til oppgaver utenfor landets grenser. Det er ikke nedfelt lovbestemmelser om dette i gjeldende rett. Slik tjenestegjøring er basert på frivillighet, og fungerer godt som fundament for internasjonale oppdrag.
10.2 Forslagene i høringsbrevet
10.2.1 Rekruttering av personell til Sivilforsvaret
Tjenesten i Sivilforsvaret spenner over et vidt spekter av oppgaver, og setter krav både til volum og kvalitet på mannskapene. Disse kravene forutsettes dekket gjennom et system som sikrer bredest mulig utvelgelsesmuligheter.
I departementets høringsbrev ble det pekt på at dagens system med alminnelig tjenesteplikt, med anledning til utskrivning av kvinner og menn i tjenestepliktig alder, gir best fundament for Sivilforsvarets virke. Departementet foreslo derfor å videreføre dagens system med alminnelig tjenesteplikt.
10.2.2 Øvre aldersgrense og frivillige mellom 16 og 18 år
I høringsbrevet ble det vist til at tjenestegjøring i Sivilforsvaret vil kunne være krevende, både fysisk og psykisk, og at tendensen de senere årene viser økt belastning på mannskapene. Disse forholdene, samt tilpasninger til andre sammenlignbare vernetjenester, ble anført som hovedargumenter for å redusere den øvre aldersgrense for tjenestegjøring i Sivilforsvaret fra 65 til 55 år.
Etter gjeldende lov § 23 annet ledd kan personer mellom 16 og 18 år etter eget ønske antas til tjeneste. Oppgaver i Sivilforsvaret vil etter forholdene kunne utsette mannskapet for store påkjenninger, og dette fordrer en modenhet som ikke nødvendigvis besittes av personer under 18 år. Det kan derfor ikke utelukkes at mindreårige i aldersgruppen 16 til 18 år vil kunne ta skade av å delta i oppdrag for Sivilforsvaret. Samtidig er det ikke påvist særlige behov i Sivilforsvaret for personell i denne aldersgruppen.
Departementet foreslo videre å oppheve bestemmelsen om frivillig tjenestegjøring for personer mellom 16 og 18 år. Det ble vist til at oppgavene i Sivilforsvaret kunne komme i konflikt med arbeidsmiljølovens regler om barnearbeid.
10.2.3 Tjeneste i utenlandsoperasjoner
I høringsbrevet ble det foreslått å videreføre frivillighet som et hovedprinsipp ved tjeneste utenfor landets grenser.
Samtidig ble det pekt på at loven også bør inneha fleksibilitet i forhold til eventuelle fremtidige endringsbehov, slik at man sikrer nødvendige kapasiteter dersom det skulle oppstå situasjoner der frivillige rekrutteringsordninger ikke gir tilfredsstillende dekning.
Som en sikkerhetsventil i lovverket ble det derfor foreslått at Kongen i statsråd kunne gi bestemmelser om disponeringsplikt for tjenestepliktig befal og mannskap i Sivilforsvaret i utlandet.
10.2.4 Arbeidsmiljølovens anvendelse
Ved høringsbrevets utsendelse var Sivilforsvarets tjenestepliktige ikke nevnt spesielt blant de persongrupper som i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-6 første ledd er omfattet av lovens regler om helse, miljø og sikkerhet.
Fra departementets side ble det argumentert for at tjenestepliktige i Sivilforsvaret, ut fra analogiske betraktninger, har det samme arbeidsrettslige vern som militære og sivile vernepliktige. Det ble imidlertid påpekt at det er uheldig at slike rettigheter av vesentlig betydning for tjenestepliktige i Sivilforsvaret ikke fremgår eksplisitt av gjeldende lovgivning. Det ble derfor gjennom Ot.prp. nr. 61 (2008-2009) foreslått en endring i arbeidsmiljøloven § 1-6, som innebærer at også denne gruppen tas med i opplistingen av personell omfattet av arbeidsmiljølovens helse-, miljø- og sikkerhetsregler.
I høringsrunden ble det pekt på at gjeldende bestemmelser i arbeidsmiljøloven, innrømmer et oppsigelsesvern for tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret. Det ble herunder vist til at slikt personell må anses omfattet av begrepet «lignende allmenn vernetjeneste», slik det fremkommer av arbeidsmiljøloven §§ 12-12-, jf. 15-10. Det ble derfor ikke foreslått endringer i disse bestemmelsene.
10.3 Høringsinstansenes syn
Norsk tjenestemannslag har blant annet følgende merknader:
«Til § 8
Vi er glade for at hovedinnholdet fra den gamle loven er videreført, ved at enhver som oppholder seg i riket kan pålegges tjeneste i Sivilforsvaret. Vi støtter også departementets forslag om å senke den øvre aldersgrensen fra 65 til 55 år. Vi er også enige i de kommentarene som fremkommer i forarbeidene rundt frivillig tjeneste for de mellom 16 og 18 år, og ser ingen store praktiske konsekvenser for Sivilforsvaret ved at dette tilbudet fjernes.
Til § 11
Dette er en paragraf som NTL ikke ønsker videreført i sin nåværende form. Første avsnitt er bra, men annet avsnitt må fjernes i sin helhet. Det bør ikke være anledning til å beordre tjenestepliktige mannskaper til tjeneste i utlandet. For Forsvaret er det krav om at oppdraget er sanksjonert gjennom NATO eller FN-systemet, mens det i utkastet til denne loven er fritt frem. All tjeneste på vegne av Sivilforsvaret i utlandet må basere seg på frivillighet, det ligger i sakens natur. Hvor motivert vil en som er beordret til utenlandstjeneste være til å hjelpe de som trenger hjelp? Sivilforsvaret er en hjelpeorganisasjon som har sitt virkeområde i Norge, all annen tjeneste må være basert på frivillighet.»
Norges sivilforsvarsforbund uttaler blant annet følgende:
«Norges sivilforsvarsforbund har alltid vektlagt betydningen av alminnelig tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Vi har også hele tiden argumentert for en reduksjon av øvre aldersgrense fra 65 til 55 år. Dette med forskningsmessig bakgrunn, men også kritiske situasjoner for eldre sivilforsvarsbefal under innsats. Vi er glade for departementets forslag om opphevelse av ordningen med frivillige mellom 16 – 18 år. Dette «letter» nød- og beredskapsetatenes kontroll og ansvar i forbindelse med bruk av riktig ressurs under redningsaksjoner og katastrofesituasjoner.
Det er mer enn nok personellressurser å «plukke fra» da årskullene er på ca. 62 000 vernepliktige kvinner og menn«….
Landsforeningen for sivilt beredskap ber departementet vurdere om også fast ansatte i Sivilforsvaret bør komme inn under bestemmelsene om utenlandstjeneste.
Norsk brannbefals landsforbund har blant annet følgende kommentarer:
«Til § 8 – Tjenesteplikt- generelle regler
Her er det foretatt endringer av både nedre og øvre aldersgrense som er mer tilpasset andre innsatsgrupper som deltar i innsats ved uønskede hendelser. Nedre aldersgrense på 18 år er riktig i forhold til bestemmelsene om barnearbeid. Øvre aldersgrense på 55 år antas å være mer riktig enn den tidligere grensen på 65 år, og samsvarer bedre med øvre aldersgrense for brannvesenets innsatspersonell på 60 år. En øvre aldersgrense på 60 år gir Sivilforsvaret mulighet til å benytte personell med erfaring og kompetanse lengre, og dette anses å være riktig i forhold til oppgavene Sivilforsvarets personell skal løse. Aldersgrensen forutsettes uansett knyttet opp mot tilfredsstillende helse.
Til § 10 – Tjenestepliktens nærmere innhold
Bestemmelsene her viser til pliktmessige legeundersøkelser, andre undersøkelser og prøver til bedømmelse av tjenestedyktighet mv. for tjeneste i Sivilforsvaret. Dersom det er lovgivers mening at Sivilforsvarets personell skal overta og utføre oppgaver som ellers er tillagt nødetatene samt å understøtte nød- og beredskapsetatene, må det stilles særlige krav både til kompetanse og fysisk egnethet på linje med det som gjelder for disse etatene.»
Kvinners frivillige beredskap har blant annet følgende kommentarer til høringsforslaget:
«KFB mener at det bør innføres en totalforsvarsplikt i forbindelse med avtjening av førstegangstjenesten og verneplikten. Totalforsvarsplikten må omfatte hele ungdomskullet. De som ikke nyttes av det militære forsvar må få opplæring innenfor sivil sektor. Dagens trusselbilde er mer omfattende enn tidligere. Det er økt fare for flom, skred, orkan og andre miljøskapte katastrofer, terrorangrep og sammenbrudd i infrastruktur som transport, strøm, vann, samt data- og telekommunikasjon. Denne situasjonen krever at innbyggerne får større kompetanse til å møte krisesituasjoner, og da er det viktig å begynne med en opplæring av alle unge. En ekstrabonus er at dette vil bidra til økt likestilling mellom kjønnene og mellom etnisk norsk ungdom og unge med innvandrerbakgrunn.»
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har følgende høringsuttalelse:
«DSB ønsker videreført i lovs form bestemmelsen i sivilforsvarsloven av 1953 om at tjenestepliktige er beskyttet mot oppsigelse fra stilling på grunn av tjenesten i Sivilforsvaret. En tilsvarende bestemmelse fremgår også av heimevernsloven § 30.
En utvikling i samfunnet der færre ansatte skal ivareta nødvendige arbeidsoppgaver, gjør at arbeidsgivere synes stadig mer sårbare for fravær. Dette fører til at mange arbeidsgivere i dag er mer negative til å måtte gi slipp på sine ansatte uten konsekvenser for den ansatte selv (f. eks kortere ferie, trussel om oppsigelse med mer).
De senere års naturskapte hendelser (flom, skred og skogbranner) tyder samtidig på at det er et minst like stort behov som tidligere for å ha tilgang på øvet og kompetent sivilforsvarspersonell. Av den grunn mener DSB det er svært viktig å markere viktigheten av de tjenestepliktiges oppgaver overfor arbeidsgivere gjennom en lovbestemmelse som samtidig ivaretar og tydeliggjør den enkelte tjenestepliktiges rettigheter. Tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret utsettes for risiko med grunnlag i lovpålagt tjenesteplikt. DSB støtter departementets oppfatning at det er av avgjørende betydning at sikkerheten ved tjenesten er tilfredsstillende ivaretatt. I dette ligger at forholdet til arbeidsmiljølovens regler om helse, miljø og sikkerhet må avklares, slik at det ikke kan reises tvil om at også tjenestepliktige i Sivilforsvaret omfattes av disse bestemmelsene.»
10.4 Departementets vurderinger
10.4.1 Rekruttering av personell til Sivilforsvaret
Spørsmålet om tjenesteplikt i Sivilforsvaret har vært drøftet i flere stortingsmeldinger de siste årene, herunder gjennom St. meld. nr. 17 (2001 – 2002) Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn og St. meld. nr. 39 (2003 – 2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. I stortingsmeldingene understrekes tjenestepliktens fundamentale rolle for Sivilforsvarets virksomhet. Det er lagt til grunn at Sivilforsvaret risikerer å møte rekrutteringsproblemer dersom tjenesten baseres på frivillighet.
Tjenesteplikt som fundament for Sivilforsvarets virksomhet er også lagt til grunn i St. meld. nr. 22 (2007 – 2008) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008 – 2009).
Erfaringer fra Sverige understreker de rekrutteringsproblemer som ellers ville kunne inntreffe. I forbindelse med håndtering av flom i 2005 erfarte svenske myndigheter at de ikke hadde et tilstrekkelig antall personer som kunne utkalles til håndtering av den oppståtte situasjon. Etter vesentlig å ha redusert antallet tjenestepliktige i Sverige har man måttet inngå avtaler med et betydelig antall frivillige organisasjoner for å sikre tilstrekkelig beredskap.
For å sikre tilstrekkelig antall kvalifisert personell til Sivilforsvarets styrkeoppsett, foreslår departementet å videreføre prinsippet om allmenn tjenesteplikt i Sivilforsvaret.
Frivillige organisasjoner utgjør et viktig element i redningstjenesten i Norge, og det er en stor fordel at offentlige og frivillige ressurser er øvet og kjenner til hverandre. Samtidig mener departementet at det ikke bør åpnes for at medlemmer, med grunnlag i medlemskap i en frivillig organisasjon, automatisk fritas for tjeneste i Sivilforsvaret. Dette begrunnes i at tjenesteplikt i Sivilforsvaret, på samme måte som verneplikt i Forsvaret, har en så sentral posisjon i totalforsvarssammenheng, at det skal særlige grunner til for å bli fritatt fra slik tjeneste.
Det overlates til forskriftsregulering å gi nærmere bestemmelser om tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Det vil herunder bli gitt bestemmelser om fritak fra tjenesteplikt for personell som av ulike grunner ikke bør pålegges slik tjeneste. Ved utforming av disse bestemmelsene vil det blant annet måtte ses hen til andre virksomheters eller yrkesgruppers behov for tilfredsstillende bemanning, herunder særlige de behov som ligger hos nød- og beredskapsetatene. Et av hovedformålene med Sivilforsvaret er å forsterke nød- og beredskapsetatene, ikke tappe dem for ressurser. For å sikre at helsetjenesten, brannvesenet og politiet får beholde sitt personell og for å sikre at disse virksomhetene også skal få tilført ekstrapersonell i krisesituasjoner slik at de kan ivareta sitt ansvar, videreføres dagens ordning hvor det i forskrift gis bestemmelser som gir unntak for tjenesteplikt i Sivilforsvaret for personer nød- og beredskapsetatene har behov for.
Departementet har merket seg forslaget fra Kvinners Frivillige Beredskap om å innføre en totalforsvarsplikt som omfatter hele ungdomskullet. Spørsmålet om en tredje kategori verneplikt ble berørt i St. meld. nr. 17 (2001 – 2002) Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn, jf. Innst. S. nr. 9 (2002 – 2003). I denne stortingsmeldingen ble det reist spørsmål om en mer alminnelig bruk av utskrevne mannskap til slike og lignende formål vil være i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Det ble herunder vist til artikkel 4 i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), inntatt som lov 21. mai 1999 nr. 30 (menneskerettsloven), som forbeholder slik tjenesteutskrivning for militærtjeneste/erstatningstjeneste for slik tjeneste, og tjeneste som blir pålagt i tilfelle av nødtilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd. Det ble også vist til FN-konvensjonen 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter som i artikkel 9 forbyr tvangsarbeid, og til ILO-konvensjon nr. 29 av 28. juni 1930 om forbud mot tvangsarbeid. Det ble videre understreket at en slik tredje kategori verneplikt vil være kostbar og komplisert å administrere, og vil kunne medføre store forstyrrelser i arbeidslivet. Det ble derfor konkludert med at det ikke vil være tilrådelig å gå videre med en slik ordning. Disse argumentene har etter departementets syn fremdeles relevans, og gir støtte for å forbeholde tjenesteplikt til strengt begrensede formål innenfor gjeldende internasjonalt regelverk.
10.4.2 Øvre aldersgrense og frivillige mellom 16 og 18 år
Sivilforsvarsmannskap settes til oppgaver som kan være både fysisk og psykisk krevende. Hyppig bruk av de tjenestepliktige i innsats og bruk av avansert teknisk materiell medfører økt belastning på mannskapet. Departementet mener at slike forhold tilsier en justering av øvre aldersgrense for lovpålagt tjenesteplikt.
En senking av den øvre aldersgrensen for tjenestegjøring er også i overensstemmelse med tilsvarende ordninger i andre land. I tillegg kan det anføres at tjenesteplikten bør tilpasses øvre aldersgrense for tjenestegjøring i Forsvaret, som både for heimeverns- og vernepliktstjenesten er 55 år.
Tjenestegjøring i Sivilforsvaret vil dels foregå under spesielle forhold, og ofte vil ikke omfang og konsekvenser av et oppdrag være klarlagt når innsatsen starter. Dette vil for eksempel gjelde ved leting etter forsvunne personer, slukking av branner og opprydding etter naturkatastrofer. Etter forholdene vil slike oppgaver kunne være til skade for barns helse og utvikling, og dermed komme i konflikt med arbeidsmiljølovens regler om barnearbeid.
Departementet foreslår å senke den øvre aldersgrensen for tjenesteplikt i Sivilforsvaret fra 65 til 55 år. Nedre aldersgrense på 18 år foreslås videreført. Det skal fortsatt være mulig å inngå avtale om tjeneste selv om man har passert øvre aldersgrense for tjenesteplikt. Sivilforsvarets behov for personell vil være styrende for omfanget av slik tjenestegjøring. Eventuell tjeneste vil være resultat av rene avtalemessige forhold, og anses derfor ikke nødvendig å regulere særskilt i loven. Når en slik avtale er inngått blir den frivillige å anse som tjenestepliktig med de rettigheter og forpliktelser dette medfører.
10.4.3 Tjeneste i utenlandsoperasjoner
Loven setter ingen begrensning for bruk av tjenestepliktig personell utenfor Norges landegrenser. Slik tjeneste bygges på frivillighet.
Med bakgrunn i avtale mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skade på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser, er det enkelte steder på fylkeskommunalt nivå inngått samarbeidsavtaler mellom redningstjenestene på tvers av landegrensene. Her benyttes blant annet tjenestepliktig personell ved grenseoverskridende hendelser f. eks. ved søk etter savnede personer og ved skogbrann. En tilsvarende avtale er inngått mellom regjeringene i den euroarktiske Barentsregionen om samarbeid innen forebygging, beredskap og innsats rettet mot krisesituasjoner (undertegnet av Norge 11. desember 2008).
Sivilforsvaret bistår også land som ber om støtte med materiell ved katastrofer, fremfor alt i Europa.
Under mottoet «Help the helpers» har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennom Sivilforsvaret utviklet to ulike konsept for støtte ved humanitære katastrofer i andre land. Norwegian Support Team (NST) etablerer og drifter komplette teltleire for hjelpearbeidere i katastrofeområder, mens UNDAC Support består av IKT-spesialister som gir sambands- og IKT-støtte.
Det har ikke vært rekrutteringsproblemer knyttet til noen form for tjeneste utenfor landets grenser. I dagens situasjon fungerer således ordningen med frivillighet ved slik tjeneste tilfredsstillende. Disse erfaringene taler isolert sett for en videreføring av dagens ordning basert på frivillighet ved tjeneste i utlandet.
Internasjonal solidaritet, og verdien av samarbeid på tvers av landegrensene, tilsier at Sivilforsvaret også i fremtiden bør bidra i forbindelse med større ulykker og katastrofer i utlandet.
Befal og vervede mannskap i Forsvaret, samt tilsatt sivilt personell i Forsvarsdepartementet med underliggende etater som tilhører bestemte kategorier, kan etter lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret disponeres til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner dersom operasjonen er definert innenfor NATO-paktens artikkel 5. I tillegg åpnes det for at personell ved skriftlig kontrakt på forhånd kan forplikte seg til å tjenestegjøre i en eller flere internasjonale operasjoner. Samlet sett bidrar disse bestemmelsene til at Forsvaret alltid har tilgjengelig en grunnstamme av personell til operasjoner i utlandet.
For tjenestepliktige i Sivilforsvaret foreligger ingen forpliktelser til å tjenestegjøre utenfor landets grenser. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i fremtiden vil kunne aktualiseres situasjoner der distanse fra hjemsted og risiko ved oppdraget vil kunne gjøre rekruttering til slike oppdrag utfordrende. En mulig løsning på slike utfordringer vil kunne være å nedfelle bestemmelser i lovverket, som gir åpninger for beordring av sivilforsvarspersonell til tjeneste i utlandet.
Tvangsbeordring er imidlertid et meget sterkt inngrep i den enkeltes rettssfære, og bør etter departementets syn forbeholdes områder der man ikke når frem med frivillige virkemidler, og hvor de involverte interesser er av en slik karakter og omfang at hensynet til enkeltindividets bestemmelsesrett må vike prioritet.
Utenlandsoppdrag oppfattes som attraktivt blant Sivilforsvarets personell, og gir i dagens situasjon tilfredsstillende dekning til aktuelle oppdrag. Etter departementets syn bør man tilstrebe å opprettholde motivasjonen, slik at utenlandsoppdrag beholder sin attraktive status. Departementet er kommet til at det ikke bør gis bestemmelser som åpner for tvangsbeordring av sivilforsvarsmannskap til utenlandsoppdrag. De beste grunner taler derfor for en videreføring av dagens ordning med frivillighet som fundament for tjenestegjøring utenfor landets grenser. Departementet går derfor ikke videre med forslaget i høringsnotatet om at bestemmelser om utenlandstjeneste skal kunne gis når særlige grunner tilsier det.
10.4.4 Arbeidsmiljølovens anvendelse
Sivilforsvarets personell utsettes for risiko med grunnlag i lovpålagt tjenesteplikt. Det er derfor av avgjørende betydning at sikkerheten ved tjenesten er tilfredsstillende ivaretatt. Det er naturlig at staten har ansvaret for de tjenestepliktiges liv og helse, arbeidsmiljø og sikkerhet under tjenesten og at dette ansvaret ikke er vesentlig forskjellig fra det ansvaret som påhviler staten for andre grupper av verne- og tjenestepliktige. Med Sivilforsvarets personell menes her både personell som er pålagt tjenesteplikt og personell som pålegges å delta i Sivilforsvarets innsats i akuttsituasjoner, jf. lovforslaget § 5.
Problemstillingen ble drøftet i Ot. prp. nr. 61 (2008 – 2009) lov om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret mv. (innføring av kommunal beredskapsplikt), og resulterte i endringer i arbeidsmiljøloven § 1-6, som innebærer at det ikke kan reises tvil om at tjenestepliktige i Sivilforsvaret er omfattet av arbeidsmiljølovens regler om helse, miljø og sikkerhet. Lovendringen trådte i kraft 26. juni 2009. Som en oppfølging av dette, vil det bli arbeidet for endringer i forskriftsverket etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Departementet legger til grunn at tjenestepliktige i Sivilforsvaret og personell som pålegges å delta i Sivilforsvarets innsats ved akuttsituasjoner er omfattet av oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven § 15-10. Denne gruppen tjenestepliktige er ikke eksplisitt nevnt i arbeidsmiljølovens bestemmelser, men anses kategorisert under begrepet «lignende allmenn vernetjeneste», slik dette fremkommer av arbeidsmiljøloven § 12-12. For lovens brukere vil imidlertid denne lovfremstilling kunne gi opphav til misforståelser om rettigheter og plikter. Det vises i den forbindelse til merknader fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som understreker viktigheten av klare regler på angjeldende område. Departementet foreslår derfor at det inntas en særskilt bestemmelse om oppsigelsesvern for tjenestepliktige i Sivilforsvaret i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Bestemmelsen, som også finnes i gjeldende lov, innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.
10.4.5 Opplysninger til bruk for tjenestelige forhold mv.
Personell som mottar varsel om- og også pålegg av tjenesteplikt og øvrig informasjon fra Sivilforsvarets myndigheter må gi en skriftlig tilbakemelding for at Sivilforsvarets myndigheter best skal kunne vurdere vilkårene for tjenesteplikt.
Til bruk for tjenestelige forhold mv. har Sivilforsvarets myndigheter behov for opplysninger fra ulike hold. Departementet mener imidlertid det ikke er nødvendig å kreve opplysninger fra «enhver», og ordlyden er innsnevret i forhold til gjeldende rett. Opplysningene som kan kreves har betydning både for vurdering om hvorvidt det er aktuelt å pålegge tjenesteplikt, og for å opprettholde allerede pålagt tjenesteplikt. Dette vil f. eks. gjelde opplysninger fra personer som vurderes pålagt tjenesteplikt og tjenestepliktige, og opplysninger fra arbeidsgivere og offentlige registre (f.eks. Brønnøysundregisteret, Folkeregisteret og Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret). Slike opplysninger må kunne gis uten hinder av taushetsplikt. Som mottaker av opplysningene plikter Sivilforsvarets myndigheter å bevare taushetsplikten utad, jf. også forvaltningsloven § 13. Sivilforsvarets myndigheter vil således være bundet av de samme regler som gjelder for det forvaltningsorgan som opplysningene hentes fra. Sivilforsvarets myndigheter kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
For enkelte tjenestegrener og tjenesteposisjoner er det av særlig viktighet å rekruttere personell som har en vandel som korresponderer med det ansvar og det innhold som slik tjeneste innebærer. Sivilforsvarets myndigheter er derfor, gjennom forskrift 20. desember 1974 nr. 4 § 12 om strafferegistrering, gitt mulighet til å innhente politiattest i forbindelse med utskriving og disponering av sivilforsvarsstyrken. Politiattest kan bare kreves dersom det er av særlig viktighet for Sivilforsvaret å få slike opplysninger på grunn av den tjeneste vedkommende utfører eller som man overveier å pålegge vedkommende. Reglene for strafferegistrering er under revisjon, jf. Ot. prp. nr. 108 (2008-2009) om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven), og departementet har derfor funnet det formålstjenlig å innta bestemmelser om politiattest i loven.
Legeundersøkelse er en viktig forutsetning både for vurdering av pålegg av tjenesteplikt og for utøvelse av sivilforsvarstjenesten. Departementet foreslår derfor å videreføre tidligere lovs § 27 første ledd. Samtidig ser departementet behov for å lovfeste plikten til å gjennomgå andre typer prøver som kan ha betydning for sivilforsvarstjenesten. Dette kan som eksempel gjelde krav til opplæring av fører av båt og andre kjøretøy mv.
10.4.6 Disiplinærreaksjoner overfor tjenestepliktige
Departementet foreslår å videreføre gjeldende lov § 63 om disiplinærreaksjoner. Selv om tjenestepliktige langt sjeldnere enn tidligere er kasernert over lengre tid har Sivilforsvaret behov for å kunne reagere overfor mindre overtredelser eller forsømmelser. For at Sivilforsvaret skal kunne løse sine oppgaver etter loven er det i gitte situasjoner viktig at ordre følges. Dette systemet er effektivt og vil hindre at rettssystemet belastes med slike saker.
Siden bestemmelser om disiplinær refselse vil fremgå av egen forskrift fastsatt av departementet anses det ikke nødvendig i ny lovtekst å henvise til lov 20. mai 1988 nr 32 om militær disiplinærmyndighet, slik det er gjort i gjeldende lov § 63.
Disiplinær refselse kan anvendes overfor personell som etter lovforslaget § 7 er pålagt tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Refselse er en mildere form for straff som ilegges administrativt. Den som refses disiplinært får en anmerkning på sitt rulleblad i Sivilforsvaret som følger vedkommende så lenge han er tjenestepliktig.