15 Straff
15.1 Gjeldende rett
Straffebestemmelsene fremgår av gjeldende lov § 62. Lovens første ledd bestemmer at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år hvis ikke forholdet rammes av strengere straffebud. På samme måte straffes forsøk på og medvirkning til slik overtredelse. Overtredelsene er forseelser.
Tredje ledd kom til ved en lovendring i 2000 (lov 85/2000) og gir adgang til å gi bøter, så fremt ikke forholdet rammes av strengere straffebud, til den som legger hindringer i veien for undersøkelser som Sivilforsvarets myndigheter og tilsynsmyndigheten iverksetter etter denne lov, eller unnlater å yte pliktig bistand eller å gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne lov.
15.2 Forslagene i høringsbrevet
Straffebestemmelsene er ikke særskilt omtalt i høringsbrevet.
15.3 Høringsinstansenes syn
Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget.
15.4 Departementets vurderinger
Forslag til ny straffebestemmelse er tilpasset endringer i straffelovens alminnelige del, både i forhold til hva som bør straffes, skyldkrav og straffens lengde. Departementet har foretatt en vurdering av de ulike paragrafene i loven i forhold til hva som bør belegges med straff og hva som er tilstrekkelig å forfølge med administrative tiltak som bl.a. tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Tjenesteplikt pålagt etter lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret kan sammenlignes med tjenesteplikt pålagt etter lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt og lov 17. juli 1953 nr. 28 om heimevernet. Vernepliktsloven og heimevernsloven har en strafferamme på tre måneder til 2 år for den som uaktsomt eller forsettlig forsøker å unndra seg tjeneste.
Plikten til å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret er av stor samfunnsmessig betydning og hensynet til effektiv gjennomføring av tjenesten er et viktig moment ved fastlegging av reaksjonsnivå. Departementet anser det som nødvendig å opprettholde straffebestemmelser på dette området. Tradisjonelt har brudd på tjenesteplikten i Sivilforsvaret blitt straffet noe mildere enn uteblivelse fra militærtjeneste. Rettspraksis på dette området viser at det stort sett blir reagert med bøter og subsidiær fengselsstraff i saker som gjelder forsømmelser av tjenesteplikten. Tendensen i rettspraksis har imidlertid vært at bøtenivået har økt de siste årene og Høyesterett har uttalt at det ved uteblivelse fra tjeneste er vanskelig å se at det kan være grunnlag for å straffe sivile tjenestepliktige mildere enn militært tjenestepliktige (jf. Rettstidende 1994 s. 1284 og Rettstidende 1999 s. 909). Selv om tilsvarende lover har en strafferamme på to år mener departementet at det ut fra forarbeidene til ny straffelov- alminnelig del, samt rettspraksis, vil være tilstrekkelig å beholde en ett års ramme.
Departementet foreslår at det subjektive skyldkravet for overtredelser av bestemmelser om tjenesteplikt skal være forsettlig og grovt uaktsomt. Dette innebærer en noe redusert straffesanksjonering i forhold til gjeldende lov som oppstiller skyldkravet til forsettlig og uaktsom (simpel uaktsomhet). Departementet viser til Ot. prp. nr. 90 (2003-2004) om lov om straff (straffeloven) hvor det redegjøres for at man i større grad enn hittil bør begrense seg til å pålegge straff for grov uaktsomhet når uaktsomhetsansvaret skal statueres. Departementet mener at grov uaktsomhet vil være et riktig nivå å legge seg på. Dette bidrar til at handlinger ikke kriminaliseres i større grad enn nødvendig.
Departementet foreslår også at bestemmelsene som gir plikter for allmennhetens bistandsplikt i akuttsituasjoner og evakuering, plikten til å bygge tilfluktsrom, plikten til å sørge for tilfluktsromtjeneste i en beredskapssituasjon og plikt pålagt etter rekvisisjonsreglene bør straffesanksjoneres. Etter departementets oppfatning er det nødvendig for å sikre gjennomføring av lovens bestemmelser at det knyttes straffesanksjoner til disse bestemmelsene. Dette er typer situasjoner som er enten akutte, eller skal tjene sivilbefolkningen i akutte situasjoner. Brudd på disse bestemmelsene kan medføre større skade på sivilbefolkningen. Departementet mener imidlertid at skyldformen forsett er tilstrekkelig i disse situasjonene, og at strafferammen settes til bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Til sammenligning har straffeloven § 387 en tilsvarende strafferamme for den som unnlater å hjelpe den som er i overhengende livsfare eller avverge situasjoner som medfører fare for menneskeliv.
Gjeldende lov § 62 straffer på samme måte forsøk på og medvirkning til overtredelse. Departementet foreslår å videreføre medvirkningsansvaret. Kriminalisering av en handling vil normalt også gjøre det riktig og berettiget å ramme den som fysisk eller psykisk medvirker. I Ot. prp. nr. 90 (2003-2004) om lov om straff er det foreslått at straffeloven skal ha en generell bestemmelse om at medvirkning er straffbart med mindre annet er bestemt. Denne er ennå ikke trådt i kraft og for at medvirkning skal kunne straffes må det derfor stå i denne loven. Når det gjelder forsøk ønsker ikke departementet å videreføre dette da det synes lite praktisk. Dette er også i overensstemmelse med Ot. prp. nr. 90 (2003-2004) hvor det foreslås at forsøk kun skal brukes på straffbare handlinger som har en øvre strafferamme på 1 år eller mer.