6 Lovens formål og grunnleggende prinsipper

6.1 Gjeldende rett

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret § 1 angir Sivilforsvarets oppgaver på overordnet nivå, og lyder som følger:

«Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak av ikke militær art, som tar sikte på å forebygge skade på sivilfolket ved krigshandlinger eller råde bot på slik skade, og som ikke ved særskilt bestemmelse er lagt til annen myndighet.

I den utstrekning og på de vilkår som Kongen bestemmer, skal sivilforsvaret også hjelpe til med å forebygge og råde bot på skader som ikke skyldes krigshandlinger.»

Som det fremgår av loven § 1, og mer detaljert, gjennom lovens ulike særbestemmelser, er loven primært rettet inn mot hendelser i krig og ved krigslignende tilstander. Dernest er lovens hensikt å råde bot på skader i fredstid. I takt med samfunnsutviklingen har imidlertid Sivilforsvarets domene utviklet seg til også å være en forsterkningsressurs for sivile nød- og beredskaps­etater i fredstid. Gjeldende rett har ingen egen formålsbestemmelse, men lovens formål fremgår indirekte av § 1.

6.2 Forslagene i høringsbrevet

I høringsbrevet fremgår det at departementets forslag til ny lov har en noe endret innretning som en konsekvens av et nytt trusselbilde nasjonalt og internasjonalt, hvor natur- og menneskeskapte uønskede hendelser i fred oppleves som aktuelle og nære innbyggerne. I lovutkastet likestilles derfor langt på vei uønskede fredstidshendelser med krigstidshendelser i forhold til hvilke beskyttelsestiltak som skal stilles til rådighet for samfunnet.

Lovens formålsbestemmelse gir uttrykk for lovens grunnidè om felles ansvar for vern av sivilbefolkningen. Loven forutsetter således bred medvirkning fra offentlige og private aktører, herunder kommuner, virksomheter og enkeltpersoner.

Sivilforsvaret er en sentral aktør etter lovens bestemmelser, med ulike oppgaver knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen, forsterkning av sivile nød- og beredskapsetater med mer.

6.3 Høringsinstansenes syn

Forsvarsdepartementet har påpekt at det bør presiseres i forarbeidene at begrepet «krigs- og fredstid» omfatter både fred, krise, væpnet konflikt og krig, og at det presiseres at de tiltak som loven skal bidra til å gjennomføre er «av ikke-militær art».

Fylkesmannen i Hordaland mener det er fornuftig å utnytte Sivilforsvarets ressurser til å ta hånd om hendelser i fredstid. Dette bør følges opp med ytterligere satsning på modernisering og oppgradering av personell, materiell og utstyr. For eksempel vil det kunne være aktuelt med spesialkompetanse, så vel som mer tyngre utstyr i tråd med de behov som blir avdekket gjennom kommunale og regionale ROS-analyser.

Stavanger kommune påpeker at det bør inntas at lovens formål også er å sikre driften av samfunnskritisk infrastruktur. Slik forslaget lyder, kan det se ut som loven omfatter flere aktører enn den faktisk gjør. Dette bør presiseres tydeligere. I tillegg til å sikre liv og helse skal loven også verne miljø og materielle verdier, herunder kulturelle verdier. Dette blir i svært liten grad omhandlet i lovbestemmelsen, og det bør følgelig presiseres omfanget departementet ser for seg.

Lenvik kommune uttaler at lovens formål som fremkommer i lovforslagets § 1 støttes, da de vurderes å være i samsvar med det som kommunen allerede har oppfattet å være bærende i alt av beredskapsarbeide som kommunen er en del av, samt virkeområde som er beskrevet i § 2.

Norges Røde Kors oppfatter at det gjennom ­lovens formålsbestemmelse ligger en stadfesting av Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs.

Norsk tjenestemannslag samfunnssikkerhet og beredskap (NTL) er fornøyde med den tydeliggjøringen som er i denne paragrafen, kontra den tidligere, og også at krigsaspektet er dratt med inn. Dette har vært grunnlaget for Sivilforsvarets eksistens i hele etterkrigstiden, og selv om dagens situasjon ser fredelig ut er det viktig å ha med krigsbegrepet i denne loven.

Statens helsetilsyn mener § 1 første ledd må omformuleres noe. En beredskapslov kan knapt verne mot uønskede hendelser, men mot tap som følge av uønskede hendelser. Dette utkastet er ikke laget som en forebyggingslov, men en beredskapslov.

Kristiansand kommune ser det som hensiktsmessig at gjeldende lovverk i større grad tar hensyn til fredstidshendelser, ut fra de vurderinger som beskrives i høringsutkastet om endret trusselbilde.

6.4 Departementets vurderinger

Departementet har ansett det som viktig at loven har en formålsbestemmelse. Formålsbestemmelsen vil hjelpe leseren til å få oversikt over hva slags type lov dette er, samt være viktig i forhold til tolkningen av lovens øvrige bestemmelser.

Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk av ikke-militær makt. For å ivareta lovens formål er det i loven gitt bestemmelser om plikter og tiltak fra både Sivilforsvaret, kommunene, virksomheter og enkeltpersoner. Loven skal bidra til beskyttelse av liv, helse, miljø og materielle verdier når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet er i fare og ved uønskede hendelser i fredstid. For krig eller krigslignende forhold har departementet valgt å benytte samme formulering som i lov 15. desember 1950 nr. 4 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven). Det er videre tatt inn en presisering om at loven gjelder for tiltak av «ikke-militær art», for å vise til at det ikke er adgang i medhold av loven å benytte væpnet makt.

Begrepet uønskede hendelser er definert i lovutkastet § 3, og omfatter hendelser som avviker fra det normale, og som har eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Begrepet er nokså vidt, slik at det skal kunne fange opp de fleste situasjoner hvor det vil være behov for ekstra innsats fra blant annet Sivilforsvaret. Eksempler på uønskede hendelser kan være ekstreme værforhold, ras, flom, dambrudd, fjellskred, akutt forurensning, atomulykker mv.

Loven tar ikke sikte på å sikre driften av samfunnskritisk infrastruktur. Departementet mener dette er et ansvar som tilligger eier av en kritisk infrastruktur, uavhengig av om det er en privat eier, kommunen eller staten. Sivilforsvaret vil likevel ved behov kunne bistå nød- og beredskapsetatene ved hendelser som truer kritisk infrastruktur i freds- eller krigssituasjoner.

Lovforslaget har elementer både av forebyggende og beredskapsmessig karakter.