17 Økonomiske og administrative kostnader

17.1 Lovens generelle innretning

Lovforslaget er i stor grad innrettet mot hendelser i krigstid og ved uønskede hendelser i fred. Dette betyr at de økonomiske og administrative konsekvensene av flere av forslagets bestemmelser først vil manifestere seg dersom en slik situasjon skulle oppstå.

Mange av lovbestemmelsene representerer en videreføring av bestemmelser fra gjeldende lov i modernisert form, og innebærer ingen endringer som i seg selv medfører nye økonomiske og administrative konsekvenser.

Lovforslaget er i det vesentlige lagt opp som en rammelov som forutsettes utfylt av forskrifter. Det betyr at en del administrative og økonomiske konsekvenser først vil kunne estimeres nærmere i tilknytning til revisjon av forskriftsverket.

Lovforslaget skal gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

17.2 Allmennhetens bistandsplikt i akuttsituasjoner

Departementet foreslår i lovforslaget § 5 en bestemmelse om bistandsplikt i akuttsituasjoner. Sivilforsvaret vil etter bestemmelsen kunne stille krav om at eiendom, bygninger og materiell stilles til disposisjon i forbindelse med slik akutt innsats.

Inngrep etter lovforslaget § 5 vil etter forholdene utløse rett til erstatning for skade på materiell eller for skade på person. Vurderingen av personskader skal følge regler i lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring, som gir rett til erstatning for blant annet lidt tap og tap i fremtidig erverv. Staten er unntatt fra forsikringsplikt etter loven, og er således selvassurandør.

Ved forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 er det gitt bestemmelser om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Tapte inntekter i tiden frem til oppgjørstidspunktet erstattes individuelt. Tap i fremtidig erverv vurderes etter standardiserte regler, der pensjonsgivende inntekt, skadelidtes alder og uføregrad er sentrale elementer i beregningen av erstatningens størrelse.

Rekvirering av personell til innsats forutsetter blant annet at situasjonen ikke alene kan håndteres av Sivilforsvarets egne styrker. Bestemmelsen forutsetter også at andre nærmere angitte kriterier er oppfylt. Dette er situasjoner som i praksis sjelden vil inntreffe, og de økonomiske konsekvensene av lovforslaget kan derfor ikke anslås nærmere utover at de i et overordnet perspektiv antas å bli minimale.

17.3 Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs

Av lovforslaget § 4 går det frem at Sivilforsvaret skal beskytte sivilbefolkningen og forsterke nød- og beredskapsetater.

Fra et faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv synes det fornuftig å videreføre ordningen med at Sivilforsvaret bistår det sivile samfunn også i fredstid. Sivilforsvaret skal forsterke nød­etatene med sikte på å øke deres yteevne ved uønskede hendelser som representerer et skadeomfang utover det etatene normalt er dimensjonert for å håndtere. I tillegg vil Sivilforsvaret kunne bistå andre beredskapsetater ved behov.

Sivilforsvarets bistand vil kunne medføre at konsekvensene av uønskede hendelser begrenses, og vil slik sett kunne gi betydelige besparelser for samfunnet.

17.4 Lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell

Den samlede belastning for kommunene skal være tilnærmet utgiftsnøytral i forhold til det økonomiske ansvaret kommunene har etter loven i dag.

Den nærmere ordning for kostnadsfordeling mellom kommunene foreslås regulert i forskrift og skal føre til en mer rettferdig intern fordeling av kostnadene mellom kommunene. For kommuner som ikke har ivaretatt sitt ansvar etter loven, vil lovforslaget kunne føre til økte kostnader, mens det for andre kommuner vil føre til reduserte kostnader.

17.5 Varsling

Sivilforsvaret kan etablere og drifte systemer for varsling av befolkningen. Sivilforsvaret har allerede etablert slike ordninger, og antas derfor ikke å ha nye økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet er i loven gitt myndighet til å gi regler om at virksomheter skal kunne pålegges å etablere særskilte ordninger for varsling av befolkningen. Dette er nytt i forhold til gjeldende lov, og vil kunne føre til kostnader for virksomheter som pålegges slikt ansvar. At virksomhetene selv bærer utgiftene til slike anlegg er i tråd med prinsippet om at den som innehar risikoen også skal dekke kostnadene til beredskapstiltak.

Bestemmelsen om særskilt varslingsplikt er en fullmaktsbestemmelse for departementet. Dette innebærer at det nærmere innholdet og omfanget av slik varslingsplikt vil fremgå av eventuelle forskrifter på området. Før det materielle innholdet av slike bestemmelser er på plass, kan det vanskelig gis en analyse av økonomiske og administrative konsekvenser med tilstrekkelig grad av presisjon på området.

I et forskriftsarbeid vil det blant annet måtte ses hen til hvilke praktiske muligheter som foreligger for ivaretakelse av varslingsplikt for virksomhetene. Det må herunder vurderes om virksomhetene kan etablere og drive løsninger innenfor egen organisasjon, eller om virksomhetene kan betale Sivilforsvaret for anskaffelse og drift av varslingsanlegg. Dersom sistnevnt løsning legges til grunn, vil virksomheten måtte ut med et egengangsbeløp for anskaffelse og montering av utstyr (forsiktig estimert til 50 000 – 70 000 kroner, avhengig av plassering), i tillegg til årlige kostnader for drift. Virksomheten vil imidlertid med denne løsning slippe å ha eget personell for ivaretakelse av varslingsoppgaver.

17.6 Evakuering

Bestemmelsene viderefører det materielle innholdet av gjeldende lovbestemmelser, og antas derfor ikke å medføre nye administrative eller økonomiske forpliktelser.

I hovedsak er dette en administrativ jobb for Sivilforsvaret og kommunene, og kommunene vil ivareta dette gjennom utarbeidelse av beredskapsplanen. Ved en gjennomført evakuering vil forskriftsbestemmelser, samt øvrig lovgivning på feltet bidra til å klargjøre utgiftsfordeling mellom fraflyttingskommune og mottakerkommune, og innebærer ingen større endring i den enkelte kommunes utgifter.

17.7 Egenbeskyttelsestiltak ved virksomheter

Bestemmelsen viderefører det materielle innholdet av gjeldende lovbestemmelser. Kriterier for utvalg av pliktobjekter skal, som i dag, reguleres nærmere i forskrift.

17.8 Tilsyn, håndheving og sanksjon med mer

I det alt vesentlige videreføres tilsynsbestemmelsene fra gjeldende lov, herunder de samordnende kontroll- og reaksjonsbestemmelsene for HMS-etatene.

Tilsyn med kommunal beredskapslikt foreslås gjennomført av Fylkesmannen. Den kontroll som Fylkesmannen gjennomfører med kommunenes samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid i dag er kun av veiledende karakter, men er bygd opp under samme metodikk som Fylkesmannen benytter innen andre fagområder og som øvrige tilsynsmyndigheter benytter. De administrative konsekvenser for Fylkesmannen ved overgang til formaliserte tilsynsoppgaver, antas derfor å kunne ivaretas gjennom enkle justeringer.

Under forutsetning av at dagens tilsynsfrekvens videreføres antas lovforslaget å ikke innebære nevneverdige økonomiske konsekvenser.