7 Lovens stedlige virkeområde

7.1 Gjeldende rett

Av lov 17. juli 1925 nr. 11 (svalbardloven) § 2 fremgår det at norsk privatrett, strafferett og lovgivningen om rettspleien gjelder for Svalbard når ikke annet er fastsatt, mens andre lovbestemmelser ikke gjelder, med mindre det er særskilt bestemt.

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret har klart offentligrettslig karakter. Det må derfor fastsettes særskilt dersom loven skal få virkning for Svalbard.

Gjeldende lov er ikke gitt anvendelse på Svalbard. Lovens bestemmelser om kommunal beredskapsplikt vil imidlertid kunne gjøres gjeldende i det omfang og med de stedlige tilpasninger som Kongen bestemmer, jf. gjeldende lov § 15 d.

7.2 Forslaget i høringsbrevet

Av høringsbrevet fremgår det at departementet mener at det er grunn til å vurdere i alle fall delvis anvendelse av loven for Svalbard. Det er herunder vist til at lovens formål om vern av liv, helse, miljø og materielle verdier mot uønskede hendelser i krigstid og fredstid vil være like viktig på Svalbard som på fastlandet.

Samtidig er de administrative forhold annerledes på Svalbard, og det vil også kunne være andre særtrekk ved samfunnet som tilsier at lovens ulike bestemmelser ikke gis umiddelbar virkning for Svalbard.

Departementet foreslo derfor en egen virkeområdebestemmelse i loven, der det fremgår at Kongen kan bestemme i hvilket omfang og med hvilke stedlige tilpasninger loven kan gjøres gjeldende for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. For Svalbard foreslo departementet at det settes i gang et forskriftsarbeid som gir loven delvis anvendelse.

7.3 Høringsinstansenes syn

Longyearbyen lokalstyre skriver i sin høringsuttalelse blant annet følgende:

«Longyearbyen lokalstyre ser behovet for å få på plass et rammeverk for Longyearbyen lokalstyres beredskapsplikt. Det antas imidlertid at dette bør være annerledes enn på fastlandet, og at det i denne sammenheng bør ses hen til at oppgaver og ansvar er annerledes fordelt i Longyearbyen enn på fastlandet. Etter Longyearbyen lokalstyres vurdering antas det hensiktsmessig å etablere en enhetlig sivil beredskap på Svalbard, og at Longyearbyen lokalstyres beredskapsplikt må ta utgangspunkt i denne. På denne måten vil en sikre at det ikke etableres ulike systemer for den sivile beredskap, og unngå at det oppstår tvil og uklarheter. Longyearbyen lokalstyre antar også at statlige myndigheter bør ha en noe mer operativ rolle i forhold til sivil beredskap på Svalbard sammenlignet med fastlandet…».

Sysselmannen på Svalbard har ikke innvendinger mot at lovens anvendelse på Svalbard fastsettes i egen forskrift.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) uttaler blant annet følgende:

«Vi registrerer at det er lagt opp til at loven kan gjøres gjeldende for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Etter vår vurdering bør det herunder vurderes om plikten til å etablere egenberedskap i virksomheter også skal gjøres gjeldende for Svalbard, og ber om at dette synliggjøres i omtalen av det stedlige virkeområdet.»

7.4 Departementets vurderinger

Det er en økende bevissthet og fokus på samfunnsberedskap på Svalbard, og et ønske om at Svalbard skal inngå som en del av nasjonale planer. Lovens formål om å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier mot uønskede hendelser i krigstid og fredstid, er selvsagt like viktig på Svalbard som på fastlandet.

Det har ikke vært ansett som praktisk eller nødvendig å organisere et eget sivilforsvar på Svalbard. På bakgrunn av blant annet den store gjennomtrekken i befolkningen antar departementet at det ikke er hensiktsmessig å foreslå dette nå. Man kan i stedet tenke seg andre løsninger, for eksempel muligheten av å hente inn ressurser fra fastlandet ved behov.

Et viktig element i loven som allerede er iverksatt for fastlandet og som bør gjøres gjeldende for Svalbard, er kommunal beredskapsplikt. Det er naturlig å fastsette en beredskapsplikt også for Longyearbyen lokalstyre. Siden de administrative forholdene på Svalbard er annerledes enn på fastlandet, er det nødvendig å avklare ansvarsforholdene, og blant annet se nærmere på hvordan arbeidsdelingen mellom Sysselmannen, Lokalstyret og andre instanser bør være. Det er også en rekke andre forhold i loven som må vurderes særskilt for Svalbard, som bestemmelser om evakuering, varsling, tilfluktsrom og egenbeskyttelsestiltak for virksomheter.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en egen virkeområdebestemmelse i loven, som gir Kongen fullmakt til å bestemme i hvilket omfang og med hvilke stedlige tilpasninger loven kan gjøres gjeldende for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.