Høringssvar fra NHO

Er det grunn til å regulere?

Det må være et mål at saksbehandlingen i Foretaksregisteret er mest mulig automatisk. Vi har ikke tilstrekkelig innsikt i saksbehandlingen for å vurdere dette nærmere. Vi er heller ikke kjent med detaljene i Foretaksregisterets kontroll av meldinger i dag.

Vi mener det bør være en viss terskel før man griper inn med reguleringer. Det bør være klart at nytten er større enn kostnadene. Vi er ikke sikre på om alle begrunnelsene for å regulere er tungtveiende nok, slik de er beskrevet i høringsnotatet.

4.2 Foretaksnavn for NUF

Foretaksnavneloven gir enerett til foretaksnavn og stiller som betingelse for foretaksregistrering av navnet at det oppfyller kravene i loven.

Vi er enig i at det bør være mest mulig tilgjengelig for omverdenen hvilken foretaksform et foretak drives i. Dette kan være sentral informasjon for tredjemenn. Samtidig gjør bruken av sekundære forretningskjennetegn at det kan nødvendig å undersøke selskapsform nærmere, uavhengig av både nasjonalitet og foretaksform. Vi antar at det viktigste er at bruken av navn og forretningskjennetegn gir tredjemenn en oppfordring til å undersøke nærmere og at det er enkelt å undersøke nærmere.

Utenlandske foretak vil antagelig være underlagt regler om foretaksnavn i det landet de er etablert i. Vi er derfor usikre på om det er en hensiktsmessig løsning at ett og samme foretak har ett foretaksnavn i hjemlandet, men et annet i Norge. Det kan tvert om skape uklarhet, blant annet om hva eneretten omfatter og for eksempel hvem som har partsevne, jf. Rt. 2008 side 1730.

Vi mener det bør være mulig med et påbud om at utenlandske foretak som er eller blir registrert i Foretaksregisteret, skal føye enten "NUF" eller "norskregistrert utenlandsk foretak" til foretaksnavnet når foretaket bruker dette navnet, også utenfor fregl. § 10-2. Samtidig må det fremgå av Foretaksregisterets oppslagssider at det er snakk om et NUF, samt hvilken foretaksform som gjelder for foretaket der det er registrert.

Departementet foreslår videre at utenlandske foretak skal inkludere foretaksformen i foretaksnavnet. Som nevnt ovenfor er vi usikre på om utenlandske foretak bør ha flere enn ett foretaksnavn. Vi er også usikre på om angivelse av det utenlandske foretakets foretaksform, i forkortet form og på hjemlandets språk, i praksis er forståelig for tredjemenn uten nærmere undersøkelser. Informasjonsverdien kan være liten.

4.3 Foretaksbetegnelsen skal stå til slutt i foretaksnavnet

Departementet foreslår at foretaksbetegnelsen (organisasjonsformen) for norske foretak skal stå til slutt i foretaksnavnet.

Begrunnelsen for forslaget er ikke enkelt tilgjengelig. Det ser ut til at departementet legger til grunn at det kan være utydelig hvilken foretaksform det er snakk om hvis foretaksbetegnelsen ikke står til sist i registeret, herunder at det kan være utydelig om foretaket er norsk eller utenlandsk. For oss ser det ut til at et krav om at utenlandske foretak må bruke tilføyelsen "norsk avdeling av utenlandsk foretak" eller "NUF" vil løse dette problemet.

Regelen skal gjelde også for foretaksnavn som allerede har vern etter foretaksnavneloven og som er registrert. Det ser ut til at færre enn 50 aksjeselskaper har foretaksnavn som starter med "aksjeselskapet" og cirka like mange som starter med "AS". For ansvarlige selskaper er det langt flere som starter med "ANS". For disse foretakene vil foretaksnavnene bli endret automatisk, og Foretaksregisteret skal varsle dem det gjelder. For eksisterende foretak vil det registrerte navnet da bli et annet enn det foretakene selv har bestemt. Det vil oppstå forskjell mellom vedtekter/selskapsavtaler og det som er registrert. Vi mener dette er en uhensiktsmessig ordning for dem det gjelder.

4.4 Bruk av store og små bokstaver

Vern av foretaksnavn gjelder navnet og ikke skrivemåten. Vi er usikre på om registreringen av skrivemåten egentlig gir noe feilaktig inntrykk av omfanget av vernet. Hovedargumentene for forslaget er å bedre registerkvaliteten i registrene samt at foretakene selv og omverdenen har "interesse" i hvordan navnet fremkommer i Enhetsregisteret. Det er vanskelig for oss å vurdere registerkvaliteten.

Vi støtter forslaget om at foretak kan velge om det vil bruke små eller store bokstaver i foretaksnavnet. Med automatisk registrering i Brønnøysundregistrene, virker et gebyr på 1 440 kroner ganske høyt for å bytte fra store til små bokstaver eller omvendt.

4.5 Ortografiske tegn og mellomrom som atskillende elementer

Det er vanskelig for oss å vurdere konsekvensene av forslaget for registerenheten. Vi er uansett enig i at regelen ikke får virkning for foretaksnavn som allerede er registrert.