GI-03/2014 Instruks om tolkning av utlendingsloven §§ 67 annet ledd og 68 annet ledd

Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep 0032 Oslo
Nr.	Vår ref	Dato
GI-03/2014	10/1826	24.02.2014
GI-03/2014 Instruks om tolkning av utlendingsloven §§ 67 annet ledd og 68 annet ledd

1. Innledning
Departementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolking, skjønnsutøving og prioritering av saker.

Det vises videre til UDIs brev av 5. desember 2013, der det bes om departementets avklaring av lovtolkningsspørsmål knyttet til utvisningsreglene i utlendingsloven (ul) §§ 67 og 68. UDI viser her til at Utlendingsnemnda (UNE) har en annen tolkning av utvisningsvernet i de nevnte bestemmelser enn UDI, med den følge at UNE har omgjort flere av UDIs utvisningsvedtak.

UNE mener det er oppholdsstatus på tidspunkt for når den straffbare handlingen ble begått som er avgjørende for hvilken utvisningshjemmel som kommer til anvendelse. UDI mener at det er oppholdsstatus på tidspunkt for vurdering av utvisning som er avgjørende, med mindre handlingen ble begått før midlertid/permanent tillatelse ble gitt. Det innebærer at dersom en person har mistet oppholdstillatelsen etter at den straffbare handlingen ble begått, skal utlendingen i henhold til UNEs tolkning vurderes som om vedkommende hadde oppholdstillatelse, mens etter UDIs tolkning skal vedkommende vurderes som han eller hun ikke har oppholdstillatelse.

Formålet med instruksen her er å avklare ovennevnte problemstilling.

2. Departementets lovtolkning
Utlendinger som har sonet eller er ilagt straff for straffbare handlinger, kan utvises fra Norge etter bestemmelsene i utlendingsloven §§ 66 til 72. Lovens § 66 regulerer utvisning av utlendinger som ikke har oppholdstillatelse, § 67 regulerer utvisning av utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse og § 68 regulerer utvisning av utlendinger som har permanent oppholdstillatelse. Hovedforskjellen på bestemmelsene er at kravet til strafferamme for det straffbare forholdet som er begått, er høyere jo sterkere tilknytning utlendingen har til Norge. Utlendinger med permanent oppholdstillatelse har i utgangspunktet det sterkeste vernet mot utvisning.

Departementet mener at det er utlendingens oppholdsstatus på tidspunktet for vurdering av utvisning som bør være avgjørende for valg av utvisningshjemmel. Det fremgår imidlertid av utlendingsloven § 67 annet ledd og § 68 annet ledd at utlendingen ikke skal nyte godt av det sterkere utvisningsvernet, dersom de straffbare handlingene ble begått før utlendingen fikk henholdsvis midlertidig eller permanent oppholdstillatelse. Dette innebærer at en utlending med midlertidig oppholdstillatelse som begår en straffbar handling, ikke kan ha noen berettiget forventning om et utvidet vern mot utvisning dersom vedkommende i ettertid får permanent oppholdstillatelse.

3. Instruks
Departementet instruerer med dette om at det er oppholdsstatus på tidspunktet for vurdering av utvisning som er det avgjørende skjæringspunktet for om utlendingen er omfattet av det utvidede vernet mot utvisning i utlendingsloven §§ 67 eller 68, med mindre den straffbare handlingen ble begått før midlertid eller permanent oppholdstillatelse ble gitt.

 

Med hilsen

 

Terje Sjeggestad e.f.
ekspedisjonssjef
                                                                                         Siri Johnsen
                                                                                         avdelingsdirektør
 

Kopi:
Utlendingsnemnda
Arbeids- og sosialdepartementet
Politidirektoratet