Høring – forslag til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmengjøring av tariffavtaler mv. legger Tariffnemnda med dette frem forslag til forskrift om allmenngjøring av Riksavtalen 2016-2018 mellom NHO og NHO Reiseliv på den ene side og LO og Fellesforbundet på den annen side. Begjæringen om allmenngjøring er fremmet av LO 5. mai 2017. Forslaget til forskrift tar utgangspunkt i LOs påstand.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 29.09.2017

Vår ref.: 17/1652

Innledning

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmengjøring av tariffavtaler mv. legger Tariffnemnda med dette frem forslag til forskrift om allmenngjøring av Riksavtalen 2016-2018 mellom NHO og NHO Reiseliv på den ene side og LO og Fellesforbundet på den annen side. Begjæringen om allmenngjøring er fremmet av LO 5. mai 2017. Forslaget til forskrift tar utgangspunkt i LOs påstand.

Begjæringen

Bakgrunn

I begjæringen viser LO til at overnattings-, serverings- og cateringsvirksomhet utgjør en stor og viktig næring i Norge. Tall fra SSB viser at næringen har 94 000 registrerte sysselsatte personer. Om lag to tredjedeler av disse arbeider i bedrifter uten tariffavtale. 44 prosent av de sysselsatte i bransjen har utenlandsk bakgrunn. Restaurantvirksomhet står for en drøy tredjedel av omsetningen i næringen, mens overnatting og catering utgjør henholdsvis 25 og 9 prosent. I mange tilfeller er det glidende overganger mellom delbransjene.

Fellesforbundet har 8 239 medlemmer på 945 overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter som er bundet av tariffavtale. I følge begjæringen erfarer Fellesforbundet negativ forskjellsbehandling av utenlandske arbeidstakere i denne bransjen.
LO viser til at den fremlagte dokumentasjonen underbygger at det i denne bransjen arbeider en betydelig andel utenlandske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår som samlet sett ligger langt lavere enn både det som er vanlig i bransjen, og i forhold til overenskomstens minstelønn.

Dokumentasjon

LO bygger sin begjæring i hovedsak på SSBs lønnsstatistikk, statistikk og andre opplysninger fra Arbeidstilsynet, undersøkelser og analyser utført av Fafo, samt dokumentasjon knyttet til individuelle lønnsforhold i form av arbeidsavtaler og lønnslipper.

Den fremlagte statistikken fra SSB viser at andelen arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn i bransjen er økende, fra 28 prosent i 2008 til 44 prosent i 2016.

Videre vises det til en analyse av SSBs lønnsdata for overnattings- og serveringsvirksomheter som Fafo har gjennomført på oppdrag fra Fellesforbundet, hvor det blant annet fremgår at en høy andel av utenlandske lønnsmottakere hadde timelønn under Riksavtalens minstesats.

I begjæringen vises det også til Fafo-rapport 2014:02 Arbeidsforhold i utelivsbransjen (Trygstad, S.C. mfl.), hvor det blant annet fremgår at bransjen har store utfordringer med useriøsitet og lavlønnskonkurranse. I en spørreundersøkelse gjennomført blant ansatte i bransjen, svarer 22 % at de hadde en timelønn som var lavere enn Riksavtalens begynnerlønn for ufaglærte servitører.

Den fremlagte tilsynsstatistikken fra Arbeidstilsynets for perioden 2015-2016 viser at av 3000 tilsyn i bransjen, ble det gitt reaksjoner i 79 % av virksomhetene. Reaksjonene gjelder brudd på reglene om bla. arbeidsavtale, overtidsbetaling, arbeidsplaner, HMS-opplæring og arbeidstid. Det fremgår av dokumentasjonen at også Arbeidstilsynet er av den oppfatning at det er mange utenlandske arbeidstakere i bransjen.

LO har også lagt frem individuelle lønnslipper/arbeidsavtaler som viser lønnsvilkår som ligger under minstesatsene i overenskomsten i til sammen 21 enkeltsaker, som dekker alle de tre delbransjene.

Påstand og hva som kreves allmenngjort

I følge LO viser den fremlagte dokumentasjon at det er mye utenlandsk arbeidskraft i overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet, og mange av disse lønnes vesentlig lavere enn norske arbeidstakere i bransjen. LO legger dermed til grunn at vilkårene for allmenngjøring er til stede, jf. allmenngjøringsloven § 5.

Begjæringen om allmenngjøring av Riksavtalen gjelder hele landet.

I begjæringen anmodes det om at forskriften gis samme virkeområde som det som følger av omfangsbestemmelsen i overenskomsten § 1-1 (se nærmere i forslag til forskrift).

Videre begjæres det allmenngjøring av overenskomstens minstelønnssatser for henholdsvis unge arbeidstakere, kokker, og øvrige arbeidstakere. (se nærmere om satsene i forslag til forskrift). Overenskomstens definisjoner av disse tre kategorier av arbeidstakere skal legges til grunn. Begjæringen omfatter timesatsen for både ukentlig arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-4 (1) (40 t/uke), og ukentlig arbeidstid ved skift- og turnusarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-4 (4) (38 t/uke).

Begjæringen omfatter også overenskomstens trekksatser for fratrekk i bruttolønnen for innkvartering i bedriften. Innkvartering i bedrift er vanlig i deler av bransjen, og overenskomsten har regler om hvilke satser som skal gjelde dersom vederlag for innkvartering trekkes fra bruttolønnen. Begrunnelsen for å kreve allmenngjøring av trekksatsen er å unngå omgåelser og bruk av "nettolønninger". Formålet om likeverdighet mellom utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft, jf. allmenngjøringsloven § 1 vil ellers ikke kunne oppnås. Overenskomstens definisjonen av innkvartering i bedrift skal legges til grunn.

Begjæringen omfatter ikke arbeidstid og overtidsbetaling, herunder arbeid på kveld, helg og natt. Det innebærer at arbeidsmiljølovens regler på disse punktene gjelder. Begjæringen omfatter heller ikke bedriftsinterne tillegg som kan avtales i henhold til § 3.1 i overenskomsten.

Tariffnemndas vurderinger

På grunnlag av dokumentasjonen som er fremlagt sammen med begjæringen fra LO, anser Tariffnemnda at vilkårene for å ta begjæringen til behandling er til stede, jf. allmenngjøringsloven § 4, og Tariffnemnda har besluttet å sende saken på høring. Det presiseres at det ikke er tatt stilling til om vilkårene for allmenngjøring, jf. allmenngjøringsloven § 5, er oppfylt i denne saken. Nemnda legger til grunn at høringsrunden vil kunne gi ytterligere informasjon og dermed gi nemnda et bedre grunnlag for vedtak i saken. Utkastet til forskrift tar utgangspunkt i påstanden fra LO. Nemnda har imidlertid ikke tatt stilling til hvilke lønns- og arbeidsvilkår som vil bli omfattet av et eventuelt vedtak om allmenngjøring.

Om høringen

Høringsbrevet er sendt elektronisk til berørte aktører, herunder arbeidslivets parter og tilsynsmyndighetene. Tariffnemnda ber om at høringssaken blir forelagt underliggende etater, medlemsorganisasjoner og andre som kan ha interesse av å avgi høringssvar.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til Tariffnemnda.

Les og svar på høringen digitalt her https://www.regjeringen.no/2563301 ved å bruke skjemaet «Send inn høringssvar» på denne siden.

Høringssvar kan også sendes med vanlig post til Tariffnemnda, Arbeids- og sosialdepartementet, Postboks 8119 Dep, 0030 Oslo

Frist for å sende inn høringssvar er 29. september 2017.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Ingrid Finsland (tlf. 22 24 85 82) eller Tanya Marie Samuelsen (tlf. 22 24 69 94).

Med hilsen

Johan Kr. Øydegard
Tariffnemndas leder

Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Direktoratet for arbeidstilsynet
Fellesforbundet
Hovedorganisasjonen Virke
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
NHO Reiseliv
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringslivets hovedorganisasjon
Petroleumstilsynet
Regelrådet
UiO
UiO v/Institutt for privatrett
Unio
Utenriksdepartementet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Til toppen