Høringssvar fra Sjømatbedriftene
Høring: Forslag om korallrev og typisk høgmyr som utvalgt naturtype
Innledning:
Klima- og miljødepartementet har sendt utkast til endring av forskrift om utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven på høring. Forslaget innebærer at korallrev og typisk høgmyr (tidligere sentrisk høgmyr) gjøres til utvalgt naturtype. Høringsfristen er 7. juli. Sjømatbedriftene inngir med dette sitt høringssvar.
Bakgrunn:
Sjømatbedriftene er i likhet med Klima- og miljødepartementet opptatt av å ha en helhetlig og effektiv tilnærming til arbeidet med truet natur. Sjømatbedriftene vil særlig påpeke viktigheten av at det blir gjennomført en systematisk analyse med nødvendige samfunnsøkonomiske vurderinger. Det vil være av helt sentral betydning for næringslivet at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig når man skal treffe beslutninger.
Sjømatbedriftene understreker at vi i vårt høringssvar kun omtaler det som gjelder korallrev.
Sjømatbedriftenes overordnede syn
Sjømatbedriftene er glad for at situasjonen for naturtypen har fått en endret status til det bedre siden 2011, og mener det viser hvor viktig det er å utvikle kunnskapsgrunnlaget før en treffer beslutninger som kan få konsekvenser for næringslivet. Havbruksnæringen er en næring hvor det er et klart uttalt mål at denne skal vokse betydelig. Sjømatbedriftene mener det på denne bakgrunn er viktig at departementet og forvaltningen for øvrig bidrar til at denne målsettingen kan nås.
Sjømatbedriftene vil videre peke på, at vi også i årene som kommer har en klar forventning om at kunnskapsgrunnlaget blir ytterligere forbedret for denne naturtypen.
Korallrev
Det er ingen øvre grense før størrelse på korallrev defineres. Som nedre grense foreslåes ett område som dekker 5 * 5 m eller 25 m2. denne minste størrelsen kan utgjøres av flere enkeltstående korallkolonier som sammen dekker > 75 % av minsteområdet. Det påpekes videre i høringen at det er store mørketall og at bakgrunnen for den endrede statusen på korallrev til det positive, er fordi det er funnet flere forekomster enn tidligere antatt. Sjømatbedriftene mener en nedre grense på 25 m2 eller enkeltstående korallkolonier som dekker > 75 % av minsteområdet potensielt vil kunne medføre svært mange korallrev. Dersom korallrev i tillegg blir en utvalgt naturtype, vil man risikere svært små områder med særskilte reguleringer og begrensninger, samt oppstykket og forskjellige reguleringer. For fiskeriene kan dette bli utfordrende. Det er avgjørende at vurderinger av eventuelle korallrev og forekomster og regulering av fiskeriene rundt disse gjøres i samråd med lokale fiskere, industriaktører og tilknyttede organisasjoner.
Høringen er avgrenset til områdene innenfor territorialgrensene. Sjømatbedriftene frykter med dette at særlig den mindre kystflåten står i fare for å bli underlagt reguleringer og begrensninger som både den større kystflåten, men også særlig utenlandske fiskefartøy ikke vil være underlagt.
Sjømatbedriftene noterer seg at departementet mener akvakultur har konsekvenser i form av fysisk påvirkning på bunnen for eksempel i form av forankring og utslipp som kan påvirke korallrev i nærheten. Sjømatbedriftene er ikke umiddelbart enig med departementet i dette. Når et anlegg blir plassert ut vil det selvsagt aldri være snakk om å legge forankringene i et område med korallrev og på den måten bidra til at denne forekomsten blir ødelagt. Sjømatbedriftene mener det blir gjort grundige undersøkelse fra selskapene både med undervannskamera (ROV) og på andre måter før en legger ut fortøyninger, og det kan derfor ikke anføres at fortøyninger er et problem for korallrev.
Når det gjelder utslipp fra fiskeoppdrett legger departementet til grunn at dette i utgangspunktet vurderes som negativt for naturtypen korallrev. Departementet anfører at dette særlig vil være tilfelle hvis anlegget ligger nært. Sjømatbedriftene mener det er en altfor snever vurdering av hvordan fiskeoppdrett eventuelt påvirker korallrev.
Sjømatbedriftene vil særlig peke på at det er viktig både å vurdere hvilke vei strømmen på lokaliteten går, og også hvor dypt korallrevet sitter. Noen korallrev sitter for eksempel på en bratt fjellskråning og vil derfor i mye mindre grad være påvirket av utslipp fra fiskeoppdrett.
Sjømatbedriftene ønsker avslutningsvis også å anføre at det de siste årene har blitt gjort store teknologiske forbedringer i havbruksanleggene, og at for eksempel fôring nå skjer mye mer presist og med vesentlig mindre utslipp til resipienten.
Oppsummering og konklusjon
1. Sjømatbedriftene mener det vil være av vesentlig betydning at det blir innhentet mer kunnskap om hvilke påvirkninger havbruk kan ha på korallrev.
2. Sjømatbedriftene mener det må utarbeides klarere retningslinjer for både hvilke korallrev som skal være omfattet, og også på forskjellen mellom en korallforekomst og et korallrev.
3. Sjømatbedriftene mener at vurderinger av korallrev eller forekomster og reguleringer av disse må gjøres i samråd med lokale fiskere, industriaktører og tilknyttede organisasjoner.