Høring av forslag om korallrev og typisk høgmyr som utvalgt naturtype

Klima- og miljødepartementet (KLD) sendte 7. april forslaget på høring, med høringsfrist 7. juli. Viken fylkeskommune fikk i e-post 5. juli utsatt frist til uke 32 til å sende uttalelse.

Regjeringen foreslår å endre forskrift om utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, slik at naturtypene korallrev og typisk høgmyr vedtas som utvalgte naturtyper (UN). Forslaget følger opp FNs naturpanels rapport av 2019 og Meld. St. 14 Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Handlingsplanen omtaler tiltak for truede naturtyper og naturtyper som er viktig for truede arter. Det nasjonale målet er at «ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal forbedres».

Korallrev er i rødlista kategorisert som «sårbar» og typisk høgmyr som «sterkt truet». Virkemiddelet «utvalgt naturtype» er vurdert som viktig for å ta vare på korallrev og typisk høgmyr i et langsiktig perspektiv, og tiltaket er prioritert nasjonalt. Det er lagt vekt på å se sektoroverskridende virkemidler sammen, og de minst inngripende tiltakene er valgt.

Klima- og miljødepartementet ønsker innspill på følgende:

• at korallrev og typisk høgmyr blir utvalgte naturtyper.
• innspill som kan bidra til å belyse mulige næringsmessige konsekvenser av forslaget.
• innspill til om det er andre virkemidler som ikke er vurdert av direktoratsgruppen og som eventuelt kan bidra til å bedre statusen til naturtypene.

De ber om at uttalelsen har generelle kommentarer først og deretter kommentarer knyttet til den enkelte naturtypen.

Konsekvenser av forslaget

Forslaget innebærer at hensynet til korallrev og typisk hømyr skal vektes tungt, som en statlig retningslinje, i beslutninger etter plan- og bygningsloven, ulike sektorlover og naturmangfoldloven. Det kan likevel gis tillatelse til inngrep dersom den samlede samfunnsnytten anses som større enn hensynet til naturtypen. Dette kan f.eks. være samfunnsnytte av verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser knyttet til næringsvirksomhet. Hensynskravet gir også, ved tillatelse, kommunen virkemiddel til å påvirke lokalisering, omfang av inngrepet og sette vilkår for tiltaket. Forvaltningen av endringen vil inngå i ordinær saksbehandling og ikke medføre økt ressursbruk for fylkeskommunen.

Det er opprettet en egen tilskuddsordning for aktiv skjøtsel av utvalgte naturtyper. For landbrukstiltak innføres meldeplikt for tiltak som ikke er søknadspliktige for andre tiltak.

Tiltaket vil bidra til at langsiktig ivaretakelse av naturtypene korallrev og typisk høgmyr. Forslaget støtter derfor opp om bærekraftmålene 14 og 15, om livet i havet og livet på land.

Innspill til høringen fra Viken fylkeskommune

Fra fylkeskommunens side er det ikke gjort vurderinger knyttet til den enkelte forekomst og vernebehovet – direktoratets arbeid er lagt til grunn i sin helhet.

I Viken er det tale om totalt 30 km2 registrerte forekomster av typisk (sentrisk) høgmyr, de fleste forekomstene er knyttet til kommunene øst i Viken (Aurskog-Høland og Marker er fremtredende). Arealanslaget er usikkert, og mange forekomster finnes i allerede vernede områder. Forekomstene fordeler seg over 28 kommuner og de samlede kostnadene ved å gjennomføre de foreslåtte endringene er anslått til 7,3 mill kr. Såkalt regnvannsmyr har ofte store mengder bundet karbon, som ved inngrep vil kunne slippe ut i betydelige mengder.

For korallrev er det kommunene Fredrikstad og Hvaler som peker seg ut med 42 forekomster til sammen (Det foreligger forskjellige registreringer til forskjellige tider med noe forskjellig antall forekomster). Korallrevene er viktige oppvekstområder for fisk. Situasjonen i Oslofjorden tilsier også at korallrevene i disse to kommunene må hensyntas.

I forarbeidene er det påpekt variasjon mellom forekomstene og manglende kunnskap knyttet til forekomstene. For Viken fylkeskommune er det viktig at verdifulle og utvalgte naturtyper er kartlagt og at det i tillegg finnes datasett med beskrivelser av verdier og kanskje også trusler, slik at vi har et entydig underlag for arealplanleggingen.

Det bør åpnes for at vernebehov kan skjerpes eller nedtones senere, når kunnskap om forekomster og vernebehov er bedre kjent. Det vil også være behov for å kunne gå nærmere inn på næringsmessige sider senere, når vi vet mer om forekomstene og behovene for vern. Regelverket bør utformes slik at det gis adgang til å skjerpe eller lempe på tiltak, sett over tid.

Vårt utgangspunkt er at de enkelte kommuner med foreslåtte forekomster går nærmere inn på lokale forhold i sine høringssvar.

Generelt sett støtter fylkeskommunen opp om arbeid med kunnskapsinnhenting, registering og vurdering av vernebehov av viktige naturtyper. Fylkeskommunen er her bedt om å særlig se på næringsmessige konsekvenser. Vi vil også se på virkemiddelbruk innenfor kategoriene juridiske virkemidler, økonomiske tiltak, kunnskap og informasjon samt mobilisering.

Typisk høgmyr

Næringsmessige konsekvenser av forslaget

Positive næringsmuligheter kan utvikles: Vi ser en voksende interesse i befolkningen for natur og omgivelsene våre. Det er mulig å se for seg at sjeldne naturtyper inngår i attraktive reisemål framover og at det kan knyttes reiselivsnæring til dette.

Områdevern, der dette er aktuelt, vil være en ny eller forsterket binding for bruk. Tap av næringsmulighet, avbøtende tiltak eller driftsstøtte kan komme på tale der det er tale om påviselige eller realistiske antakelser. Det vil også være behov for å se verneområdet og de nærmeste arealene rundt i sammenheng. Eksempel er at det må bygges en lengre eller mer kostbar skogsbilvei rundt verneområdet.

Fra fylkeskommunens side pekes det på at meldeplikt og inngripende tiltak må følges opp med informasjon og stimulerende tiltak, slik at grunneieren ser det aktuelle arealet som en glede og en ressurs.

I enkelte tilfeller vil ønsker om utbygging eller samferdsel være i motstrid med behov for vern av UN. Fylkeskommunen støtter tankene i forarbeidet om at dette løses på en balansert måte gjennom gode lokale prosesser og dagens bruk av Naturmangfoldloven og PBL.

Andre virkemidler som ikke er vurdert

Av andre virkemidler er det i liten grad påpekt behov for friske midler, det er omtalt omprioritering og samordning innenfor dagens tilskuddsordninger. Fylkeskommunen kan ikke se at dette er tilstrekkelig, landbruksrelaterte midler til klima- og miljøtiltak er allerede presset og det finnes fortsatt prioriterte, uløste oppgaver.
For å sikre et positivt og aktivt vern av utvalgte naturtyper, er det viktig å kunne ha midler i oppstartsfasen til informasjon og mobilisering, hydrologiske tiltak og lokal tilrettelegging – uten at midlene er hentet fra andre påtenkte klima- og miljøtiltak.

Av kartbilag ser vi at enkelte kommuner som Aurskog-Høland og Marker har konsentrerte og betydelig flere forekomster enn kommunene i Viken generelt. Det bør finnes virkemidler til å finne og støtte «pilotkommuner» for å utvikle spisskompetanse på bruk og vern av typisk høgmyr.

Korallrev

Næringsmessige konsekvenser av forslaget

Korallrevene er høyt på listene over utvalgte naturtyper. Samtidig er det større usikkerhet og kunnskap om forekomstene under vann, sammenlignet med hva vi ser og vet om UN på land.
Forarbeidene viser til at det er vanskelig å kvantifisere de alternative kostnadene knyttet til tiltak i sjø.
Fra et næringsperspektiv vil områdevern kunne hindre fiskeri og enkelte typer akvakultur.
Det medgår både tid for mannskapene og driftsutgifter for fiskefartøy når de får forlenget «reisevei» uten å kunne drive aktivt fiske.

Andre virkemidler som ikke er vurdert

Over tid vil det være viktig å ha midler til rådighet for å fram oppmerksomhet om korallrevene våre. Det er mange forekomster i Oslofjorden innenfor Vikens grenser. Kommunene Fredrikstad og Hvaler, gjerne i forbindelse med nasjonalparken, bør få egne midler til tiltak for kartlegging og til å styrke fagmiljøet om korallrevene våre. I dette bildet bør fiskeriene få plass - også for å finne avbøtende eller kompensatoriske tiltak for næringsfisket.

Vennlig hilsen

Annette Lindahl Raakil

Fylkesråd for plan, klima og miljø