Høringssvar fra Nord universitet

Innledningsvis bemerkes at Nord universitet støtter en gjennomgang av rammeplanene som i dag oppleves som begrensende og lite fleksible. Det vurderes også som viktig at det blir en harmonisering og forenkling i- og mellom – rammeplanene.

1. Innpass av fag og utdanninger i lærerutdanningene.

UHR forslår å fjerne krav til fagdidaktikk og praksis ved innpass av tidligere utdanning. Her står viktige hensyn mot hverandre; profesjonsretting av lærerutdanningene, rekruttering og studentmobilitet. Vi mener at en slik endring av rammeplanene vil være mer enn en «moderat forenkling», og at konsekvensene av en slik endring er uklare og måå utredes nærmere. Vi anbefaler derfor at det ikke gjøres endringer på dette punktet i rammeplanene på det nåværende tidspunkt, men at dette tas opp i det videre arbeidet med rammeplanene.

a. I hvilken grad opplever institusjonene at krav om fagdidaktikk og praksis ved
godkjenning av tidligere utdanning er til hinder for godkjenning, mobilitet og
rekruttering?

Nord opplever dette som problematisk, og til hinder for at ikke kvalifiserte lærere, kan oppnå formell kvalifikasjon som lærer. Dette gjelder også for studenter som allerede har fullført et displinfag som dag ikke kan få dette innpasset i lærerutdanning. Gjennom å i større grad muliggjøre innpassing av annen utdanning, også pedagogisk utdanning fra andre land, kan vi i større grad nå målet om flere kvalifiserte lærere. Samtidig som vi øker muligheten for å innpasse mer displinrettet utdanning, ser vi det som viktig at disse også får fagdidaktisk opplæring, inn mot de fagområder de får innpasset. Samt at de må ha få gjennomført ekstra praksis, opp mot fagområder de får godkjent innpasset i studiet.

b. Ser institusjonene mulighet for å sikre krav om praksis og fagdidaktikk i kandidatens sluttkompetanse på annen måte, dersom dette mangler på godkjenningstidspunktet?

Dette ser vi mulighet til, både ved å utforme fagdidaktiske emner relatert til utdanningen de får godkjent, samt til en individuell plan for praksisopplæring, sånn at de får tatt ekstra praksis opp mot utdanningen de får godkjent.

c. Kan det å erstatte dagens «skal» / «må» med «bør» være forsvarlig med tanke på kandidatenes samlede profesjonsfaglige kompetanse? Er det forskjell mellom utdanningene?

Det vurderes som viktig og forsvarlig å erstatte «skal» / «må» med «bør». Her er det viktig at utdanningsinstitusjonene får ansvar for hvordan de skal sikre en samlet profesjonsfaglig kompetanse hos studenter som får godkjent annen disiplinfaglig kompetanse, blant annet sett opp mot punkt B i denne del 1. Det er også forskjell mellom utdanningene, hvor det vil både være større tid og rom for å sikre oppnåelse av en samlet profesjonsfaglig kompetanse på en femårig lærerutdanning, sammenlignet med kortere lærerutdanning. Nord har pr i dag vurdert at årsenheter innenfor disiplinfag, skal være mulig å godkjenne, under forutsetning om ekstra opplæring i fagdidaktikk og utvidet praksis som en videre del av utdanningen. Dette for å sikre den profesjonsfaglige sluttkompetansen til kandidaten.

2. Praksis

Rammeplanutvalgets vurdering:

UHR foreslår å fjerne krav om fordeling av praksis gjennom utdanningsløpet og å fjerne formuleringer knyttet til integrasjon mellom fag og praksis og til progresjon i praksis. Utvalgets vurdering er at endringene potensielt kan svekke føringer om praksisnærhet og relevans, og anbefaler å beholde krav til fordeling av praksis gjennom utdanningsløpet, både av hensyn til studentmobilitet, for å sikre progresjon i praksisstudiet og for integrasjon mellom fagene i utdanningen og praksis. Samtidig ser vi at kravet om at praksis skal være en integrert del av «alle fagene i utdanningen» er svært vanskelig å oppfylle. Vi foreslår å bruke formuleringen «Praksisstudiet skal være tilpasset studentenes fagvalg» for å sikre at det er sammenheng med praksis og de fagene studentene har i studiet. Vi foreslår også å beholde kravet om progresjon i praksisstudiet, men fjerne detaljer som beskriver progresjonen.

a. Er profesjonsrettingen av utdanningen, og samhandlingen med praksisfeltet, nå god nok til at vi kan redusere føringer om praksis i alle fag?

Innenfor lærerutdanningen bør det som hovedregel være praksis innen alle fag. Men kan unntaksvis være utfordrende å få til praksis i for eksempel enkelte skolerelevante fag. Det vurdere ikke som nødvendig at dette kravet står spesifisert i rammeplan, men heller er en del av nasjonale retningslinjer.

b. Hva mener høringsinstansene om forslaget om at praksis ikke skal være et
absolutt krav i alle fag, men tilpasses studentenes fagvalg, versus kravet om
praksis for godkjenning av tidligere utdanning, jf. punkt 1?Som vi har uttrykt i punkt 1. så ser vi det som viktig at det institusjonene tilrettelegger at studenter som får godkjent annen utdanning, som ikke inneholder fagdidaktikk og praksisopplæring, får ekstra praksis og fagdidaktikk, spesielt rettet opp mot godkjent tidligere utdanning.

c. Ser høringsinstansene noen implikasjoner av forslaget om at all praksis skal være veiledet og vurdert?
Nord har ingen kommentar til dette

d. Hva mener instansene om endringsforslagene som gjelder praksis med vekt på overganger i utdanningsløpet (GLU, BLU) og praksis rettet mot ulike
studieprogram (PPU, lektor)?Nord støtter generelt at vi reduserer antall rammeplaner og detaljstyringen i rammeplanene opp mot lærerutdanningene. Vi ser det som særlig viktig at det utarbeides en -1- rammeplan for grunnskolelærerutdanningen.

e. Hvordan mener høringsinstansene at «praksisdelen av utdanningen» bør
benevnes?

Nord støtter at det brukes like termen på tvers av rammeplaner.

3. FoU-oppgave i de femårige utdanningene og vitenskapsteori og metode

Rammeplanutvalgets vurdering:

UHR forslår å fjerne FoU-oppgaven i de femårige utdanningene og å fjerne formuleringer om å introdusere temaet vitenskapsteori og metode tidlig i studiet og om progresjon. Dette opplever utvalget som en svekkelse av føringene om forskningsbasering i utdanningene og ikke i tråd med mandatet om «moderate endringer». Vi ønsker derfor å beholde krav om en FoU-oppgave i løpet av de tre første årene og krav om tidlig innføring av og progresjon i temaet vitenskapsteori og metode. Samtidig ser vi behovet for større fleksibilitet både om når FoU-oppgaven skal skrives og om hvilke fag som skal være involvert. Dette gjenspeiles i vårt forslag.

Nord støtter utvalget i at FoU oppgaven beholdes, men at det åpnes for en større fleksibilitet i tid og fag.

4. RLE som modul i PEL-faget

Rammeplanutvalgets vurdering:

UHR foreslår å ta bort punktet i rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene om RLE-modulen på 15 studiepoeng i faget pedagogikk og elevkunnskap. UHR foreslår endringer i §2 Læringsutbytte som følge av dette. Vi forstår UHRs argument om at RLE-modulen er detaljstyring av hvordan institusjonene skal organisere utdanningen, men siden forslaget innebærer endringer i §2, oppfatter vi at det ligger utenfor vårt mandat (jf Uf«...det… samlede læringsutbyttet for utdanningene skal ligge fast»). Utvalget vurderer dette til å være mer enn en moderat endring, og at konsekvensene av en slik endring er uklare og må utredes nærmere. Vi foreslår derfor ikke endring på det nåværende tidspunkt, men at dette punktet tas opp i det videre arbeidet med rammeplanene.

Nord støtter at dette må tas på senere tidspunkt.

5. Studie-/programplan

Rammeplanutvalgets vurdering:

Rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene og for lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag har omfattende og til dels svært detaljerte beskrivelser i § 4 om studie- /programplan, og mange tilsvarer formuleringer i §2 Læringsutbytte. Rammeplanene for de andre utdanningene har et ganske kortfattet og nesten likelydende avsnitt som beskriver studie-fprogramplan.ie-/Utvalgets forslag er at alle rammeplanene får en tilnærmet likelydende tekst i § 4 basert på den teksten de fleste rammeplanene har i dag. Vi foreslår å tilføye formuleringer om helhet og sammenheng, tverrfaglighet og internasjonalisering, siden dette ikke er dekket i §2

Læringsutbytte. Vi foreslår også lik bruk av begrep og overskrift i alle rammeplanene:

§4 Nasjonale retningslinjer og studieplan. Vi foreslår å bruke benevnelsen

«studieplan» da denne benevnelsen virker å være mest utbredt, blant annet blir den brukt ved samtlige lærerutdanninger representert i utvalget, og i tråd med terminologi i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Nord støtter dette.

6. Internasjonalisering

Rammeplanutvalgets vurdering:

UHR foreslår endringer i formuleringer om utveksling og internasjonalisering i§ § 3 i rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13.–13 Som punktet over beskriver, foreslår vi å ta internasjonalisering inn som et punkt i utdanningenes studieplaner. Vi mener dette gir en sterk føring om internasjonalisering av lærerutdanningene, samtidig som det ivaretar fleksibiliteten den enkelte institusjon trenger. Vi foreslår derfor å ta bort punkt/formuleringer knyttet til internasjonalisering andre steder i rammeplanene.

Nord støtter dette forslaget.

7. Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13

UHR foreslår en rekke endringer i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-–

13 (YLU). I løpet av utvalgets arbeidsperiode har Nasjonalt fagorgan for faglærerutdanning hatt møte og kommet med egne innspill og kommentarer til UHRs endringsforslag. Utvalget, fagorganet og UHR er enige om at inndelingen i emnegrupper bør endres, og at bacheloroppgaven bør inngå i et emne på 30 studiepoeng. Det er ulike og til dels motstridende forslag til ordvalg i rammeplanen, blant annet yrkesfag -– yrkesdidaktikk, pedagogikk -– yrkespedagogikk. Da det tydeligvis er en pågående diskusjon i fagmiljøet, velger vi å la dette stå uendret i vårt forslag til ny rammeplan og overlate diskusjonen til høringsrunden, og eventuelt det nye rammeplanutvalget. Som følge av endringer i YLU-planen foreslår vi noen endringer i form av harmoniseringer i formuleringer i rammeplanen for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y).

a. Har høringsinstansene kommentarer til dette punktet?

Vi er enige i at fordelingen mellom pedagogikk og yrkesdidaktikk beholdes. Vi er særlig opptatt av at begrepet yrkesdidaktikk beholdes.

Videre forslås følgende strøket i sin helhet:

«Utdanningen organiseres i to emnegrupper. Emnegruppe 1. Ledelse av læreprosesser: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Emnegruppe 2. Skolen i samfunnet: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv.»

Vi mener at denne spesifikasjonen muligens kan tas ut av rammeplanen, men det forutsetter at de to perspektivene er godt nok ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene. Vi foreslår at denne endringen utsettes til fase 2, slik at man får bedre tid til å kvalitetssikre dette.

Her er vi usikre på hva som ligger i at praksis skal tilpasses studentenes fagvalg. Yrkesfaglærere får tildelt praksisplass ut fra sin yrkesbakgrunn og -kompetanse og vi foreslår følgende formulering:

8 Harmonisering av struktur og formuleringer

Rammeplanutvalgets vurdering:

Som UHR er inne på i sitt brev av 31.01.2023, mener også vi at det bør være samsvar mellom rammeplanene i for eksempel struktur og formuleringer. Et felles oppsett vil bidra til både å tydeliggjøre likhetene, men også forskjellene mellom utdanningene. I våre forslag til reviderte rammeplaner har vi derfor harmonisert ordlyden i overskrifter: §3 Struktur og innhold og § 4 Nasjonale retningslinjer og studieplan. Vi foreslår også samme struktur og formuleringer i innledningene i §2 og §3. Disse endringene handler om å lette lesbarheten på tvers av rammeplanene og har neppe betydning for innholdet. Vi anbefaler også at alle rammeplanene har et oppsett med nummererte punkter (ikke avsnittinndeling med innrykk).

Nord støtter at struktur og formuleringer harmoniseres gjennomgående.