Høringssvar fra OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet støtter i stor grad rammeplanutvalgets vurderinger, og synes UHR går altfor langt i sine ønsker om tilpasninger og forenklinger. Vi mener at flere av tilpasningene UHR foreslår vil gå utover studentenes utdanningskvalitet og ha negativ innvirkning på utdanningenes omdømme og læreryrkets status.

I pågående debatter i media og sektoren opplever OsloMet at det er for lite vekt på faglige argumenter for dagens ordninger med trinndelte lærerutdanninger, krav om didaktikk og veiledet praksis i alle fag, og femårig integrerte masterløp. Det er svært viktig at vi i en utfordrende situasjon med studentrekruttering ikke velger kortsiktige løsninger som vi ikke vet konsekvensene av – verken for skole eller lærerutdanning. Det bør være et mål å tiltrekke seg de sterkeste søkerne til lærerutdanningene, og det å lage forenklede veier til å bli kvalifisert som lærer er ikke veien å gå for å bygge bedre omdømme og styrke statusen til læreryrket.

Det er litt uklart hvilke forslag som gjelder grunnskolelærerutdanningen og hvilke som også gjelder barnehage- og yrkesfaglærerutdanningen. Punkt 1-4 virker helt eller delvis rettet mot grunnskolelærerutdanningen. Vi ønsker en tydeligere presisering av hvilke lærerutdanninger forslagene gjelder for.

1) Innpass av fag og utdanninger i lærerutdanningene

OsloMet er opptatt av at det fortsatt skal være krav om veiledet praksis og fagdidaktikk i alle fag på grunnskolelærerutdanningene. Krav om praksis og didaktikk ved innpass av tidligere utdanning er en viktig del av kvalitetssikringen. Vi støtter derfor rammeplanutvalgets vurdering om å ikke gjøre vesentlige endringer nå, men å utrede dette nærmere.

OsloMet vurderer det som mulig å innpasse inntil 30 studiepoeng i skolerettede fag i grunnskolelærerutdanningen uten at det går på bekostning av progresjon og valgmulighetene i utdanningsløpet. Det er viktig at det er rom for å bygge opp til 60 studiepoeng i fagene slik at de er valgbare som masterfag.

Ved eventuelle endringer bør det være en klar begrensning på hva som kan innpasses, og i hvilket omfang.

På barnehagelærerutdanning brukes ikke begrepene «fagdidaktikk» og «praksis i alle fag.»

På yrkesfaglærerutdanningen kan det gå utover faglig kvalitet på PPU-Y hvis kravet om praksis og didaktikk fjernes. I opptakskravet kan søkere få godkjent tidligere aktuell utdanning, og da er det viktig at opptakskravet handler om yrkesfag og ikke allmennfag (for eksempel journalist eller lærer). Endringsforslaget må utredes bedre før det eventuelt gjennomføres.

a) I hvilken grad opplever institusjonene at krav om fagdidaktikk og praksis ved godkjenning av tidligere utdanning er til hinder for godkjenning, mobilitet og rekruttering?

For OsloMet er kravene om fagdidaktikk og praksis først og fremst en faglig kvalitetssikring, heller enn et hinder.

På grunnskolelærerutdanningene er det integrerte løp med ulike emner og elementer som bygger på hverandre for å skape sammenheng og progresjon i kompetanseutviklingen. Det er dermed flere faktorer enn praksis og fagdidaktikk som legger begrensninger for innpasning i lærerutdanningene. For studenter som har utdanning uten praksis og fagdidaktikk finnes det gode løsninger gjennom PPU.

Grunnskolelærerutdanningene legger i dag opp til mobilitet gjennom ordningen med å legge overflytting til overgangen mellom syklus 1 og 2 (tredje og fjerde studieår). Denne ordningen har, sammen med begrensninger knyttet til innpass, fungert godt. Ordningen har gitt OsloMet muligheten til å hjelpe mange som har hatt behov for overflytting fra hele landet. Det handler om at vi i stor grad vet hva de har hatt av innhold tidligere i studiet, samt at de er kvalifisert for gitte fag i syklus 2. Det har også vært av betydning at alle har likt antall praksisdager i syklus 1. Tidligere versjoner av lærerutdanningene, hvor praksis i større grad var fritt, skapte utfordringer i overflyttingssaker mellom institusjonene.

På barnehagelærerutdanningen har nasjonal rammeplan har lagt opp til mobilitet på tvers av utdanningsinstitusjoner fra og med tredje studieår på heltid. Alle studenter som har gjennomført og bestått de to første årene har samme antall praksisuker, og de samme kunnskapsområdene. Mobilitet før tredje studieår forutsetter at studenter har gjennomført og bestått tilsvarende kunnskapsområder og antall praksisuker. Innpassing av tidligere utdanning forutsetter at fag og kunnskapsområder er sammenlignbart med programmet det søkes på, og at det ved studieslutt er gjennomført antallet praksisuker det er krav om.

b) Ser institusjonene mulighet for å sikre krav om praksis og fagdidaktikk i kandidatens sluttkompetanse på annen måte, dersom dette mangler på godkjenningstidspunktet?

Det er mulig, men det forutsetter en plan for å gjennomføre praksis som ikke innebærer at en må tilpasse med skreddersøm. Å legge til rette for individuelt tilpassete for studenter som har fått innpasset fag uten praksis gir store logistikkutfordringer og vil være svært ressurskrevende for institusjonene. Det er ikke gjennomførbart med dagens ressurstildeling.

På barnehagelærerutdanningen er det praktisk mulig å legge restpraksis til andre tider på året enn oppsatte perioder, men manglende undervisning og fag må følges til oppsatt tid.

c) Kan det å erstatte dagens «skal» / «må» med «bør» være forsvarlig med tanke på kandidatenes samlede profesjonsfaglige kompetanse? Er det forskjell mellom utdanningene?

Det er forskjell mellom utdanningene i og med at begrepene «fagdidaktikk» og «praksis i alle fag» hovedsakelig brukes grunnskolelærerutdanningen. For barnehage- og yrkesfaglærerutdanningen er kravene ikke relevante.

2) Praksis

OsloMet støtter rammeplanutvalgets vurdering, og ønsker ikke oppmykningen som er foreslått av UHR. Vi ser de samme faresignalene som rammeplanutvalget ved at de foreslåtte endringene kan svekke føringer om praksisnærhet og relevans og, som nevnt i punktet over, vanskeliggjør studentmobilitet. Lærerutdanningene er integrerte løp der en skal sikre progresjon i praksisstudiet og integrasjon mellom fagene i utdanningen og praksis, noe nåværende forskrift legger til rette for.

Fagmiljøene ved OsloMet er enige i viktigheten av overganger, men har ulike syn på praksis med overganger mellom skole og barnehage. Fagmiljøet på grunnskolelærerutdanningen støtter forslaget om at kravet om barnehagepraksis i grunnskolelærerutdanningen utgår, og at det poengteres at overganger skal ha fokus gjennomgående i studiet. Fagmiljøet på barnehagelærerutdanningen mener at praksis med vekt på overganger bør opprettholdes for å gi studentene innblikk i henholdsvis barnehage- og skolepraksiser.

Vi ser mulighetene for tilpasning av praksis i ett semester. Dette kan gi åpninger for mer variert praksis og utveksling.

Forskriften bør styrke kravene til at all praksis skal være veiledet, både av praksislærer og av lærere fra utdanningsinstitusjonen. Det bør også presiseres at studenter i praksis ikke kan inngå i ordinær grunnbemanning. Studenter skal heller ikke kunne være vikar på praksisstedet i praksisperioden. En student skal bare være student, og ikke inneha andre roller mens hen er i praksis.

I rammeplanene for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 foreslår vi å endre «skal» til «bør»: «Praksisopplæringen bør fordeles over alle semester i utdanningen.» En slik endring gir institusjonene mer fleksibilitet til å organisere praksisopplæringen slik de mener er best, i samhandling med trinn 8-13 i skolen.

a) Er profesjonsrettingen av utdanningen, og samhandling med praksisfeltet, nå god nok til at vi kan redusere føringer om praksis i alle fag?

Samhandling med praksisfeltet er en kontinuerlig prosess, blant annet på grunn av utskifting av praksissteder og praksislærere. Selv om det er godt per i dag, må det vedlikeholdes.

På grunnskolelærerutdanningen er det av faglige grunner viktig at studentene får praksis i alle sine fag. Det er også viktig for undervisningskvaliteten på praksisstedet at studenter i praksis får undervise i fag de behersker. Vi støtter ikke noen oppmyking i kravene til praksis i alle fag på grunnskolelærerutdanningen.

For barnehagelærer- og yrkesfaglærerutdanningene er ikke formuleringen «praksis i alle fag» relevant.

b) Hva mener høringsinstansene om forslaget om at praksis ikke skal være et absolutt krav i alle fag, men tilpasses studentenes fagvalg, versus krav om praksis for godkjenning av tidligere utdanning, jf. punkt 1?

OsloMet mener at de eksisterende praksiskravene skal bevares. Hvis praksiskravet for godkjenning reduseres, kan kravet til praksis i alle fag opprettholdes ved at praksis tilpasses så studenten får praksis i sine innpassede fag senere i utdanningen. Dette forutsetter at de innpassede fagene er fag med undervisning i skolen, og god strukturering av innpassingen.

c) Ser høringsinstansen noen implikasjoner av forslaget om at all praksis [på lærerutdanningen i praktisk-estetiske fag] skal være veiledet og vurdert?

OsloMet støtter generelt at all praksis skal være veiledet og vurdert. På lærerutdanningen i praktisk-estetiske fag har OsloMet ordninger for å godkjenne alternativ praksis som veiledet og vurdert praksis. Dette gir større fleksibilitet samtidig som de faglige kravene opprettholdes.

d) Hva mener instansene om endringsforslagene som gjelder praksis med vekt på overganger i utdanningsløpet (GLU, BLU) og praksisrettet mot ulike studieprogrammer (PPU, lektor)?

OsloMet støtter rammeplanutvalgets forslag.

e) Hvordan mener høringsinstansene at «praksisdelen» av utdanningen bør benevnes?

Våre fagmiljøer har ulike syn på spørsmålet. Fagmiljøene på grunnskole- og barnehagelærerutdanningene ønsker å bruke benevnelsen «praksisstudium» for å understreke at praksis er en del av en forskningsbasert utdanning. På yrkesfaglærerutdanningen mener fagmiljøene at begrepet «praksisopplæring» bør brukes for å vise at praksisdelen er en integrert del av studiet, og ikke atskilt fra utdanningen for øvrig.

3) FoU-oppgave i de femårige utdanningene og vitenskapsteori og metode

OsloMet støtter ikke UHRs forslag om å fjerne kravet om FOU-oppgave i de femårige løpene, og vi ønsker heller ikke at formuleringene om tidlig innføring av og progresjon i temaet vitenskapsteori og metode skal fjernes. På OsloMet har vi lagt opp til en tydelig progresjon gjennom en FoU-søyle hvor viktige stoppunkter er FoU-oppgaven, emnet vitenskapsteori og metode og masteroppgaven. Vi opplever at det å ha vært svært nøye med denne kompetansesøyla er noe av bakgrunnen for høy grad av gjennomstrømming i våre studier. Gjennomstrømmingen er i dag høyere enn i de tidligere lærerutdanningene. OsloMet oppfatter, som rammeplanutvalget, at forslaget er en svekkelse av føringene om forskningsbaserte utdanninger og også dette er langt utenfor det vi vil kalle «moderate endringer.»

4) RLE som modul i PEL-faget

Også her opplever OsloMet at forslaget er utenfor hva en kan kalle en «moderat endring» og er noe som må vurderes nøye før en eventuell gjennomføring. På OsloMet har vi innført en løsning der emnet kalles «det mangfoldige klasserommet» og ansvaret er delt mellom RLE, samfunnsfag og pedagogikk. Det er visse uenigheter i fagmiljøene om en bør ha en slik modul eller ikke, selv om det nok er enighet i at tematikken skal ivaretas.

5) Studie-/programplan

OsloMet har ingen innvendinger mot forslaget.

6) Internasjonalisering

OsloMet støtter at internasjonalisering flyttes fra § 3 i dagens rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 (YLU) til § 4 i revidert rammeplan.

Vi har imidlertid merket oss at internasjonalisering ikke er en del av § 4 i revidert rammeplan til PPU-Y. Dette bør komme inn på lik linje med YLU: «Studieplanen skal inneholde bestemmelser om faglig innhold, inkludert samiske emner og tverrfaglighet, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer, vurderingsordninger og internasjonalisering.»

7) Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13

OsloMet støtter at teksten om emnegrupper tas ut av rammeplanene for YLU og PPU-Y. Videre har vi ingen merknader til omformuleringen av tekst knyttet til bacheloroppgaven.

Vi støtter ikke de foreslåtte endringene i § 3 knyttet til fjerning av angivelse av studiepoeng mellom de forskjellige delene av profesjons- og yrkesfaget. Vi ønsker at dagens tekst i § 3, med noen små endringer, fortsatt står:

«Utdanningen har et omfang på 180- studiepoeng og består av:

- Profesjonsfag 60 studiepoeng med veiledet, variert og vurdert yrkespedagogisk praksis – yrkesdidaktikk 30 studiepoeng og yrkespedagogikk 30 studiepoeng

- Yrkesfag 120 studiepoeng med veiledet, variert og vurdert yrkesfaglig praksis – yrkesfaglig bredde 60 studiepoeng og yrkesfaglig dybde 60 studiepoeng.»

Vi mener at vårt forslag harmoniserer bedre med § 3 i rammeplan for PPU-Y.

8) Harmonisering av struktur og formuleringer

OsloMet har ingen innvendinger til harmoneringen som er gjort i ordlyden i overskrifter i rammeplanene.