Miljødirektoratets merknader til NOU om Generalistkommunesystemet

Kommunene har et bredt spekter av oppgaver på klima- og miljøområdet, og er avgjørende for å følge opp den nasjonale klima- og miljøpolitikken. Det er nødvendig med god kompetanse og kapasitet i kommunene til å ivareta oppgavene på klima- og miljøområdet. Vårt inntrykk er at små kommuner har større utfordringer med å ivareta det brede spekteret av oppgaver enn større kommuner har, og dette er en viktig utfordring som må håndteres fremover dersom Norge skal klare å oppfylle de nasjonale klima- og miljømålene.

Miljødirektoratet oversender med dette innspill til NOU om generalistkommunesystemet til Kommunal- og distriksdepartementet.

Miljødirektoratet har ingen synspunkter når det gjelder opprettholdelse av generalistkommuneprinsippet versus oppgavedifferensiering mellom kommuner, oppgaveflytting fra alle kommuner eller de tiltakene/løsningene utvalget anbefaler da dette er en politisk beslutning. Vi ønsker likevel å komme med noen merknader til mulige virkninger for internasjonale og nasjonale klima og naturmål.

Kommunene er avgjørende for å nå Norges klima- og miljømål

Verden og Norge står overfor store klima- og miljøutfordringer fremover. Vi har nasjonale mål om å omstille Norge til å bli et lavutslippssamfunn, ivareta økosystemer, redusere tap av naturmangfold, stanse plastforurensning og spredning av miljøgifter, og begrense annen forurensning og utvikle en mer sirkulær økonomi. Samtidig må vi tilpasse samfunnet til et klima i endring. Natur og klima er gjensidig avhengige av hverandre, og natur- og klimakrisene må løses sammen. Norge har forpliktet[1] seg å kutte klimagassutslippene med 55 % sammenlignet med 1990 innen 2030 og redusere utslippene i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990 innen 2050.[2] Samtidig har vi forpliktet oss til å stanse og reversere tap av natur innen 2030.[3]

Kommunenes oppgaveløsning er avgjørende for hvordan vi løser de store klima- og miljøutfordringene, blant annet gjennom kommunaltekniske oppgaver og gjennom samfunns- og arealplanleggingen. Hvordan vi forvalter arealene våre gjennom arealbruk, arealutnytting og arealvern, er for eksempel avgjørende for å stanse tap av natur, bremse klimaendringene og tilpasse seg et klima i endring. FNs klimapanel og naturpanel er tydelige på at arealbruk er en nøkkelfaktor i dette arbeidet.

Kommunenes har et bredt spekter av oppgaver innen klima og miljø

Kommunene har en lang rekke plikter og myndighetsoppgaver innenfor nasjonale retningslinjer og mål på klima- og miljøområdet. Kommunene skal ivareta miljøhensyn i arealplanlegging, og skal også følge opp klimautslipp, klimatilpasning, forurensning, avløp, vannforvaltning, sirkulær økonomi, miljøvern i landbruk, forsøpling, friluftsliv, naturmangfold, motorferdsel i utmark, rovvilt, jakt-, fiske og viltforvaltning, verneområdeforvaltning, luftkvalitet, støy, beredskap og kulturminner/kulturmiljø.

83% av landets areal forvaltes av kommunene etter plan- og bygningsloven, og kommunene er en svært viktig aktør for implementering av nasjonale retningslinjer og mål innenfor klima- og miljøområdet. Flere undersøkelser[4][5] viser at arealutvikling skjer i strid med mål fastsatt av Stortinget for å sikre en bærekraftig utvikling. Manglende kunnskap og kompetanse som trekkes frem av Generalistkommuneutvalget, kan forsterke denne utviklingen.

Kompetanse og kapasitet er avgjørende, og må bli bedre i små kommuner

Det er urovekkende at en stor andel av norske kommuner ikke følger opp lovpålagte oppgaver. Utvalget viser til at norske kommuner har størst utfordringer med å gjennomføre lovpålagte oppgaver som krever spesialiserte og tverrfaglige fagmiljø og trekker fram planoppgaver som et område som er særlig mangelfullt. Hovedårsaken til at oppgaveansvaret ikke følges opp, knyttes til mangel på kompetanse og kapasitet. Utfordringene er størst i små og usentrale kommuner. OECDs landgjennomgang av klima – og miljøpolitikken fra 2022[6], peker også på behovet for å styrke særlig små distriktskommuner med å følge opp den nasjonale klima- og miljøpolitikken.

Det er etter Miljødirektoratets vurdering helt nødvendig å adressere dette for å sikre operasjonalisering av begrepet "tenke globalt, handle lokalt".

Mangelen på kompetanse stiller også krav til sentrale myndigheter om å tilrettelegge informasjon og veiledning enda bedre for å hjelpe kommunene til å følge opp bedre. Miljødirektoratet er i en prosess for å evaluere kommunenes behov for bedre veiledning innenfor klima og miljø, og dette skal ferdigstilles første halvår 2024. Kompetanse- og nettverksbygging kan bedre situasjonen noe, men løser ikke kapasitetsutfordringen. Miljødirektoratet er bekymret for kommunenes evne til å følge opp på det store ansvarsområdet kommunene har innenfor klima og miljø. Det nytter ikke med nasjonale mål dersom dette ikke gir seg utslag i kommunale prosesser og vedtak.

Hilsen

Miljødirektoratet

Dette svaret sendes også som pdf-fil via arkivsystemet til Miljødirektoratet.