Høringssvar fra Oslo kommune

Byrådssak 1089/23 Høring NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet

Byrådet fattet slikt vedtak:

Oslo kommune gir følgende høringsuttalelse til høringsnotat fra KDD 24. april 2023 om NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet:

Oslo kommune mener det er viktig at kommunene beholder sin rolle som den viktigste leverandøren av velferdstjenester til innbyggerne.

Oslo kommune mener, som utvalget, at lokalt handlingsrom er avgjørende for å kunne tilpasse tjenestetilbud og oppgaver til lokale forhold, og for å utvikle innovative løsninger på utfordringene kommunene står overfor. Uten et slikt handlingsrom vil ikke kommunene kunne ivareta innbyggernes behov og ønsker på en effektiv måte. Videre er det viktig at statlige rapporteringskrav begrenses.

Oslo kommune merker seg at utvalget mener at det store antallet kommuner med lavt innbyggertall setter generalistkommuneprinsippet under press, blant annet fordi småkommunene i mindre grad etterlever lover og regler enn større kommuner. For Oslo er det viktig at ikke de mange småkommunene blir en begrunnelse for økt statlig detaljstyring av kommunene. Slik detaljstyring hindrer at tjenestene kan tilpasses lokale ønsker og behov.

Større kommuner, interkommunale samarbeidsløsninger og økt statlig informasjonsarbeid mot småkommuner kan være gode virkemidler for å redusere denne utfordringen. Dersom staten over tid vurderer at tiltakene som utvalget foreslår ikke i tilstrekkelig grad løser utfordringene for generalistkommunesystemet bør staten vurdere å avvikle generalistkommuneprinsippet, slik at de mindre kommunene har færre oppgaver enn de større kommunene.

Oslo kommune viser til at KS storbynettverket, hvor Oslo inngår, mener at storbyer kan ha en særlig rolle ved å trekke mindre kommuner i deres omland inn i et formalisert interkommunalt samarbeid, og på denne måte bidra til god oppgaveløsning i hele byregionen.

Oslo kommune har, som andre storbyer i Norge, et funksjonelt omland gjennom pendling og andre daglige reiser. Oslo kommune har også fylkeskommunale funksjoner. Det vurderes avgjørende for Oslo med et tett og forpliktende regionalt samarbeid, for å styrke og videreutvikle strategisk viktige oppgaver knyttet til infrastruktur, arealbruksmønster og ressursforvaltning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det regionale samarbeidet tjener lokalpolitiske mål, regionale mål og nasjonale prioriteringer.

Oslo kommune har ikke, som enkelte andre byer i storbynettverket, mange små nabokommuner. Oslo har velfungerende store nabokommuner med høy kompetanse. Oslo har likevel etablert enkelte interkommunale selskaper som avløpsselskapet VEAS med Asker og Bærum og felles kollektivselskap Ruter AS med vårt nabofylke. Oslo har også etablert felles strategier på areal, transport, klima og miljø med 64 andre kommuner på Østlandet gjennom Osloregionen IPR.

Utvalgets kartlegging av lovoppfyllelse viser at økonomisk handlingsrom betyr mindre for lovoppfyllelse enn innbyggertall og sentralitet. Små og usentrale kommuner kommer dårligere ut både når det gjelder lovoppfyllelse og i andre kartlegginger av tilstanden i kommunesektoren. Samtidig har små kommuner i gjennomsnitt høyere frie inntekter per innbygger enn store. De små kommunene har likevel relativt små budsjetter, noe som gjør at de har utfordringer med å finansiere hele stillinger og etablere fagmiljøer. Små budsjetter gir også mer sårbarhet for endringer i inntekter og tjenestebehov.

Oslo kommune mener det er viktig å understreke at inntektssystemet ikke kan utgjøre løsningen på disse problemene. Det skjer allerede en stor grad av omfordeling gjennom inntektssystemet. Skatteutjevningsgraden er høy, og små og usentrale kommuner mottar distriktstilskudd og basistilskudd. Det fremstår ikke som rimelig at regningen for at noen kommuner velger å være små, skal betales av andre kommuner som allerede har pressede kommunebudsjetter.

Utvalget skriver at dersom kommunesektoren samlet ikke prioriteres, slik at den minst kompenseres for merutgifter som følger av befolkningsendringer, vil det bli mer krevende for særlig lavinntektskommunene å klare å ivareta det omfattende ansvaret som er lagt til generalistkommunene. Dette gjelder ikke bare for små og usentrale kommuner, men også for større kommuner i mer sentrale strøk. Oslo kommune deler disse betraktningene. Det er viktig at det i tiden framover med strammere offentlige finanser, prioriteres å kompensere kommunesektoren for økte demografiutgifter i de årlige statsbudsjettene.

Utvalget skriver at bemanningsnormer fastsatt av Storting og regjering reduserer særlig folkerike og inntektssvake kommuners mulighet til å prioritere for eksempel forebyggende tiltak, utdanning og næringsutvikling, og investere for framtida i nødvendige innsatser for digitalisering, kompetanseutvikling for ansatte og god styring. Oslo er enig i dette.

Utvalget viser til at det vil være mulig å tilpasse inntektssystemet til et system med oppgavedifferensiering. Dersom store oppgaver skal overføres kan det ifølge utvalget bli behov for å vurdere skattesatsen. Kommuner med flere oppgaver kan få mulighet til å øke skattøre, og motsatt. Dersom en kommune eller fylkeskommune mister en oppgave kan skatten eventuelt senkes. Oslo kommune mener en slik løsning er interessant å utrede nærmere.