Høringssvar fra Lillestrøm kommune

For at generalistkommunesystemet skal fungere må alle landets kommuner være i stand til å utføre de oppgavene de har, og i tillegg ha handlingsrom og kapasitet til å gjøre lokale prioriteringer. Dette er, som rapporten viser, ikke tilfelle i dag, og utviklingen tyder på at forskjellene vil øke i årene framover.

Lillestrøm kommune ser at det må finnes tiltak som ivaretar de små og usentrale kommunene, som er de som har størst utfordringer og som det finnes mange av. Det er likevel viktig at dette ikke er tiltak som går på bekostning av de få store kommunene, når vi ser at så mye som 70 % av befolkningen bor i de større kommunene. Også de store kommunene er presset, og dersom disse svekkes på bekostning av de små, vil dette gå utover majoriteten av Norges befolkning.

Lillestrøm kommune mener at en oversikt og gjennomgang av lov- og forskriftskrav til kommunene bør være et prioritert tiltak i forbindelse med tillitsreformen, men også helt avgjørende dersom generalistkommunesystemet skal bestå. Når ingen av landets kommuner oppfyller alle lovkrav, er ikke lover lenger et effektivt styringsverktøy, og det går utover både det nasjonale og lokale demokratiet. På lokalt nivå bindes ressursene opp til å oppfylle lovkrav og handlingsrommet forsvinner, mens på nasjonalt nivå innføres det lover som ikke medfører reell endring fordi kommuner ikke er i stand til å følge opp.

Skal dagens nivå på lovkrav videreføres samtidig som generalistkommuneprinsippet opprettholdes, må det vesentlige strukturendringer til for å gjøre alle landets kommuner i stand til å håndtere sine oppgaver. Det er vanskelig å se for seg at dette er mulig uten kommunesammenslåinger, selv om andre tiltak i rapporten gjennomføres.

Mindre statlig detaljstyring flytter makt og myndighet fra stat til kommune, og det vil medføre større forskjeller mellom kommunene. Dette er ikke ønskelig i alle sammenhenger, men må være en villet utvikling dersom detaljstyringen skal ned. Mindre detaljstyring fra staten vil ikke minske utfordringen med arbeidskraft og kompetansemiljøer i de små og usentrale kommunene slik at det blir enklere for disse kommunene å løse de samfunnsutfordringene vi står i. Tiltaket må derfor ses i sammenheng med flere av de andre tiltakene, som utvalget selv påpeker.

For Lillestrøm kommune er det i tillegg vesentlig at inntektssystemet bidrar til forutsigbare, tilstrekkelige og rettferdige rammer. Store forskjeller i inntekt blant annet på grunn av kraftproduksjon gir kommuner ulikt handlingsrom og muligheter i drift og utvikling.

De lovkravene som stilles til norske kommuner bør være så viktige at det er av statlig interesse å sørge for gode nok rammer til å oppfylle kravene og i allmenn interesse å følge opp særskilt de kommunene som likevel ikke klarer dette. Lillestrøm kommune er derfor i utgangspunktet positiv til å opprette en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med vedvarende problemer med å oppfylle lovkrav, tilsvarende ROBEK. Dette må likevel ses i sammenheng med det overordnete samfunnsoppdraget til en kommune. Dersom det er vesentlige deler som ikke er lovregulert, mens andre områder er preget av detaljstyring, kan det være en veloverveid og hensiktsmessig prioritering at lovkrav ikke prioriteres foran andre oppgaver.

Uten en gjennomgang av de oppgavene, kravene og rammene kommunene har og vil ha framover, vil generalistkommunesystemet stadig forringes, selv om enkelttiltak fra rapporten gjennomføres. Lillestrøm kommune støtter konklusjonen om at generalistkommunesystemet er et godt system som bør opprettholdes, men anerkjenner samtidig at det er krevende tiltak som skal til for å få til dette i praksis. Kun mindre justeringer vil ikke løse de utfordringene som kommunene står overfor. I denne sammenheng kan det være at oppgavedifferensiering likevel er et godt egnet tiltak dersom det er ønskelig å opprettholde store deler av dagens lovkrav/oppgaveportefølje og kommunestruktur.