Høringssvar fra Oslo universitetssykehus HF
Utkast til retningslinje for farmasøytutdanningene
-
1) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinje å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Både/og
Kommentar:
Samfunnsaspektet er svært generelt beskrevet, og ikke tilpasset farmasøyter. «Farmasøytiske tjenester» er ikke definert, og her kan man med fordel beskrive eller definere hva som menes. Spesialisthelsetjenesten har stort behov for farmasøytiske tjenester og farmasøytisk kompetanse som omfatter f.eks • Klinisk farmasi • Systemarbeid innen kvalitet og pasientsikkerhet (inkl legemiddelmangel) • Therapeutic Drug Monitoring • Forskning, kliniske studier • GMP/QP inkl. medisinske gasser • Nukleær medisin, radiofarmaka • Advanced Therapy Medicinal Products • Legemiddeløkonomi • Vurdering av litteratur og praktiske legemiddelråd • Vurdere nytte risiko i ulike sammenhenger • Nye teknologiske løsninger (elektronisk forskrivning) • Molekylær medisin, antistoffer, celleterapi, immunterapi
-
2) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinje å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.
Både/og
Kommentar:
Spesialisthelsetjenesten er også en «bruker» av farmasøyters kompetanse. Se pkt 1for oppgaver i tillegg til tradisjonell apotekdrift.
-
3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
For lite detaljerte
Kommentar:
OUS synes kravene er lite konkrete og mener at det kan medføre ulik kompetanse avhengig av læreinstitusjonenes prioriteringer. Det er også vanskelig å se hvordan bachelor + 2 år skal gi likeverdig kompetanse som femårig integrert master.
-
4) Formålet med retningslinjen er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Både/og
Kommentar:
OUS synes kravene er lite konkrete og mener at det kan medføre ulik kompetanse avhengig av læreinstitusjonenes prioriteringer. Eks er at farmasøytiske tjenester ikke er definert og kan vurderes ulikt. Det er også vanskelig å se hvordan bachelor + 2 år skal gi likeverdig kompetanse som femårig integrert master.
-
5) Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Ja
Kommentar:
Det er uoversiktlig og vanskelig å få full forståelse for innholdet i studiene når man har mulighet til en 3+2 studie i tillegg til integrert 5 årig studium. En del av det som er beskrevet i det 3 årige studiumet finnes ikke igjen i 5 årig, og vi forutsetter at det som ligger i beskrivelsen for bachelor også skal gjelde for master. Vi mener at master i farmasi må ha en betydelig høyere kompetanse innen det som er beskrevet innen «legemidler og helse». Dette er beskrevet i høringen, men vi er usikre om det lar seg gjøre å oppnå det hvis man tar 3+2 studium. Vi mener følgende mangler (eller er utydelig beskrevet) Bachelor må også kunne noe om farmakogenetikk. Master Therapeutic Drug Monitoring – mangler. Dette trengs både i forbindelse med laboratorierelaterte oppgaver hvor man må kunne noe om legemiddelanalyse og fortolkning av disse, og i forbindelse med rådgivning som utføres av klinisk farmasøyter. Farmakometri – matematiske modeller innen farmakoterapi. Persontilpasset legemiddelbehandling. Vitenskapsteori For begge Samfunnsfarmasi dette er svært generelt og ikke tilpasset farmasøyter. Økonomi og det offentliges finansieringssystem synes å mangle. Diagnostikk i og med at diagnostikk blir noe apotekene i økende grad tilbyr, bør det undervises i dette i studiene. I tillegg til omfattende farmasøytisk ekspertise kreves inngående kompetanse i kommunikasjon, ledelse, samarbeid, forskning, formidling og akademisk tilnærming og profesjonalitet. Farmasøyter trenger bred kunnskap om de viktigste prinsippene for ledelse på ulike nivå i helsetjenesten. Det er også en fordel at farmasøyter har en viss kjennskap til hvordan IKT brukes som verktøy i sammenheng med det faglige (dvs hvordan systemene er satt sammen og fungerer, slik at man i tillegg til å være bruker også kan være med «i bakgrunnen» og bidra til faglig utvikling eller forvaltning, samt kjenne til sikkerhetsaspekter). Eksempler er nettapotekere, utviklere av ordinasjonsmoduler i helsetjenesten, elektroniske varekataloger etc
-
6) Er det innhold som bør tas ut av høringsutkastet til retningslinje?
Nei
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
7) Praksisstudier kan beskrives i retningslinjen, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er retningslinjens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig?
(ikke tatt stilling til)
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
8) I hvilken grad er kravene i retningslinjens del a (bachelorgrad i farmasi) gjennomførbare innenfor rammene av en bachelorgrad? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
(ikke tatt stilling til)
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
9) I hvilken grad er kravene i retningslinjens del b (mastergrad i farmasi) gjennomførbare innenfor rammene av en mastergrad? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
(ikke tatt stilling til)
Kommentar:
(ingen kommentar lagt inn)
-
I hvilken grad vurderes utkastet til retningslinje å ivareta kompetanse om samiske brukeres rett og behov for språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester?
(ikke tatt stilling til)
Kommentar:
Tydelig at dette er et krav i hht overordnete retningslinjer, men dette synes lite relevant for farmasøyters yrkesrolle. Det som er viktig er pkt IV, generell kompetanse pkt 5 som gjelder alle mennesker som skal behandles likt uavhengig av pasientens/kundens religion, etnisitet, seksuell orientering m.m.