Høringssvar fra NHF Skeivt nettverk

Skeivt Nettverk i Norges Handikapforbund viser til Helse- og omsorgsdepartementets utsendte høringsnotat, med høringsfrist 22. mars 2023, om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (Om langtidsopphold for personer under 50 år i sykehjem mv.)I løpet av de siste 30 årene har Stortinget, på ulike måter, forsøkt å motvirke at personer under 50 år tvinges til å bo i kommunale sykehjem og eldreinstitusjoner mot dere egen vilje. Til tross for den brede tverrpolitiske viljen i Stortinget, bor det fortsatt mange tvangsplasserte barn og unge i sykehjem. I løpet av alle disse årene har ingen regjering evnet å sette en effektiv stopper for denne uønskede praksisen. Vi i skeivt nettverk er derfor svært glade for at regjeringen Støre følger opp med et lovforslag som skal gi den aktuelle målgruppen et juridisk virkemiddel for å sikre at denne uønskede praksisen opphører.

I likhet med NHF, FFO og Unge funksjonshemmede har vi i NHF skeivtnettverk vesentlige innsigelser, dette da særlig mot lovforslagets unntaksbestemmelser og manglende interseksjonell forståelse. Forslaget bærer i stor grad preg av et fokus på forvaltningens utfordringer, det er i liten grad fokus på individets menneskerettigheter. Særlig vil vi minne om Artikkel 19 i CRPD. Individets menenskerettigheter må settes foran kommuners ønske om raske løsninger på komplekse situasjoner. Videre ønsker vi i skeivt nettverk å rette særlig fokus på personer som bryter med samfunnets forventninger til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk. Vi ønsker også å understreke at andre identiteter som etnisitet, relgion, livssyn, sosiøkonomiskstatus og urfolkstilhørlighet må taes i betraktningen for å sikre at alle funksjonshemmede får mulighet til å selv velge boform. Dette må også gjelde selvom om personen ikke har egnet bolig klar. Kommunen må forpliktes til å bistå med å finne egent bolig som ikke er instutisjon eller sykehjem.

Kommunene må også være forpliktet til å tilby assistanse i tråd med Artikkel 19 i CRPD. Dette innebærer at assistansen må være personlig og personen selv må kunne bestemme hvem som skal yte assistansen, hva som skal gjøres, hvor det skal utføres og når. Det eneste verktøyet vi har i dag som fult ut er i tråd med dette er brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Annerkjennelse av funksjonshemmedes Identitet

De ulike sosiale kategoriene og identitetene kan samvirke og påvirke funksjonshemmedes leve- og livsvilkår. I møte med helse- og omsorgstjenestene står ofte funksjonshemmede i en avmaktsposisjon og dette forverres ytterligere når enn tilhører flere minoritetsgrupper. I et interseksjonellt perspektiv er det ikke sånn at diskrimineringen på bakgrunn av to grunnlag bli to, men kan bli ti. Dette henger sammen med at diskrimineringen forsterker hverandre, og konteksten det skjer i vil også påvirke. Når enn allerede er i en sårbar posisjon, er det få beskyttende faktorer.

De av oss som bryter med normene for kjønn, seksualitet og kjønnsuttrykk er ekstra sårbare for å oppleve diskriminering i møte med helsevesenet. Nasjonale og internasjonale helseundersøkelser viser at eldre skeive har lavere tillit til helsevesenet og personer kvier seg for å være åpne i møte med helsepersonell. Dette fører til at eldre som bryter med normene for kjønn og seksualitet går inn igjen i «skapet» i møte med eldreomsorgen. Dette gjelder også yngre funksjonshemmede som blir institusjonalisert. Er du barn og/eller ungdom som har opplevd institusjonalisering fra en tidlig alder er det også sannsynlig at du aldri har kommet ut av «skapet» og fått uttrykt hvem du er som menneske. Mange av våre medlemmer opplyser om at de aldri har fått seksualitets undervisning eller at undervisningen i liten grad har fokusert på mangfoldet av seksuelle identiteter og kjønnsidentiteter. Vi har også blitt kontaktet av personer som bor på sykehjem mot sin vilje som forteller oss om utfordringene som kan oppstå;

“Jeg tørr ikke være åpen om legningen min noe som gjør at jeg føler jeg lever på en løgn, følger ikke jeg blir annerkjent som et menneske og må skjule at den som kommer på besøk er kjæresten min. Jeg tørr ikke være åpen fordi flere av personalet har utrykkt homofobiske holdninger” Bifil kvinne som bor på sykehjem

“Når jeg har kledd på meg noe jeg er veldig stolt av for eksempel en kjole og har sminket meg sier personalet ofte fra at det er feil, de sier jeg ikke kan gå i det jeg vil. For eksempel nekter de å følge meg ut når jeg går i kjole og leppestift. Det gjør meg trist”Transkvinne som bor i omsorgsbolig

“Jeg oppelver at de alltid feilkjønner meg, når jeg prøver å forklare at jeg er ikke-binær sier de som jobber der at det ikke finnes. At det bare finnes to kjønn. å få beskjed av de som skal ta vare på deg at du ikke finnes gjør vondt.”Ikke-binær person som bor på sykehjem

Ellers vil vi også påpeke at de kommunale helse- og omsorgstjenestene må få bedre kompetansen knyttet til homofobi, transfobi, xenofobi, rasisme, funkofobi osv. Det vil ikke hjelpe med et forbud mot sykehjem for unge, om tjenesteapparatet diskriminerer og forskjellsbehandler i møte med tjenestene som skal sikre assistanse og likestilling. BPA fremstår som en tjeneste som vil fungere langt bedre for LGHBTQIA+ personer da det gir mulighet til å ansette personer som har forståelse og respekterer den enkeltes identitet. Det å velge boform vil også være svært viktig for LGHBTQIA+ personer for å kunne bo steder som oppleves som trygge, der en for eksempel ikke trenger å være redd for å oppleve hatefulleytringer fra andre beboere og personalet. Vi mener at alle nivå i forvaltning og helsetjeneste må gjennomgå skolering fra Rosa kompetanse i FRI for å bedre møte bebore, tjenestemottakere og brukere som er LGHBTQIA+.

Sammensatt diskriminering vil ikke gjelde kun for de av oss som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Vi vil derfor videre påpeke at om enn har melaninrik hud, er muslimsk, tilhører en nasjonal minoritet, er samisk osv. vil det å være ung på sykehjem kunne bli påvirket.

Det er derfor viktig at erfaringene fra de av oss som har opplevd sammensatt diskriminering blir lyttet til. Regjeringen må ta høyde for dette i det videre arbeidet med forbudet mot unge på sykehjem. Vi skal kunne velge hvor vi ønsker å bo og hvem som skal assistere oss. Dette er viktig i et menneskerettighets- og likestillingsperspektiv til funksjonshemmede som bryter med flere normer.

Med vennlig hilsen

NORGES HANDIKAPFORBUND SKEIVT NETTVERK

Ingrid Thunemleder skeivt nettverk

Henriette Nielsennestleder skeivt nettverk