Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringsnotat

Høringsnotat med forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak

 

1. Innledning 
2. Forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak 
   a. Etablering av tjenester for nye brukergrupper 
   b. Endringer i regelverket for arbeidsmarkedsopplæring 
   c. Endringer i regelverket for Varig tilrettelagt arbeid 
3. Økonomiske og administrative konsekvenser 
4. Iverksetting 
5. Merknader til de enkelte forslagene 
6. Forslag til forskrift om endringer i forskrift av 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak

 

1. Innledning

De forslag til endringer i forskrift om arbeidsrettede tiltak som legges fram i dette høringsnotatet springer ut av forslag som regjeringen fremmet i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Stortinget har i sin behandling av meldingen sluttet seg til regjeringens forslag (Innst. S. nr. 148 (2006-2007), og departementet har fulgt opp arbeidet med å konkretisere forslagene med en revisjon av forskrift om arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen nye virkemidler for å få flere i jobb. Et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd er allerede igangsatt etter at utkast til forskrift har vært ute på høring. Det foreslås videre opprettet et nytt avklaringstiltak for brukere som ikke har tilbud om dette i dag og som har behov for mer omfattende avklaring enn den etaten kan tilby. Det foreslås også opprettet et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak som vil komme i tillegg til dagens Arbeid med bistand. Den nye avklarings- og oppfølgingstjenesten skal kjøpes inn i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Dagens avklaringstiltak og tiltaket Arbeid med bistand vil fortsatt anskaffes gjennom direkte kjøp.

Vi har fra før flere former for både arbeidspraksis, opplæring og lønnstilskudd. Med forslagene i dette høringsnotatet vil det også bli etablert nye former for avklarings- og oppfølgingstiltak som skal bidra til å gi brukere med ulikt bistandsbehov tilbud om tjenester som er tilpasset deres individuelle behov.

I regelverket for arbeidsmarkedsopplæringen blir det foreslått å utvide varigheten av opplæringsperioden med inntil seks måneder for arbeidssøkere med svak kompetanse og behov for praksisrettet opplæring. For Varig tilrettelagt arbeid foreslås det en omlegging av dagens finansieringsordning ved at arbeidstakers bostedskommune i forskriften pålegges en egenandel som minst skal utgjøre 25 prosent av den statlige tilskuddsatsen. I dag betales denne egenandelen av kommunene som eier virksomhetene.

Forslag som fremmes i dette høringsnotatet vil ikke påvirke det oppfølgingsarbeidet som er igangsatt overfor sykmeldte og som er skissert i Ot.prp. nr. 6 (2006-2007). Arbeids- og velferdsetatens forpliktelser når det gjelder å vurdere iverksetting av yrkesrettet attføring berøres ikke av forslagene i høringsnotatet. Det vil heller ikke skje endringer i forskrift om avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere som trådte i kraft i mars i 2007. På sikt vil det bli vurdert om tiltakene for sykmeldte skal innlemmes i forskriften om arbeidsmarkedstiltak.

Regelverket for attføringstiltak som er regulert i folketrygdloven og omfatter bl.a. opplæring, vil bli vurdert sammen med forslag til ny tidsbegrenset inntektssikringsordning. Eventuelle endringer i regelverket for attføringstiltakene vil sendes på høring som en del av høringsnotatet om ny tidsbegrenset inntektssikring. Forslagene legges så fram for Stortinget våren 2008 med sikte på iverksetting fra 1.1. 2009.

Likeledes tas det sikte på å innføre nye tildelingskriterier for arbeidsrettede tiltak og tjenester basert på et system for arbeidsevnevurdering som erstatter dagens skille mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere fra 2009 med høring i 2008.

 

2. Forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak

a. Etablering av tjenester for nye brukergrupper

Vi viser til en bredere omtale i stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering når det gjelder behovet for og omtalen av kjøp av nye avklarings- og oppfølgingstjenester.

Etablering av nytt avklaringstiltak
For å sikre at NAV-kontorene kan gi brukerne et individuelt og målrettet tjenestetilbud, er det viktig med rask og god avklaring av den enkeltes arbeidsevne og bistandsbehov. Avklaring skal bidra til at det settes realistiske yrkesmål for brukerne og at det iverksettes hensiktsmessige tiltak for å nå målet. I mange avklaringssaker vil etaten ha behov for å trekke andre aktører inn i arbeidet. Et godt avklaringsarbeid forutsetter ofte et omfattende tverrfaglig samarbeid lokalt.

Kjøp av avklaringstjenester benyttes der ulike tilbydere og samarbeidspartnere utfyller og supplerer etatens eget avklaringsarbeid. Det forutsettes at brukere som er aktuelle for avklaringstiltaket har behov for mer omfattende bistand enn det etaten selv kan tilby, og at det av kapasitetsmessige eller kompetansemessige grunner er hensiktsmessig å innhente bistand fra andre kvalifiserte miljøer. Kjøp av avklaringstjenester vil være et viktig supplement til de behovsvurderingene som etaten selv gjennomfører.

Formålet med å opprette et nytt avklaringstiltak er å kunne tilby avklaring til alle brukere som har behov for denne tjenesten uavhengig av hvilken brukergruppe man tilhører. I dag er kjøp av avklaringstjenester forbeholdt sykmeldte og yrkeshemmede arbeidssøkere. Arbeidsmarkedsbedriftene er hovedleverandør av tjenesten. Målet med avklaringsprosessen er å treffe bedre beslutninger om hvem som har behov for bistand samt å legge grunnlag for valg av virkemidler som fremmer rask overgang til arbeid. De endelige beslutningene om tildeling av tiltak og tjenester fattes av Arbeids- og velferdsetaten i henhold til gjeldende regelverk, men vurderinger av arbeidsevne og råd om virkemidler kan innhentes fra kompetente tilbydere. Avklaring innebærer motivasjon og mestring, veiledning, systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne for å få klarlagt eventuelle behov for bistand som kan bidra til at tiltaksdeltaker får eller beholder arbeidet.

Det er ventet at brukere innenfor grupper som ungdom, langtidsledige, innvandrere og sosialhjelpsmottakere som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, vil ha behov for det nye avklaringstiltaket. Det foreslås en varighet på tiltaket på inntil fire uker, med mulighet til forlengelse i ytterligere fire uker.

Anskaffelse av avklaringstjenester utover det etaten selv gjør skal skje etter regelverket for offentlige anskaffelser. Tiltaket kan kombineres med arbeidspraksis i ordinær virksomhet for utprøving av arbeidsevne og avklaring av yrkesmuligheter.

 

Etablering av nytt oppfølgings- og formidlingstiltak
Etaten kjøper i dag oppfølgingsbistand hos arbeidsmarkedsbedrifter og vekstbedrifter. Tiltaket Arbeid med bistand har over 5 000 deltakere. Oppfølging gjennom Arbeid med bistand er etter dagens regelverk forbeholdt yrkeshemmede arbeidssøkere. Det foreslås ingen endringer i regelverket for Arbeid med bistand, men det vil bli satt i gang forsøk med nye måter å finansiere kjøp av tjenesten på.

Oppretting av et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak skal være et tillegg til og en utvidelse av den oppfølgingsinnsatsen som allerede foregår i etaten og innenfor Arbeid med bistand. Det faglige grunnlaget for en utvidelse av oppfølgingsinnsatsen er den grundige dokumentasjonen som foreligger i forbindelse med ulike forsøk med denne typen bistand. Det foreslås å gi den nye tjenesten navnet ”Individuell oppfølging”.

Flere evalueringer har vist at tett oppfølging er et sentralt virkemiddel for overgang til jobb for flere arbeidssøkere enn dagens deltakere innenfor Arbeid med bistand. Etter å ha vært ute av arbeidslivet vil mange arbeidssøkere ha behov for en form for mestringsorientert oppfølging både i forbindelse med formidling til jobb og for å mestre arbeidslivets krav etter ansettelse. Mestringsorientert oppfølging kan også være hensiktsmessig å benytte i kombinasjon med integrerende tiltak som arbeidspraksis, lønnstilskudd eller opplæring.

Oppfølging skal gi arbeidssøkere motivasjon og bistand både i jobbsøkingsfasen og i startfasen av ordinært arbeid. Individuell oppfølging kan bidra til å redusere arbeidsgivers risiko ved å ta inn arbeidssøkere som har vært lenge borte fra arbeidslivet. Overgangen fra tiltak til ordinært arbeid er for mange arbeidssøkere en kritisk fase, og det er derfor viktig å ha mulighet til å kunne følge opp arbeidssøkere i denne overgangsfasen for å sikre at de forblir i jobb.

Målgruppen for det nye oppfølgings- og formidlingstiltaket vil være personer med behov for oppfølgings- og formidlingsbistand utover etatens ordinære tilbud og omfatte brukere innenfor de samme gruppene av arbeidssøkere som er nevnt under omtalen av det nye avklaringstiltaket. Anskaffelse av oppfølgingstjenester skal skje etter regelverket for offentlige anskaffelser.

Bruk av jobbklubb eller jobbsøkingskurs som anskaffes gjennom eksterne leverandører kan inngå som del av ”Individuell oppfølging”. Jobbklubb omfatter dels veiledning og instruksjon i gruppe, dels individuell oppfølging og rådgivning. Jobbklubb skal bevisstgjøre arbeidssøkeren om egne ferdigheter og kompetanse og gi kunnskaper om jobbsøkerprosessen. Jobbklubb vil i framtiden kunne anskaffes som del av en oppfølgings- og formidlingstjeneste.

”Individuell oppfølging” foreslås å ha en varighet på inntil seks måneder. Tiltaket kan forlenges i inntil nye seks måneder dersom arbeidssøker har behov for oppfølgings- og formidlingsbistand av lengre varighet og det er stor sannsynlighet for å komme eller forbli i arbeid i løpet av forlengelsen.

 

 

b. Endringer i regelverket for arbeidsmarkedsopplæring

Et felles trekk for mange som har problemer med å bli integrert i arbeidsmarkedet, er at de har svak utdanningsbakgrunn og ofte svake grunnleggende ferdigheter. En betydelig del av bl.a. innvandrergruppen har svak og ukjent kompetanse, noe som kan gjøre det vanskelig å få fotfeste på arbeidsmarkedet.

Når ordinær opplæring ikke har ført fram til arbeid, vil en del unge og voksne med mangelfull opplæring bli arbeidssøkere hos Arbeids- og velferdsetaten. En betydelig del av arbeidssøkerne har behov for opplæring for å oppnå kvalifikasjoner som etterspørres i arbeidslivet. For en del av disse vil det være viktig å kunne tilby praksisnær opplæring på arbeidsplass som en del av arbeidsmarkedsopplæringen (AMO). Dette kan skje innen eksisterende tiltaksregelverk. Der det kreves formelle kvalifikasjoner, er også samarbeid med utdanningsmyndighetene viktig for å bidra til at arbeidssøkere blir i stand til å beholde arbeidet på lengre sikt.

Dagens arbeidsmarkedsopplæring (AMO) har en maksimal varighet på 10 måneder. Enkelte arbeidssøkere som har behov for praksisnær opplæring, kan trenge en lengre opplæringsperiode. Dette gjelder særlig langtids arbeidssøkere som har problemer med å følge ordinær progresjon i opplæringen.

Det foreslås derfor å endre regelverket for opplæringstiltak slik at arbeidssøkere med redusert arbeidsevne kan få utvidet opplæringsperioden med inntil seks måneder etter en individuell vurdering av behovet.

 

c. Endringer i regelverket for Varig tilrettelagt arbeid

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) skal i henhold til dagens regelverk tilbys personer som har fått, eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon. Andre tiltak skal være vurdert og funnet å være uaktuelle.

Tiltaksarrangørene skal som hovedregel organiseres som aksjeselskap med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet. Varig tilrettelagt arbeid kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter. Tiltaksarrangørene mottar i dag et fast statlig driftstilskudd per godkjent tiltaksplass, for tiden på 111 850 kroner i skjermet virksomhet. De fleste tiltaksarrangørene mottar i tillegg et kommunalt eller fylkeskommunalt tilskudd i henhold til inngått avtale om medfinansiering. Forskriften sier i dag ikke noe om hvor stor medfinansieringsandelen skal være.

Kommunal medfinansiering
Målgruppen for VTA befinner seg i skjæringspunktet mellom den nasjonale arbeidsmarkedspolitikken og kommunenes ansvar for personer som ikke forventes å være tilgjengelige for det ordinære arbeidsmarkedet. Det foreligger derfor et kommunalt medfinansieringsansvar for VTA-plasser.

Dagens finansieringsordning er lite hensiktsmessig. Siden medfinansieringsplikten er knyttet til den kommunen som eier bedriften, har disse kommunene også ansvaret for den kommunale medfinansieringen for arbeidstakere som er bosatt i andre kommuner. Dette kan utgjøre en betydelig økonomisk belastning særlig for mindre kommuner med store VTA-virksomheter. Det er for tiden nesten 7 500 godkjente VTA-plasser. I 2005 var det en eller flere bedrifter med VTA-plasser i 293 kommuner, dvs. 68 prosent av kommunene hadde minst en bedrift.

Det er urimelig at eierkommunen skal ha et medfinansieringsansvar for arbeidstakere som kommer fra andre kommuner. Dagens finansieringsordning vanskeliggjør også finansieringen av virksomheter som helt eller delvis har andre eiere enn kommuner og fylkeskommuner. Dette bidrar også til å skape ulike konkurranseforhold og skjevheter mellom virksomheter i samme marked.

Departementet ønsker å fordele medfinansieringsansvaret på en mer rettferdig og hensiktsmessig måte enn i dag og foreslår derfor at medfinansieringsplikten i framtiden skal knyttes til arbeidstakernes bostedskommune. Det vil plassere medfinansieringsansvaret der det mest naturlig hører hjemme og samtidig løse problemet med manglende medfinansiering av bedrifter som er helt eller delvis eid av andre enn kommuner. Medfinansieringsansvaret vil således bli en egenandel som konsekvent pålegges arbeidstakernes bostedskommune.

Nivået på det kommunale medfinansieringsansvaret
For plasser som er opprettet etter at regelverket for Varig tilrettelagt arbeid trådte i kraft i 2002 har medfinansieringsandelen vært på minst 25 prosent av det statlige tilskuddet. Departementet foreslår at det skal fastsettes i forskriften at medfinansieringsansvaret for arbeidstakere innenfor VTA skal være på minst 25 prosent av den statlige tilskuddsatsen. 

 

3. Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser ved etablering av nye avklarings- og oppfølgingstiltak ses i forhold til den totale rammen for arbeidsmarkedstiltakene, og vurderes konkret i forbindelse med framleggelse av St.prp. nr. 1 (2007-2008) primo oktober 2007.

Forslaget om kommunal medfinansiering av tiltaksplasser innenfor Varig tilrettelagt arbeid vil gi merutgifter for kommuner som nå har en lavere medfinansiering enn 25 % av statstilskuddet. Det gjelder VTA-bedrifter som ikke har kommunale/fylkeskommunale eiere eller som delvis har andre eiere. Det vil gi et noe høyere samlet medfinansieringsnivå for kommunene under ett. Forslaget om at bostedskommunen skal betale kommuneandelen og ikke eierkommunene, vil føre til en endret fordeling av medfinansieringen kommunene imellom. Forslaget anslås å gi en samlet, årlig merutgift i størrelsesorden 10 millioner kroner. Av dette anslås 6 ½ - 7 millioner kroner å gjelde VTA-bedrifter i Oslo. Anslagene er foreløpige.

 

4. Iverksetting

Departementet foreslår at endringene omtalt i høringsnotatet iverksettes fra 1.1.2008. Når det gjelder forslaget om kommunal medfinansiering av Varig tilrettelagt arbeid må det tas forbehold om Stortingets bevilgning, og iverksettelsestidspunktet må man av den grunn komme tilbake til.

 

5. Merknader til de enkelte forslagene

Til endringene der ordet ”arbeidsmarkedstiltak” byttes ut med ordene ”arbeidsrettede tiltak” eller ”tiltak”
Begrepet ”arbeidsrettede tiltak” foreslås å erstatte for begrepet ”arbeidsmarkedstiltak” fordi førstnevnte anses å være en noe mer dekkende betegnelse på dagens arbeidsmarkedspolitiske virkemidler enn begrepet arbeidsmarkedstiltak.

Til opphevelsen av §§ 3-9, 4-4, 6-5 og 7-8 (ytelser til deltaker)
Bestemmelsene er informasjonsbestemmelser som opplyser om ulike livsoppholdsytelser tiltaksdeltakerne kan ha ved eventuell deltakelse på tiltak, for eksempel folketrygdytelser eller såkalt individstønad etter forskriftens kapittel 10. Bestemmelsene gir ikke rett til de livsoppholdsytelser det vises til. Ettersom noe av bakgrunnen for forskriftsendringene er å kutte forbindelser mellom inntektssikringsordninger og tiltak, er det ønskelig å ta ut de nevnte bestemmelsene. Opphevelsen medfører ingen reelle endringer.

 

Kapittel 1. Fellesbestemmelser
Til § 1-1
Den nye formålsbestemmelsen tar sikte på å være noe mer spisset i beskrivelsen av hva forskriften gjelder, enn hva nåværende formålsbestemmelse er. Forskriften inneholder hovedsakelig bestemmelser som angir hvordan de ulike arbeidsrettede tiltakene skal være bygget opp og organisert, samt hvem de enkelte tiltakene er beregnet på (målgrupper). Det bakenforliggende formålet med de arbeidsrettede tiltakene er å bidra til å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å få eller beholde arbeid.

Til § 1-6
Bestemmelsen er endret ved at ordet arbeidsmarkedstiltak er byttet ut med uttrykket arbeidsrettede tiltak, se merknadene vedrørende dette innledningsvis i dette kapittelet.

Til § 1-7 første ledd bokstav b)
Ordet attføringsbedrift er byttet ut med ordet arbeidsmarkedsbedrift, da sistnevnte er den betegnelsen som brukes i dag.

 

Kapittel 2. Tidsbegrenset lønnstilskudd
Til § 2-1 tredje ledd
Betegnelsene kortvarig og langvarig lønnstilskudd er byttet ut med uttrykkene lønnstilskudd av henholdsvis kortere og lengre varighet, fordi de sistnevnte uttrykkene anses å være mer nøytralt beskrivende.

Til § 2-4 annet og tredje ledd
Endringen skyldes innføring av obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Til § 2-5
Bestemmelsen er omformulert i samsvar med de nye betegnelsene på de to variantene av lønnstilskudd – lønnstilskudd av kortere og lengre varighet. For lønnstilskuddet av lengre varighet er det i tillegg tatt med en setning for å tydeliggjøre prinsippet om at det ikke skal skje en overkompensasjon av arbeidsgiver.

Til § 2-6
Det er gjort mindre språklige endringer som ikke medfører endringer i innholdet.

 

Kapittel 2A. Avklaring
Til § 2A-1
Beskrivelsen av tiltakets innhold er formulert slik at det favner både det nåværende avklaringstiltaket for yrkeshemmede og det nye avklaringstiltaket som skal kunne tilbys ordinære arbeidssøkere som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Det nåværende avklaringstiltaket vil altså bestå. I tillegg opprettes et nytt avklaringstiltak for også å kunne gjennomføre avklaring av brukere som ikke er ansett som yrkeshemmede.

Det vises for øvrig til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 bokstav a.

Til § 2A-2
Bestemmelsen omfatter både den nåværende målgruppen og den nye målgruppen for det nye avklaringstiltaket. Det nåværende avklaringstiltaket benevnes nå som ”avklaring av lengre varighet”.  Det nye avklaringstiltaket benevnes som ”avklaring av kortere varighet”.

For øvrig vises det til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 bokstav a.

Til § 2A-3
Bestemmelsen slår fast at avklaring av kortere varighet kan vare i inntil fire uker, med mulighet for forlengelse i inntil fire uker. Avklaring av lengre varighet kan, som i dag, vare i inntil 12 uker.

Det vises ellers til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 bokstav a.

Til § 2A-4
Nåværende paragraf er supplert med en bestemmelse som sier at det nye avklaringstiltaket skal anskaffes etter reglene om offentlige anskaffelser.

Det vises for øvrig til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 bokstav a.

 

Kapittel 4. Opplæring
Til § 4-1 tredje ledd
I nåværende bestemmelse heter det at yrkeshemmede i tillegg kan tilbys ordinær utdanning ”som ledd i yrkesrettet attføring” dersom Arbeids- og velferdsetaten vurderer det som nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Henvisningen til utdanning ”som ledd i yrkesrettet attføring” er tatt ut fordi yrkeshemmede også kan tilbys ordinær utdanning uten at dette nødvendigvis er en del av yrkesrettet attføring. Det typiske eksempelet her er at også såkalte sosialt yrkeshemmede, som ikke kvalifiserer for yrkesrettet attføring, kan tilbys ordinær utdanning når dette vurderes nødvendig og hensiktsmessig.

Til § 4-2 annet ledd
Endringen er gjort for å unngå eventuelle misforståelser om hvilke aldersgrenser for gjelder for attføringstiltak.

Til § 4-3 tredje ledd første punktum
Det vises til kommentarene til § 4-1 tredje ledd ovenfor.

Til § 4-3 nytt fjerde ledd
Det vises til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 bokstav b.

Til ny § 4-4
Ny § 4-4 fastslår dagens praksis om at arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs) anskaffes etter reglene om offentlige anskaffelser.

 

Kapittel 5. Midlertidige sysselsettingstiltak
Til § 5-1 tredje ledd og fjerde ledd
Det er gjort mindre språklige endringer uten innholdsmessig betydning.

 

Kapittel 6. Arbeid med bistand
Til § 6-1 annet ledd
Bestemmelsen er endret for å bringes i samsvar med terminologien i forskriften for øvrig når det gjelder betegnelsen arbeidsrettede tiltak.

 

Nytt kapittel 6A. Individuell oppfølging
Til § 6A-1
Bestemmelsen angir innholdet i det nye tiltaket individuell oppfølging. Individuell oppfølging vil normalt bestå i bistand til den enkelte deltaker til å finne egnet arbeidsplass eller til tilrettelegging av arbeidet og arbeidssituasjonen. Etter å ha vært ute av arbeidslivet vil mange arbeidssøkere kunne ha behov for en form for mestringsorientert oppfølging, både i forbindelse med formidling til jobb og for å mestre arbeidslivets krav etter ansettelse. Når det er hensiktsmessig kan individuell oppfølging kombineres med andre arbeidsrettede tiltak, som opplæring, arbeidspraksis eller lønnstilskudd.

For øvrig vises det til omtalen av det nye tiltaket individuell oppfølging i høringsnotatet under kapittel 2 punkt a.

Til § 6A-2
Målgruppen for tiltaket er personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Det vises ellers det til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 punkt a.

Til § 6A-3
Tiltaket individuell oppfølging kan ha en varighet på inntil seks måneder med mulighet til forlengelse i inntil nye seks måneder. Adgangen til forlengelse er særlig tenkt brukt når det er stor sannsynlighet for at deltakeren kan komme i eller forbli i arbeid i løpet av forlengelsestiden.

Det vises for øvrig til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 punkt a.

Til § 6A-4
Bestemmelsen sier at det nye tiltaket individuell oppfølging skal anskaffes etter reglene om offentlige anskaffelser.

Det vises ellers til omtalen i høringsnotatet under kapittel 2 punkt a.

 

Kapittel 7. Varig tilrettelagt arbeid
Til opphevelsen av § 7-10
Bestemmelsen oppheves fordi den ikke lenger er aktuell etter at alle tidligere Produksjonsverksteder (PVer) nå er omstilt eller er under omstilling og finansieres etter regelverket for VTA.

 

Kapittel 10. Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker
Til § 10-2 første ledd punkt 2
I nåværende bestemmelse heter det at stønad til livsopphold til tiltaksdeltaker (såkalt individstønad) kan gis til yrkeshemmede som tar utdanning ”som ledd i yrkesrettet attføring, jf. § 4-1 annet ledd”. Henvisningen til annet ledd er ikke riktig, korrekt henvisning skal være § 4-1 tredje ledd. Når det gjelder det forhold at nåværende bestemmelse viser til utdanning ”som ledd i yrkesrettet attføring”, er dette ikke i samsvar med praksis, jf. kommentarene til § 4-1 tredje ledd ovenfor.

Til § 10-10 første ledd
Ordet arbeidsmarkedstiltak er byttet ut med ordet tiltak.

 

Kapittel 11. Tilskudd til tiltaksarrangør
Til § 11-2 første ledd
Det er gjort mindre språklige endringer som ikke medfører endringer i innholdet.

 

6. Forslag til forskrift om endringer i forskrift av 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak

(Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) §§ 12 og 13).

Følgende steder skal ordet ”arbeidsmarkedstiltak” byttes ut med ordene ”arbeidsrettede tiltak”:
Overskriften, § 1-2 første ledd bokstavene a) og b), § 1-5 annet ledd, § 1-7 annet ledd, § 1-10 første ledd, § 3-5 første ledd første punktum, § 3-7 annet ledd første punktum, § 5-1 første ledd annet punktum, § 7-3, § 7-6 annet ledd første punktum, § 9-6 annet ledd første punktum, § 10-2 første ledd punkt 1, § 10-3 første ledd og § 10-8 første ledd.

I følgende bestemmelser skal ordet ”arbeidsmarkedstiltak” byttes ut med ordet ”tiltak”:
§ 1-3 annet ledd og § 1-11 annet ledd.

I følgende bestemmelser skal ordet ”arbeidsmarkedstiltak” byttes ut med ordet ”tiltakene”:
§ 1-11 tredje ledd og § 10-2 første ledd punkt 1.

I følgende bestemmelser skal ordene ”ut i fra” byttes ut med ordene ”ut fra”:
§3-3 første ledd, § 3-5 første ledd, § 4-3 første ledd, § 5-3 første ledd, § 6-3 første ledd, § 6-4 annet ledd, § 7-4 første ledd, § 9-3 første ledd, § 9-4 første ledd og § 11-4 annet ledd bokstav a).

§ 1-1 skal lyde:
Hovedformålet med denne forskriften er, gjennom en angivelse av hvordan ulike arbeidsrettede tiltak skal være innrettet, å bidra til å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å få eller beholde arbeid.

§ 1-6 skal lyde:
       Varighet og omfang av arbeidsrettede tiltak skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut […] fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet, innenfor maksimalgrensene som gjelder for det enkelte tiltaket.

§ 1-7 første ledd bokstav b) skal lyde:
b. Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift.

Overskriften til kapittel 2 skal lyde:
Tidsbegrenset lønnstilskudd

§ 2-1 tredje ledd skal lyde:
       Det skilles mellom lønnstilskudd av kortere og lengre varighet.

§ 2-2 skal lyde:
       Lønnstilskudd av kortere varighet kan tilbys personer som har særlige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
       Lønnstilskudd av lengre varighet kan tilbys yrkeshemmede med variabel og redusert yteevne.

§ 2-4 annet ledd skal lyde:
       Refusjonsgrunnlaget består av lønn, feriepenger, […] arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon.

§ 2-4 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Arbeidsgivers […] overtidsbetaling og andre variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget.

§ 2-5 skal lyde:
       Ved vurderingen av tilskuddssats og varighet skal det legges vekt på tiltaksdeltakers arbeidsevne og behov for oppfølging og tilrettelegging. Periode og prosentsats skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut […] fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet. Samlet kostnad skal likevel ikke overstige maksimalt lønnstilskudd.
       Lønnstilskudd av kortere varighet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av lønnen i inntil ett år.
       Lønnstilskudd av lengre varighet kan maksimalt utgjøre 60 prosent av lønnen i inntil tre år. Lønnstilskudd utover ett år kan ikke overstige det nivå som er nødvendig for å kompensere for redusert produktivitet som skyldes arbeidstakernes nedsatte arbeidsevne.

§ 2-6 skal lyde:
       Dersom det er behov for en utprøving av arbeidsevnen i en konkret stilling, kan deltaker på lønnstilskudd av lengre varighet tilsettes midlertidig i inntil ett år, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav d, og forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til lov om statens tjenestemenn m.m. § 5c. Deretter må deltakeren gis fast stilling.

§ 2 A-1 skal lyde:
       Avklaring innebærer systematisk kartlegging og vurdering av den enkeltes arbeidsevne og eventuelle ytterligere behov for bistand med tanke på å komme i arbeid. Avklaringen kan inneholde individuelt tilpasset motivasjon og veiledning. Utprøving av arbeidsevne kan også inngå som element i kartleggingen når dette anses nødvendig og hensiktsmessig.
       Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren av avklaringstiltak skal, senest når avklaringen avsluttes, gi en skriftlig sammenfatning av avklaringen og en vurdering av behovet for videre bistand.

§ 2 A-2 skal lyde:
       Avklaring kan tilbys personer som har behov for en mer omfattende avklaringsbilstand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby.
       Avklaring av kortere varighet kan tilbys personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
       Avklaring av lengre varighet kan tilbys yrkeshemmede.

§ 2 A-3 skal lyde:
       Avklaring av kortere varighet kan vare i inntil fire uker, med mulighet for forlengelse i inntil fire uker.
       Avklaring av lengre varighet kan vare i inntil 12 uker.

§ 2 A-4 skal lyde:
Anskaffelse m.m.
       Avklaringstjenester av kortere varighet anskaffes etter regelverk fastsatt i eller i medhold av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlig anskaffelser.
       Avklaring av lengre varighet skjer i skjermede virksomheter jf. § 1-2 bokstav d. Krav som nevnt i § 3-5, § 7-4 og § 9-4 gjelder tilsvarende.
       Andre virksomheter kan arrangere avklaringstiltak etter avtale med Arbeids- og velferdsetaten dersom det lokalt ikke er etablert skjermede virksomheter som kan tilby avklaring eller når de lokale skjermede virksomhetene ikke har tilstrekkelig kapasitet.

Nåværende § 2A-5 oppheves.

Nåværende § 2A-6 blir ny § 2A-5.

§ 3-9 oppheves.

Nåværende § 3-10 blir ny § 3-9.

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
      Yrkeshemmede kan i tillegg tilbys ordinær utdanning […] dersom Arbeids- og velferdsetaten vurderer det som nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid.

§ 4-2 annet ledd skal lyde:
       Deltakere i opplæringstiltak skal være over 19 år. Denne aldersgrensen gjelder likevel ikke personer […] som har rett til yrkesrettet attføring etter folketrygdloven.

§ 4-3 tredje ledd første punktum skal lyde:
      Yrkeshemmede kan ta ordinær utdanning […] i inntil tre år.

§ 4-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
       For personer som har betydelige vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet og som ikke har fullført videregående opplæring og deltar i opplæring på arbeidsplass i samarbeid med kommunen eller fylkeskommunen, kan varigheten forlenges med inntil 6 måneder.

Nåværende § 4-4 oppheves.

Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Anskaffelse av arbeidsmarkedskurs
       Arbeidsmarkedskurs anskaffes etter regelverk fastsatt i eller i medhold av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser.

§ 5-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
       Sysselsettingstiltak for langtidsledige skal gi […] arbeidserfaring og opplæring.

§ 5-1 fjerde ledd skal lyde:
       Sysselsettingstiltak for yrkeshemmede skal gi […] arbeidserfaring.

§ 6-1 annet ledd skal lyde:
       Arbeid med bistand kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak når dette er hensiktsmessig.

§ 6-5 oppheves.

Nåværende § 6-6 blir § 6-5.

Nytt kapittel 6A skal lyde:

 

Kapittel 6 A. Individuell oppfølging
§ 6A-1 Tiltakets innhold
       Individuell oppfølging innebærer bistand til den enkelte deltaker med å finne en egnet arbeidsplass. Individuell oppfølging kan være veiledning og råd til både deltaker og arbeidsgiver, samt bistand til tilrettelegging av arbeidet og arbeidssituasjonen. Den individuelle oppfølgingen kan fortsette etter ansettelse dersom dette anses som hensiktsmessig for å beholde arbeidet.
       Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren skal, senest når den individuelle oppfølgingen avsluttes, gi en skriftlig sammenfatning av tjenesten som er gitt den enkelte tjenestemottakeren og en redegjørelse for deltakerens status på arbeidsmarkedet.
       Individuell oppfølging kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak, slik som opplæring, arbeidspraksis og lønnstilskudd når dette er hensiktsmessig.

§ 6A-2 Målgruppe
       Individuell oppfølging kan tilbys personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbilstand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby.

§ 6A-3 Varighet
       Individuell oppfølging kan vare i inntil seks måneder med mulighet til forlengelse i inntil seks måneder.

§ 6A-4 Anskaffelse
       Oppfølgingstjenester anskaffes etter regelverk fastsatt i eller i medhold av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlig anskaffelser.

 

§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:
       Varig tilrettelagt arbeid skal tilby personer arbeid i en skjermet virksomhet, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes arbeidsevne.

§ 7-8 oppheves.

Nåværende § 7-9 blir § 7-8, der annet ledd endres til å lyde:
       Tiltaksarrangør mottar i tillegg kommunalt/fylkeskommunalt tilskudd i henhold til avtale om medfinansiering. Det kommunale tilskuddet skal utgjøre minst 25 prosent av det statlige tilskuddet. Tilskuddet betales av deltakernes bostedskommune i henhold til lov 16. januar 1970 om folkeregistrering.

§ 7-10 oppheves.

§ 10-2 første ledd punkt 2 skal lyde:

       2. yrkeshemmede som tar utdanning, […] jf. § 4-1 tredje ledd.

§ 10-10 første ledd skal lyde:
       Fravær fra tiltaket som ikke er unntatt etter andre ledd eller § 10-9, fører til reduksjon av stønaden. Stønaden reduseres i forhold til fraværet.

§ 11-2 første ledd annet punktum skal lyde:
      Tilskuddet skal dekke utgifter til utstyr som er nødvendig for at tiltaksdeltaker skal kunne gjennomføre tiltaket, ut […] fra dennes arbeidsevne.