GI- 05/2021 - Samtykke til at Utlendingsdirektoratet kan unnlate å gjennomføre asylintervju i visse tilfeller

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet viser til departementets alminnelige instruksjons-adgang samt lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her utlendingsloven, (utl.) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Ut-lendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøving og prioritering av saker.

Departementet gir tilslutning til at UDI i bestemte situasjoner, og på visse vilkår, kan unnlate å gjennomføre asylintervju. Departementet vil på sikt vurdere nærmere klargjøring av dette i utlendingsforskriften. I påvente av det vil instruksen her gjelde.

2. Bakgrunn

UDI foreslår å forskriftsfeste at intervju av asylsøkere kan unnlates når dette anses «åpenbart unødvendig». UDI viser til at en slik endring delvis vil innebære kodifisering av gjeldende praksis. I påvente av en forskriftsendring ber UDI om samtykke til å unnlate å gjennomføre intervju i noen nærmere angitte situasjoner.

UDI peker på at utlendingsforskriften (utlf.) § 17-2 om asylintervju kan forstås slik at det alltid skal foretas intervju av en utlending som har søkt asyl. Bestemmelsen har imidlertid ikke vært forstått slik i praksis; den gir først og fremst anvisning på hvordan et intervju skal gjennomføres (særskilte behov, språk, lyd- og bildeopptak osv.). UDI har f.eks. unnlatt å intervjue kriminelle, dersom søknaden anses «åpenbart grunnløs». Videre gjennomfører UDI ikke fullt asylintervju der søkeren kommer fra land som er omfattet av 48-timersprosedyren (hurtigprosedyre) og anførslene kun knytter seg til sosioøkonomiske forhold. Når saken allerede er godt nok opplyst viser UDI til at et asylintervju gir liten eller ingen tilleggsverdi, og at det er unødig ressursbruk å gjennomføre intervju. Intervju unnlates i dag bare når det er gjennomført politiregistrering og søkeren har fått spørsmål om årsaken til søknaden om beskyttelse og hva vedkommende frykter ved retur til hjemlandet.

UDI viser til at en stadig større andel av dem som søker beskyttelse (asyl) allerede har annet gyldig oppholdsgrunnlag, særlig familiegjenforening, og at de kommer fra land der de fleste vil fylle vilkårene for å få beskyttelse og ofte ville ha fått avledet asylstatus (fra referansepersonen) dersom de hadde søkt om det.

I påvente av vurdering av behovet for en forskriftsendring ber UDI om samtykke til å kunne unnlate å gjennomføre asylintervju når:

       a) søkeren har gyldig oppholdstillatelse i Norge
       b) søkeren kommer fra et land hvis borgere normalt fyller vilkårene for beskyttelse
       c) det er foretatt en grundig registrering av søkeren hos politiet
       d) det foreligger ikke tvil om ID eller opplysninger som kan tyde på at saken bør utredes nærmere etter utlendingsloven (utl.) § 31 (utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28/eksklusjon) eller lovens kapittel 14 (særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn).

3. Departementets vurdering

Departementet er enig med UDI i at det er ubetenkelig å unnlate asylintervju dersom vilkårene ovenfor i pkt. a–d er oppfylt. Dette er saker hvor søkeren allerede har en gyldig oppholdstillatelse, og hvor søkeren under politiregistreringen av asylsøknaden har fått spørsmål om hvorfor vedkommende søker asyl og hva vedkommende frykter ved en retur til hjemlandet. Departementet presiserer at det skal gjennomføres intervju dersom politiregistreringen er mangelfull, når det er grunn til eksklusjon fra flyktningstatus eller dersom saken kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Når det gjelder vilkåret som nevnt ovenfor i punkt b) presiserer departementet at det må dreie seg om klare innvilgelsessaker, f.eks. slik at over 90 % av søkerne fra det aktuelle landet gis beskyttelse etter UDIs praksis.

Det er opplyst at UDI i dag unnlater å foreta intervju i avslagssaker når det anses «åpenbart unødvendig». UDI har f.eks. unnlatt å intervjue kriminelle, dersom søknaden anses «åpenbart grunnløs». Videre gjennomfører UDI ikke fullt asylintervju når søkeren kommer fra land som er omfattet av 48-timersprosedyren (hurtigprosedyren) og anførslene kun knytter seg til sosioøkonomiske forhold. Departementet er enig i at det er ubetenkelig å unnlate intervju i slike tilfeller forutsatt at søkeren har fått spørsmål om, og har besvart, hvorfor han eller hun har et beskyttelsesbehov og hva vedkommende frykter ved en retur til hjemlandet. Departementet mener det er hensiktsmessig at instruksen også omfatter disse tilfellene.

4. Instruks

UDI kan unnlate å gjennomføre asylintervju av en utlending som søker asyl når:

  1. søkeren har gyldig oppholdstillatelse i Norge,
  2. det er foretatt en grundig registrering hos politiet,
  3. det ikke foreligger tvil om ID eller opplysninger som kan tyde på at saken bør utredes nærmere etter utlendingsloven §31 eller lovens kapittel 14,
  4. det dreier seg om klare innvilgelsessaker, f.eks. slik at over 90% av søkerne fra det aktuelle landet gis beskyttelse iht. UDIs praksis,
  5. asylsøknaden anses åpenbart grunnløs, under forutsetning av at søkeren har fått uttale seg om årsaken til søknaden om beskyttelse og hva vedkommende frykter ved retur til hjemlandet.

5. Ikrafttredelse

Instruksen trer i kraft straks.

 

Med hilsen

Siri Johnsen (e.f.)
avdelingsdirektør
                                                                          Unni-Mette Vårdal
                                                                          departementsrådgiver