Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond - Flanestad gård, Vennesla kommune, Vest-Agder

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Truls Hugo Hermansen og Trond Hugo Hermansen klaget på Norsk kultminnefonds vedtak om avslag på søknad om tilskudd til tiltak på en låve/fjøsbygning fra 1870-tallet på Flanestad gård i Vennesla kommune, Vest-Agder. Tiltakene innebærer blant annet skifting av tak og kledning på bygningen. Kulturminnefondet begrunner avslaget med at søknaden mangler en drøfting av behovet for utskifting av materialer, og at virkningen på bygningens kulturminneverdier derfor er usikker. Dette er en faglig vurdering som Miljøverndepartementet ikke har anledning til å overprøve. Departementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41 og opprettholder Norsk kulturminnefonds vedtak i saken.

Miljøverndepartementet viser til brev datert 20.6.2012 med klage på Norsk Kulturminnefond sitt vedtak av 19.4.2012, der det ikke gis tilskudd til omsøkte tiltak på Flanestad Gård.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk Kulturminnefond sitt vedtak av 19.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Søknaden gjelder en låve/fjøsbygning fra 1870-tallet med godt bevart interiør. Den inngår i et autentisk og godt bevart gårdstun, anlagt fra midten av 1800-tallet og fremover.

Truls Hugo Hermansen søkte den 27.10.2011 om tilskudd til tiltak som skifting av tak og kledning, ombygging av låvebru og drenering ved låveport og fjøsdør på låve/fjøsbygningen.

Kulturminnefondet avslo søknaden i vedtak datert 19.4.2012, begrunnet med at det i søknaden ikke drøftes hvor mye som skal skiftes og hvor mye det er mulig å bevare av de opprinnelige materialene, og at virkningen på bygningens kulturminneverdier derfor var usikker. Vedtaket ble påklaget av eier av Flanestad gård, Truls Hugo Hermansen, og daglig leder Trond Hugo Hermansen i brev datert 20.6.2012.

Klagers anførsler, jf. brev av 20.6.2012

Klagers hovedanførsel er at det er foretatt en så god vurdering av hva som må skiftes ut som overhodet mulig uten å starte på selve restaureringsarbeidet, og at en mer utfyllende vurdering av hva som må skiftes ut må skje under selve utførelsen av arbeidet.

Klager tilføyer at bygningsvernkonsulent fra fylkeskonservatoren i Vest-Agder vil følge opp restaureringen, og mener derfor at virkningen på bygningens kultminneverdier vil bli godt ivaretatt av samarbeidspartnerne hos Friluftsnekkeriet og fylkeskonservatoren.

Kulturminnefondets anførsler, jf. brev av 17.12.2012

Kulturminnefondet viser til at det må prioritere strengt mellom ulike prosjekter på grunn av begrenset med midler og mange søkere.

Fondet utdyper begrunnelsen for avslaget ved blant annet å peke på at det ikke kommer klart nok frem av søknaden hvor mye av eksisterende materialer som er skadet, og at nødvendigheten av utskifting ikke er godt nok dokumentert. Det legges til  at søknaden mangler en drøftelse av tiltakenes virkning på bygningens kulturminneverdi.

Fondet peker også på at kostnadsoverslaget i søknaden viser mer arbeid enn det som går frem av tiltaksbeskrivelsen, og at det mangler en redegjørelse for hvordan arbeidet skal utføres.

Miljøverndepartementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk Kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets faglige skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan Kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken.

Kulturminnefondet begrunner vedtaket av 19.4.1012 med at søknaden mangler en drøfting av behovet for utskifting av materialer, og at virkningen på bygningens kulturminneverdier derfor er usikker. I følgebrevet til oversendelsen av saken til Miljøverndepartementet peker fondet i tillegg på at det ikke er samsvar mellom tiltaks- og kostnadsbeskrivelsen i søknaden, og at den mangler en redegjørelse av hvordan arbeidet skal utføres. I den sammenheng viser Miljøverndepartementet til at et enkeltvedtak skal grunngis og at forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes, jf. forvaltningsloven (fvl) § 24 første ledd.

Til tross for denne saksbehandlingsfeilen legger Miljøverndepartementet til grunn at Norsk Kulturminnefond ikke ville prioritert annerledes, og at feilen derfor ikke har vært bestemmende for vedtakets innhold, jf. fvl § 41.

Avslaget er et resultat av de prioriteringer som Kulturminnefondet tillegger vekt ved vurdering av søknader og tildelig av tilskudd, dvs. en faglig skjønnsutøvelse, som ikke kan overprøves av departementet.

Departementet kan ikke se at det er andre feil ved saksbehandlingen eller ved rettsanvendelsen, som kan ha virket bestemmende for innholdet i vedtaket, jf. fvl § 41.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 19.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Bengta Ryste
rådgiver

Kopi til: 

Norsk kulturminnefond Pb 253 Røros 7361 RØROS