Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Prosjekt: 160763 Hjørnet, Gol kommune, Buskerud - Avgjørelse i klagesak

Saken gjelder Hjørnet, en bygning i jugendstil fra 1915. Norsk kulturminnefond avslo søknad om tilskudd til omfattende arbeider på hele bygningen, herunder å rette opp huset, restaurere tak, vinduer, trapper, piper og dører, isolere bindingsverk fra utsiden, bytte ut panel, tilbakeføring av front i 1. etasje og utvendig maling. Avslaget var begrunnet i at søknaden drøfter ikke husets kulturminneverdi i forhold til omsøkte tiltak, og at tiltakene ikke var tilfredsstillende dokumentert og budsjettert.Klima- og miljødepartementet opprettholdt kulturminnefondets vedtak.

Vi viser til deres brev av 26. april 2016 med klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 18. mars 2016. I vedtaket avslås søknad om tilskudd til omfattende restaureringsarbeider på bygningen "Hjørnet", Gol kommune, Buskerud.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken, og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Vi har heller ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 18. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder "Hjørnet", en bygning i jugendstil fra 1915. Åshild Kinnebergbraaten (heretter kalt klager) søkte den 30. november 2015 om kr. 1 461 300,- til omfattende arbeider på hele bygningen, herunder å rette opp huset, restaurere tak, vinduer, trapper og piper og dører, isolere bindingsverk fra utsiden, bytte ut panel, tilbakeføring av front i 1. etasje og utvendig maling.

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond i vedtak av 18. mars 2016. Klager ble meddelt avslaget i brev av 7. april 2016. Avslaget var begrunnet med at det er svært usikkert i hvilken grad kulturminneverdiene blir ivaretatt gjennom metoder- og materialvalg og at den private andelen av finansieringen er lav. Det omsøkte beløp er også over den maksimale grensen Kulturminnefondet gir i støtte. Kulturminnefondet har en stor søknadsmasse, avgrensede økonomiske midler, og skal fordele midlene med hensyn til geografi, type kulturminne og ulike målgrupper. Etter en samlet vurdering ble ikke søknaden gitt høyere prioritet.

Avslaget ble påklaget i brev av 26. april 2016. Kulturminnefondet behandlet klagen i styremøte 20. oktober 2016. I møtet opprettholdt fondet avslaget. I brev av 22. november 2016 ble klagen oversendt til Klima- og miljødepartementet for endelig behandling.

Klagers anførsler, jf. brev av 26. april 2016

Klager viser til at mange på Gol har et forhold til bygningen. Hun er derfor skuffet over å ikke få noe støtte til å sette bygningen i stand, slik at den kan brukes igjen.

Hun ønsker å bevare fasaden utvendig, men utvendig panel må byttes og isoleres for at bygningen skal bli energibesparende.

Dersom hun ikke får støtte til å restaurere bygningen må hun finne billigere løsninger. Dette vil medføre at bygningen mister sin opprinnelige identitet.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsen av 22. november 2016

Bygningen har verneverdi, men søknaden drøfter ikke husets kulturminneverdi i forhold til omsøkte tiltak. Tiltakene er heller ikke tilfredsstillende dokumentert og budsjettert.

På grunn av stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon, må fondet hvert år foreta en streng prioritering blant omsøkte prosjekter.

Det er mulig en tettere oppfølgning og rådgiving overfor klager ville medført at søknaden kunne dannet et bedre vurderingsgrunnlag. Søknaden ble imidlertid mottatt ved søknadsfristen, 30.10.2015. I den hektiske søknadsbehandlingen er det vanskelig å få oversikt over en sak og gi råd/etterspørre ytterligere dokumentasjon i så god tid at fullt ut tilfredsstillende dokumenter kan bli utarbeidet og ettersendt tidsnok i en så omfattende sak.

Fondet bistår gjerne klager med å utarbeide ny søknad.

Departementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Departementet viser til fondets begrunnelse. Med stor søknadsmengde og begrensede tilskuddsmidler må fondet prioritere strengt. Dette innebærer at noen søknader må nedprioriteres, og dette gjelder blant annet søknader som ikke synliggjør hvordan de omsøkte tiltak vil styrke eller tilbakeføre de opprinnelige kvaltitene som knytter seg til kulturminnet, eller søknader som mangler tilstrekkelig dokumentasjon. Departementet har i utgangspunktet ingen merknader til en slik praksis.

I den grad søknaden var mangelfull fordi søker ikke er godt nok kjent med fondets ordning, kunne dette vært avhjulpet dersom søker i forkant hadde satt seg bedre inn i de veiledninger som finnes på kulturminnefondets hjemmesider. Fondets utredningsplikt for å sørge for sakens opplysning vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt i denne saken, tatt i betraktning at prosjektet var svært omfattende, og den ufullstendige søknaden først ble mottatt ved søknadsfristen.

Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved lovanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Kristine Oftedal Nicolaisen
rådgiver

Kopi til: Norsk kulturminnefond