Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond til Lassepetterhuset – Lassinpetterintalo, Vadsø kommune, Finnmark

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 24. mars 2016 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 2. mars 2016 om å avslå søknaden om tilskudd til Lassepetterhuset – Lassinpetterintalo i Vadsø.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved rettsanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 2. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder en bolig fra ca. 1860. Det ble søkt om støtte til å fjerne grunnmuren og panelet i en høyde opp til 70 cm, til å erstatte råteskadde materialer i samme høyde, til å støpe en ny ringmur og sette inn nytt trevirke opp til 70 cm. Totalbeløpet ble anslått til 290 000 kroner, og eieren søkte fondet om en støtte på 90 000 kroner, det vil si 31 prosent av beløpet.

Bygningen er opprinnelig et typisk kvensk varangerhus med sammenbygd bolig og fjøs. Fjøsdelen ble revet like etter krigen, og det ble da ført opp et nytt tilbygg. Bygningen har tidligere vært brukt som omgangsskole, skole under krigen og som møtested for bygdas befolkning. Den ble brukt som bolig til 2000, og blir nå brukt som fritidshus. Eierens mål er å renovere bygningen slik at den igjen også kan brukes som bolighus.

Flere av bygningene i Vestre Jakobselv overlevde krigen, og dagen bygningsmiljø er preget av hus fra flere tidsepoker. Det ble drevet kombinasjonsbruk med fiske og jordbruk. Bygningen det søkes støtte til, er blant de eldste på stedet. Den er laftet av russeplank.

Eieren har to ganger tidligere søkt om støtte fra Kulturminnefondet – i 2014 for å sette i stand vinduene, og i 2015 for å utbedre fundamenteringen og bli kvitt råteskader. Begge gangene ble søknaden avslått. Finnmark fylkeskommune gav i 2015 tilskudd til å sette i stand vinduene i bygningen. Etter fylkeskommunens vurdering er bygningen et typisk kvensk varangerhus, som bør bli tatt vare på.

I denne søknadsrunden har søkeren blitt tildelt midler til å sette i stand vinduer på tørrfiskhuset.

Norsk kulturminnefond avslo søknaden med begrunnelsen at søkermengden er stor og de økonomiske midlene begrenset. Midlene skal fordeles etter geografi, type kulturminne og ulike målgrupper blant søkerne. Etter en konkret vurdering fant fondet ikke å kunne prioritere denne søknaden. I premissene for vedtaket ble det lagt vekt på at det var usikkert i hvor stor grad tiltaket, slik det er beskrevet, ivaretar kulturminneverdiene.

Klagerens anførsel, datert 2. mars 2016

Klageren viser til at huset er det eldste gjenværende huset som har vært brukt som bolighus i Vestre Jakobselv. Det er et kvensk varangerhus, ombygd etter krigen. Han viser også til at Finnmark fylkeskommune har gitt støtte til å sette i stand vinduene, og påpeker at det vil bli vanskelig å kunne ta imot og bruke midlene fra fylkeskommunen hvis ikke den nedre delen av bygget også blir utbedret.

Videre viser klageren til at Kulturminnefondet, på et åpent møte på Varanger museum, opplyste at prosjekter i Vadsø var spesielt interessante. Han fikk da inntrykk av at søknadene som skal sendes fondet, bør skrives av konsulenter, for å bli så gode som mulig.

Til slutt viser han til at dette er den fjerde gangen han søker om midler fra Norsk kulturminnefond, og ber om svar på om Lassepetterhuset er et prosjekt som kan få støtte fra fondet.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsen datert 7. juni 2016

Kulturminnefondet understreker at de ser på huset som et viktig kulturminne, og at det absolutt faller innenfor fondets virkeområde. Derfor ble søknaden også i utgangspunktet prioritert relativt høyt. I denne søknadsrunden fikk fondet inn mange søknader om støtte til kulturminner i Øst-Finnmark. Denne aktuelle søkeren fikk støtte til å sette i stand vinduer på tørrfiskhuset.

Norsk kulturminnefondet viser videre til at det kommer inn mange søknader om tilskudd og at midlene fondet har til disposisjon, er begrensete. De må derfor hvert år prioritere strengt blant de ulike prosjektene det blir søkt om støtte til. Det er forskjellige grunner til at andre prosjekter ble prioritert høyere enn dette nå i år. Fondet viser til at tilskuddene blir fordelt etter flere kriterier, blant annet for å få til en god geografisk eller regional fordeling, slik at midlene blir rimelig fordelt rundt i landet. De legger også vekt på å få til en stor variasjon i hvilken type objekt som får støtte. Videre legger fondet vekt på om bygningen er sjelden, eller om den utgjør en viktig del av et bygningsmiljø eller kulturlandskap. På den måten kan et anlegg som utgjør en interessant del av et offentlig miljø, bli prioritert foran en mer privat bygning. Bygninger som ikke lenger blir brukt på den opprinnelige måten, og som det kan være krevende å ta vare på, vil også bli prioritert høyere enn bygninger med større nytteverdi. Normalt vil også tiltak som blir planlagt utført med samme tradisjonelle materialer og teknikker som tidligere, blir prioritert foran dem som planlegges utført med nyere teknikker og materialer.

Etter en samlet vurdering kan ikke Norsk kulturminnefond se at det har kommet til nye momenter i saken, og opprettholder avslaget.

Klagerens kommentarer til Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrev, datert 12. juli 2016

Klageren uttrykker undring over Norsk kulturminnefonds argumenter. Han viser til at fondet understreker at de ser på huset som et viktig kulturminne, og at det så absolutt faller innenfor fondets virkeområde. Han viser videre til at Finnmark fylkeskommune ønsker at huset blir tatt vare på som et viktig kvensk kulturminne, og som et varangerhus. Videre peker han på at huset også er et eksempel på et gjenreisingshus fra etter krigen. Husets hoveddel er fra 1859, og eieren er villig til å gå inn med egne midler og sette inn nødvendige tiltak for å renovere det. På den bakgrunnen opprettholder han klagen.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller i rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 1. oktober 2013.

I vurderingen av klagen kan departementet overprøve alle sidene ved saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. I klagesaksbehandlingen skal departementet vurdere synspunktene som klageren fremmer.

I denne saken har fondet vurdert søknaden opp mot andre søknader fra det samme geografiske området. I tillegg er det i tildelingene lagt vekt på variasjonen i objekter, og bygningens betydning i bygningsmiljøet eller kulturlandskapet, herunder om den er tilgjengelig for allmennheten, eller om den er spesielt sårbar fordi den representerer en bruk som ikke lenger er aktuell. Departementet oppfatter kulturminnefondets avslag slik at det i denne søknadsrunden var andre søknader som fikk tilsagn, da de ble prioritert høyere på grunn av disse utvalgskriteriene. Ut over dette oppfatter departementet også kulturminnefondet slik at det ikke var overbevist om at det i dette tiltaket ville bli valgt tradisjonelle teknikker og materialer, noe som ellers er et vanlig vilkår ved tildeling av tilskudd. Som fondet viser til, har det ikke kommet fram nye momenter i forbindelse med klagen.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Norsk kulturminnefond hvert år prioritere strengt, noe som også innebærer å prioritere ned noen søknader, selv om også disse representerer kulturminneverdier det er verdt å ta vare på.

Klima- og miljødepartementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i denne saken, og kan heller ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved rettsanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond