Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Gammelsaga i Stange kommune, Hedmark

Vi viser til Deres brev av 01.07.10 til Norsk Kulturminnefond vedr klage på Kulturminnefondets vedtak i brev av 25.05.10, om ikke å innvilge tilskudd til istandsetting av sagbruk, til innkjøp, reparasjon og montering av sag og dampmaskin. Søknaden er splittet i kulturminnefondet, og denne saken gjelder selve saginstallasjonen (uten motordelen). 
 
Miljøverndepartementet har funnet feil ved rettsanvendelsen, som kan ha hatt betydning for resultatet. Vedtaket må derfor oppheves og saken sendes tilbake for ny behandling. Klagen tas til følge.

Bakgrunn

Stange Almenning søkte den 28.01.10 om kr. 60.000, - fra Norsk Kulturminnefond til montering og istandsetting av sag i sagbruksbygning fra 1921. Bygningen inngår i et sagbruksmiljø med historie tilbake til 1860-tallet. Sagen er hentet fra et nedlagt sagbruk i Buskerud. Sagen må settes i stand, før den kan brukes.

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond ved vedtak av 29.04.10, som ble sendt til søker 25.05.10. Søker påklaget avslaget 01.07.10. Norsk kulturminnefond vurderte klagen i styremøte den 27.11.10. Kulturminnefondet opprettholdt sitt avslag og oversendte saken  til behandling i Miljøverndepartementet ved brev av 13.01.10.. Oversendelsesbrevet til departementet er ikke kommentert av klager.

Klagers anførsler, jf. brev av 01.07.10

Klager påpeker at kulturminnefondet i sin vurdering understreket tiltakets gode formål, men avslo allikevel å gi tilskudd. Det er også søkt tidligere, med avslag. Stange Almenning investerer selv opp mot to millioner kroner i Gammelsaga.

Norsk kulturminnefonds merknader

Norsk kulturminnefond viser til at søknaden gjelder en mekanisk sag, som er innkjøpt for å bli montert i sagbruksbygningen til Gammalsaga. Etter kulturminnefondets vurdering er sagen en gjenstand, det vil si et løst kulturminne, og faller derfor utenfor forskriftens virkeområde. Kulturminnefondet tilføyer at søknaden også er for dårlig dokumentert. Det ville derfor uansett vært vanskelig å vurdere tiltakets kulturminnefaglige verdi, og om det ville nådd opp blant dem som får tilskudd.

Norsk kulturminnefond mener at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen og fastholder dermed sitt vedtak av 29.04.10.

Departementets merknader

I henhold til kulturminnefondets forskrifter § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnutøvelse kan derfor ikke påklages til eller overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv overprøve alle sider av saken, uansett hva klagen grunner seg på.

Miljøverndepartementet har et hovedansvar for det som kalles ”faste kulturminner”. Dette er bygninger og anlegg, og bygningsdeler som anses for å høre til disse.  Fast inventar i bygninger er normalt å anse som en del av det faste kulturminnet. I visse sammenhenger kan også større løst inventar vurderes å inngå i det faste kulturminnet.  I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond og lang praksis faller løse kulturminner utenfor fondets virkeområde.

Når det gjelder den sagen som denne saken gjelder, er det Miljøverndepartementets vurdering at den mekaniske innretning som en sag i et sagbruk er, må kunne anses som en del av det faste kulturminnet. Sagbruksbygningen mister sin funksjon uten sagen og sagen kan ikke brukes uten å være fastmontert i et tilpasset byggverk.  Etter departementets oppfatning, faller slikt produksjonsutstyr som en saginnretning derfor innenfor kulturminnefondets virkeområde.

Spørsmålet blir deretter om denne feil i rettsanvendelsen kan ha hatt betydning for resultatet, ved at prosjektet ikke fikk tilskudd. I sin begrunnelse for avslaget viser kulturminnefondet også til at det har vært vanskelig å vurdere tiltakets kulturminnefaglige verdi pga mangelfull dokumentasjon i søknaden. Etter Miljøverndepartementets vurdering kan dette ha vært påvirket av den forutgående konklusjon om at saginnretningen falt utenfor tilskuddsordningens virkeområde.  Kulturminnefondets rettsanvendelse kan derfor ha hatt betydning for resultatet, og vedtaket må oppheves.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av sakens dokumenter og merknadene foran, funnet feil ved rettsanvendelsen, som kan ha hatt betydning for resultatet. Vedtaket må derfor oppheves og saken sendes tilbake for ny behandling. Klagen tas til følge.

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Susanne Colding