Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Gamlevegen 147 i Lillehammer kommune

Vi viser til Deres brev av 16.03.09 til Norsk kulturminnefond, med klage på fondets vedtak av 29.04.09 om ikke å gi tilskudd til istandsetting av kolhytte og fjøs fra slutten av 1800-tallet.

Miljøverndepartementet har ikke funnet feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen, som kan ha hatt betydning for resultatet.
Klagen tas derfor ikke til følge.

Bakgrunn:

Berit Knutrud søkte den 02.02.08 om tilskudd fra Norsk kulturminnefond til istandsetting av kolhytte og fjøs fra slutten av 1800-tallet.

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond ved vedtak av 29.04.08. Avslaget ble påklaget av Berit Knutrud i brev av 12.06.08. Klagen ble behandlet i styremøte 27.01.09 og fondet opprettholdt sitt avslag og oversendte 18.02.09 klagen til Miljøverndepartementet for behandling.

Styrets vedtak

I Kulturminnefondets begrunnelse for avslag ble det blant annet uttalt:

Omsøkte objekt er verneverdig og interessant. Søknadens private medfinansiering er lav i et prosjekt av privat karakter til tross for at den er høynet med 6% fra sist søknad. Det foreligger nå kostnadsoverslag, men dette er i rund sum og ikke spesifisert. Det er uklart hvor mye som blir skiftet og hvor mye som blir tatt vare på av materialer. Etter en samlet vurdering gis ikke søknaden høyere prioritet.

Søknaden ble dermed avslått i styremøte 29.04.2008.

Klagers anførsler, jf. brev av 12.06.08

Klager viser til at fondet har avslått hennes søknader om tilskudd, både i 2007 og 2008 og mener at sakene sett i sammenheng viser at det er gjort feil i saksbehandlingen. I saken som ble behandlet i 2007, beskrives søknaden som ”godt dokumentert”, mens fondets henvisning til samme sak ved behandling av ny søknad i 2008 beskriver søknaden som mangelfullt dokumentert.

Klager mener fondet stiller for strenge krav til detaljert prosjektbeskrivelse og tilhørende oversikt over material- og arbeidskostnader. I praksis er det vanskelig å få noen håndverker til å utarbeide et så detaljert underlagsmateriale, som fondet er ute etter. Det er en feil ved saksbehandlingen å stille så strenge krav til dokumentasjon.

Klager viser også til at tiltaket i seg selv er ansett for å være interessant, og at det både faller innenfor kulturminnefondets satsingsområde ”By og tettsted” og den delen av Verdiskapingsprogrammet som gjelder ”Pilegrimsleden”. Det er ikke gitt noen tilfredsstillende forklaring på at prosjektet ikke ble funnet verdig til støtte.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf utskrift fra styremøte 27.01.09

Det foreligger ikke innbyrdes motstrid i fondets behandling av søknadene fra klager. Beskrivelsene av dokumentasjonen til søknadene er dels knyttet til anlegget kulturhistoriske verdi som sådant – som var godt dokumentert, og dels til den fremlagte kostnadsberegning – som ble vurdert som mangelfull ved begge behandlingene. Dette er ikke saksbehandlingsfeil.

Fondets henvisning til at prosjektet er av privat karakter, knyttes til den av begrunnelsene for søknaden om at eiendommen ligger ved Pilegrimsleden, hvor tiltak kan gis særskilt prioritet når de faller innenfor formålet til Verdiskapingsprogrammet. I søknaden er det ikke gitt opplysningen om at eiendommen tenkes gjort tilgjengelig for dem som ferdes langsmed leden. 

Når det gjelder vurderingen av den private andelen av finansieringen og selve prosjektet sett opp mot de prioriteringer og satsingsområder fondet har, er søknaden vurdert på lik linje med øvrige søknader. Styret har gjort sin skjønnsmessige vurdering og kommet til slik prioritering som det fremgår av vedtaket.

Klagers merknader til oversendelsesbrevet, jf brev av 16.03.09

Klager mener kulturminnefondets begrunnelser er utydelige, når de kan oppfattes å inneholde motstridende vurderinger av samme sak. Klager kan heller i klandres for at kostnadsberegningen ble ansett for å være ufullstendig; i muntlig kontakt med fondets sekretariat ble hun oppmuntret til å sende den dokumentasjonen hun da hadde.

Klager har også innvendinger mot fondets skjønnsutøvelse i behandlingen av hennes søknader, og mot den tunge saksbehandling det legges opp til i søknader til Norsk kulturminnefond. Klager opplyser at kolhytten ble i så dårlig forfatning at den måtte rives. 

Departementets merknader

Om rammer for behandling av klager på avslag: 
I henhold til forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 11 kan vedtak i saker om tildeling av midler bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller på grunn av feil rettsanvendelse. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensning i klageadgangen er gjort med hjemmel i forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Til saken
Saksbehandlingen i Norsk kulturminnefond skjer innenfor forvaltningsloven, det stortingsvedtak som etablerte fondet og de forskrifter av 27.06.03 som gjelder for fondets virksomhet. Etter forskriftens bestemmelser om tildeling, bestemmer fondets styre om tiltak er i samsvar med fondets formål, og om tiltaket i så fall skal få tilskudd i konkurranse med andre søkere.

Kulturminnefondet har adgang til å avslå en søknad hvis den private andel av finansieringen er lavere enn fondet ønsker. Skjønnet er her fritt, og fondet er ikke forpliktet til å gi tilskudd til prosjekter alene ut fra størrelsen på den private egenandelen. Det er også opp til fondet å bestemme hvor godt søknaden må være dokumentert og detaljert når det gjelder kostnadsberegningen. Dette har sammenheng med fondets ansvar og mulighet for etterfølgende kontroll med at utbetalte tilskudd faktisk bidrar til å oppfylle fondets formål, og brukes i samsvar med søknad og tilsagn.

Miljøverndepartementet kan ikke se at det er gjort feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen i denne saken.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av sakens dokumenter og merknadene foran funnet ikke å ta klagen til følge. Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.

 

Med hilsen

Einar Holtane (e.f.)
ekspedisjonssjef

 Anne Lise Tømmervik
 rådgiver 

 

Kopi:
Norsk kulturminnefond