Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond, prosjekt 160012 Ustu Reitan, Holtålen, Sør-Trøndelag

Klima- og miljødepartementet viser til klage av 7. mars 2016   på Norsk kulturminnefonds vedtak av 3. mars 2016 om avslag på søknad om tilskudd til torvtekking av deler av stormskadet tak på våningshus fra 1878.

Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond 16. mars 2016. Norsk kulturminnefond opprettholdt sitt vedtak om å avslå søknaden om tilskudd: Klagen ble med brev av 7. april 2016 oversendt Klima- og miljødepartementet til endelig behandling.

Klager fikk med brev fra Norsk kulturminnefond av 8. april 2016 oversendt kopi av oversendelsesbrevet til Klima- og miljødepartementet med vedlegg. Det var her opplyst om klagers mulighet til å kommentere innholdet i klageoversendelsen, med frist på tre uker.

Klager har med brev av 20. april 2016 gitt ytterligere opplysninger og dokumentasjon om saksforløpet fra rivesøknaden og kontakten med Sør Trøndelag fylkeskommune fram til avslaget på søknaden fra Norsk kulturminnefond. Det er også vedlagt et fotografi som viser den midlertidige tekkingen, samt to oversiktsbilder over anlegget.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet har heller ikke innvendinger mot kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 3. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Ustu Reitan i Holtålen kommune består av våningshus og fjøs, oppført i 1878 og 1879. Stormen "Ivar" raserte 12. desember 2013 deler av bygda og tok med seg deler av taket -hele framsiden, deler av baksiden og pipen – på våningshuset. Firma ble engasjert for å sikre bygningen mot lekkasje. Klager søkte i januar 2014 om rivetillatelse for begge bygningene. Anlegget, som er hans barndomshjem, har stått ubebodd i over 40 år og er preget av merkbart forfall.

Holtålen kommune innhentet uttalelse fra Sør Trøndelag fylkeskommune, avdeling for regional utvikling, areal og miljø. Fylkeskommune befarte anlegget i mai 2014, og kommunen avslo deretter søknaden med bakgrunnen i fylkeskommunens vurdering av begge bygningens autentisitet og bevaringsverdi og av anlegget som en viktig del av kulturlandskapet.

Fylkeskommunen ga råd om taktekking. Torvtak ble anbefalt som riktigst valg både utfra antikvarisk vurdering og med hensyn til lokale klimaforhold. Fylkeskommunen rådet i tillegg kommunen til å foreta en ny behandling av delesøknaden, der man også tar med i vurderingen kulturminnene i det kulturlandskapet som skal ivaretas. Dette med sikte på eierskifte.

Klager søkte i juni 2015 Norsk kulturminnefond om tilskudd til å legge torvtak på våningshuset. På forespørsel fra Kulturminnefondet ble etterspurte tilleggsopplysningene levert i god tid før søknadsfristen 1. november 2015. Forsikringssummen på kr 177.151,- eks mva. dekker istandsetting og torvtekking av de av stormen ødelagte takflatene. Kulturminnefondet andel – kr. 80.000 - skal benyttes til torvtekking av resten av taket, som utgjør ca. 3/8 av takflaten. Dette er i dag tekket med bølgeeternitt fra 1950-tallet. Det er en frist på fem år fra skadedato for å bruke forsikringsbeløpet til dokumentert reparasjon av taket.

Kulturminnefondet avslo 3. mars 2016 søknaden, dels med bakgrunn i at søknadsbeløpet syntes å omfatte en del av taktekkingen som i prinsipp ble dekket av forsikringen, og dels i at fondets fordeling av tilskudd med hensyn til geografi, type kulturminne og målgrupper blant søkerne gjorde at denne søknaden ikke ble prioritert.

Klagers anførsler, datert 7. mars 2016

Klager viser til sitt brev av 12. oktober 2015 med tilleggsopplysninger, hvor det er redegjort for forsikringsbeløpet, fratrukket egenandel og utgifter til sikring av taket med presenninger, og til at det er differansen mellom tilbud fra firmaet og forsikringssummen det søkes om midler til fra Kulturminnefondet, ikke til hele takflaten.

Norsk kulturminnefonds vurderinger og vedtak i klagesaken, styremøte 16. mars 2016

Kulturminnefondet viste innledningsvis til at den del av begrunnelsen som gjaldt at søknadsbeløpet syntes å omfatte også det forsikringen dekket, var basert på inntrykket av at finansieringsplanen omfattet hele taket. Selv om klagen oppklarte dette, holdt fondet fast ved at søknaden måtte avslås på bakgrunn av hensynet til geografisk fordeling av tilskuddsmidlene. Dette ble utdypet ved at det var innkommet svært mange søknader fra Sør-Trøndelag i denne runden, og blant dem måtte det derfor gjøres en streng prioritering. Kulturminnefondet fastholdt derfor sitt vedtak om å avslå søknaden.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.oktober 2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf. vedtaket og oversendelsesbrevet av 7. april 2016.

I følge Kulturminnefondet er bygningen kulturminnefaglig interessant og innenfor fondets virkeområde. Søknaden var gitt prioritet 2 i Kulturminnefondets saksframlegg.

Departementet har forståelse for eiers påklaging av vedtaket, da det kunne oppfattes slik at det bygget på uriktig forutsetning om hvor mye søknadsbeløpet skulle dekke. Det var også opplysninger i beskrivelsen av objektet fra fylkeskommunen og Kulturminnefondet som kunne gi inntrykk av at søknaden burde prioriteres.

Samtidig var avslaget begrunnet i at tildelingene tar hensyn til geografi og type kulturminne, noe som er et utslag av målet om en fordeling av tilskuddene til et representativt utvalg kulturminner. Denne delen av begrunnelsen ble utdypet ved fondets behandling av klagen. Kulturminnefondet har begrensede midler, og må foreta en streng prioritering i en stor søkermasse. Departementet har ikke innvendinger mot fondets skjønnsutøvelsene.

Klima- og miljødepartementet kan heller ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Tonte Hegard
seniorrådgiver

Kopi: Norsk kulturminnefond