Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond, prosjekt 160354 Moldberget Gaard, Åmot kommune, Hedmark

Klima- og miljødepartementet viser til klage av 29. mars 2016, på Norsk kulturminnefonds vedtak av 2. mars 2016. Klagen gjelder avslag på søknad om støtte til totalrestaurering av laftet sommerfjøs, antatt oppført midt på 1800-tallet.  

Styret i Norsk kulturminnefond behandlet klagen i styremøte 20. oktober 16. Klagen ble ikke tatt til følge, og er med brev av 18. november 2016 oversendt Klima- og miljødepartementet til endelig behandling.

Klager fikk med brev fra Norsk kulturminnefond av 18. november 2016 oversendt kopi av oversendelsesbrevet til Klima- og miljødepartementet med vedlegg. Det var her opplyst om klagers mulighet til å kommentere innholdet i klageoversendelsen, med en frist på tre uker. Klager har kommentert Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrev i e-post til Klima- og miljødepartementet av 8. desember 2016.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet har heller ikke innvendinger mot kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 2. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Søknaden gjelder støtte til totalrestaurering av et laftet sommerfjøs på Moldberg gård i Åmot kommune. Prosjektet omfatter oppretting og justering av tre vegger, totalutskiftning av nordveggen, nytt tak, takstoler og tekking med takpapp/bølgeblikk. Bygningen er ca. 10 meter lang og 6-7 meter bred. Det er søkt om et tilskudd på kr. 89.000, som utgjør 65% av de beregnete kostnadene på kr. 137.000. Privatandelen på 35% er beregnet til kr. 48.000. Søker har tidligere mottatt 15.000 kroner fra Kulturminnefondet til hovedsakelig drenerings- og sikringstiltak.

Ved vurdering av søknaden har Norsk kulturminnefond uttalt at det er positivt at eier ønsker å bevare sommerfjøset, som er del av et verdifullt kulturmiljø på Moldberget. Gårdsanlegget er helhetlig og autentisk, med flere velbevarte SEFRAK-registrerte bygninger og ble tilstandsvurdert av Hedmarksmuseet i 2004. Bare våningshuset er endret i nyere tid.

I utgangspunktet var søknaden mangelfull idet det verken forelå kostnadsoverslag fra håndverker eller en detaljert tilstands- og tiltaksbeskrivelse. På anmodning er søknaden forbedret. Ettersendte fotografier fra 2015 viser langt framskredet forfall. Søker planlegger å gjøre hoveddelen av arbeidet selv pga. vanskeligheter med tilgang på dyktige håndverkere. Søker ønsker å gjenoppbygge nordveggen uten lafteknuter eller eventuelt i reisverk.

Norsk kulturminnefond viste til at fondet har begrenset med økonomiske midler, som skal fordeles med hensyn til geografi, type kulturminner og ulike målgrupper blant søkerne. Grunnet stor søkermasse må fondet derfor hvert år foreta en streng prioritering, og etter en konkret vurdering av saken fant ikke Kulturminnefondet grunnlag for å prioritere sommerfjøset på Moldberget gård.

Klagers anførsler, datert 29. mars 2016

Klager viser i sin klage av 29. mars 2016 til begrunnelsen for avslaget og imøtegår i fire punkter argumentasjonen som er lagt til grunn for vedtaket: 1. Oversendte fotografier av sommerfjøset er fra september 2015 og ikke over ett år gamle som det står i saksframlegget, 2. De øvrige, eldre fotografiene viser tunets øvrige bygninger og var kun vedlagt for visualisering av tunet som helhet, 3. Utdypende kommentarer om bakgrunnen for manglende kostnadsoverslag fra håndverker i hyttekommunene Åmot og Trysil. 4. Kommentarer knyttet til sommerfjøsets tilstand og begrunnelse for søkers forslag til selv å forestå gjenoppbygging av nordveggen uten lafteknuter. Klager viser til at Åmot kommune har måttet trekke tilbake midler til sommerfjøset da det ikke var mulig å skaffe egnete tømrere. Klager sier også at dersom de øvrige prosjektene, som Moldberget er vurdert opp mot, har større kulturhistorisk verdi, er det helt greit.

Norsk kulturminnefonds vurderinger og vedtak i klagesaken, styremøte 20. oktober 2016

Norsk kulturminnefond har på bakgrunn av klagen vurdert alle sider av saken på nytt. Det er lagt til grunn at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og at det ikke skal stilles strenge krav til dokumentasjon. Fondet mener at det etter hvert ble gjort godt nok rede for prosjektet. Det pekes på at det er positivt at søker ønsker å bevare sommerfjøset, som del av det verdifulle kulturmiljøet på Moldberget gård.

Kulturminnefondet viser igjen til den store søkermassen til de begrensede midlene som er til disposisjon og at det derfor må foretas streng prioritering blant mange gode prosjekter. Ved prioriteringen legges det bl.a. vekt på geografisk fordeling i landet, type kulturminne og ulike målgrupper for å få et representativt utvalg kulturminner. Sommerfjøset på Moldberget gård kommer da i en stor gruppe med lignende søknader fra denne delen av landet. Videre pekes det på at når slike bygninger skal settes i stand er det viktig at gamle teknikker og byggemåter blir benyttet. Forfallet er kommet langt og Kulturminnefondet ser at det kan bli vanskelig å følge den opprinnelige byggemåten.

Styret i Kulturminnefondet har i møtet 20. oktober 2016 vurderte alle sidene av saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke er grunnlag for å prioritere søknaden angående Moldberget gård. Det er ikke grunn for å omgjøre vedtaket, og klagen tas ikke til følge.

Klagers kommentarer til oversendelsen av 18. november 2016, datert 8. desember 2016

Klager er enig i at det beste er å bygge nordveggen opp igjen etter de samme prinsipper. Han viser til at hans forslag om mulige alternativer for oppbygging av nordveggen skyldes at en totaloppbygging med lafteknuter blir for kostbart for ham personlig, så lenge han (sannsynligvis) blir sittende igjen med den største kostnaden selv. Han har bra laftetømmer liggende fra en annen bygning, men de tømrere han har hatt kontakt med vil tømre av nytt laftetømmer. Demontering er sett på som håpløst, og bygningen må bygges opp der den står. Videre kommenterer klager Kulturminnefondets begrunnelse knyttet til prioritering. Han mener dette sikkert er en riktig vurdering knyttet til sommerfjøset som enkeltbygning, men at sommerfjøset må sees i sammenheng med gårdstunet som helhet. Han viser også til at han totalt har mottatt 15.000 kroner fra Kulturminnefondet til et stort sett intakt gårdstun fra 1800-tallet, som han i hovedsak har bekostet istandsetting av selv. Han har tidligere mottatt SMIL-midler fra Åmot kommune, men disse deles nå kun ut til dem som mottar produksjonsstøtte i landbruket.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf. styrets vedtak og Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrevet av 18. november 2016.

Departementet har forståelse for eiers forklaring på sitt forslag om eventuelt å gjenoppbygge veggen uten lafteknuter. Det er vanskeligheter med å få tømrere til å ta på seg oppdraget, herunder med de gitte materialene. Eier viser til egen kompetanse og at han ikke kan velge en dyrere fremgangsmåte eller løsning.

Departementet er enig med kulturminnefondet i at det legges betydelig vekt på at istandsetting følger de opprinnelige byggeteknikker, som gjelder for den aktuelle bygningen. Departementet oppfatter fondet slik at det vurderer forfallet som så fremskredet at det er lite sannsynlig at det lykkes å sette i stand bygningen etter den gamle byggemåten, med de ressurser eier har til rådighet. Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt mellom de søknadene som kommer inn. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, for eksempel der fondet er i tvil om prosjektet vil gi ønsket resultat.

Norsk kulturminnefond skal videre søke å fordele de begrensete midlene i samsvar med målet om å tilgodese et representativt utvalg kulturminner, hvor den geografiske, sosiale, etniske, nærings- og tidsmessige bredden blir ivaretatt. Departementet har ikke innvendinger mot at fondet vurderer dette prosjektet å savne tilstrekkelig verdi til at det utkonkurrerer andre søknader som gjelder tilsvarende kulturminner.

Klima- og miljødepartementet ser ikke at det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen i denne saken, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Tonte Hegard
seniorrådgiver

Kopi til: Norsk kulturminnefond, Bergmannsgata 17, 7374 RØROS