Klage på avslag på tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Prosjekt: 160650 Skotterud bedehus, sørvegg med glassveranda, Eidskog kommune, Hedmark

Klima- og miljødepartementet viser til Deres klage av 29. april 2016 på Norsk kulturminnefond sitt styrevedtak av 18. mars 2016, om avslag på søknad om tilskudd til restaurering av sørvegg med glassveranda, Skotterud bedehus i Eidskog kommune, Hedmark.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 18. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Eidskog Normisjon (heretter kalt klager) søkte i brev av 27. oktober 2015 Norsk kulturminnefond om tilskudd til restaurering av sørvegg med glassveranda, Skotterud bedehus. Skotterud bedehus ble bygget i 1894. Bedehuset har blitt restaurert og påbygget i flere omganger. Sørfløyen har antakelig blitt tilbygget rundt århundreskiftet 1900. Sørfløyen er i dårlig stand og arbeidet med restaurering innvendig startet opp i 2015. Klager viser til at glassverandaen må rives dersom den ikke restaureres. Det søkes blant annet om å skifte panel, gulv og vinduer, samt å skrape og male verandaen. 

Norsk kulturminnefond viste i brev av 6. april 2016, vedlagt styrets vedtak av 18. mars 2016, til at det er positivt at bedehuset blir bevart og brukt, men at endringer som huset har vært utsatt for gjennom tiden, har svekket den arkitektoniske helheten og bygningens kulturminneverdi. På grunn av stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon må fondet hvert år foreta en streng prioritering blant omsøkte prosjekter. Kulturminnefondet fant derfor ikke grunnlag for å prioritere søknaden.

Klagers anførsler av 29. april 2016

Klager peker på at de endringer/påbygg som har vært gjort, har blitt utført i stil med den opprinnelige bygningen og av byggmester med nødvendig kompetanse. Klager viser til at sørveggen med sine karakteristika er sjelden og særpreget og burde være kvalifisert for tilskudd. Klager viser til at konstruksjonen har svakheter som har forårsaket skadene og spør om de skisserte endringene og løsningene vil kunne kvalifisere for ny vurdering, evt ny søknad. Klager viser videre til at bygningen ligger eksponert i sentrum og anser at bygningen har allmenn oppmerksomhet og benyttelse og bør prioriteres.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse av 21. november 2016 vedlagt styrets vedtak av 20. oktober 2016

Norsk kulturminnefond viser til at glassverandaen har stor kulturminneverdi og representerer en interessant bygningshistorisk fortelling. Det å beholde avstivningen slik den er i dag og unnlate ekstra isolasjon, vil etter kulturminnefondets vurdering medføre at bygningen i stor grad beholder sitt særpreg. Det er også tillagt positiv vekt at bygningen ligger sentralt og er til glede for allmenheten. Kulturminnefondet mener imidlertid at bygningen har mistet sin arkitektoniske helhet ved de endringer som er foretatt gjennom tiden. Det vises også til at kulturminnefondet mottar mange søknader hvert år og må prioritere strengt med begrensete midler til disposisjon. Norsk Kulturminnefond finner etter en ny vurdering at det ikke er grunnlag for å omgjøre avgjørelsen i saken. Klagen tas ikke til følge.

Klagers merknader av 10. desember 2016 til Norsk Kulturminnefonds oversendelse

Klager viser til at foreningen ikke har økonomi til å stå for kostnadene. Uten tilskudd vil glassverandaen måtte rives. Klager viser ellers til redegjørelsen i søknaden.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra kulturminnefondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve kulturminnefondets skjønnsutøvelse.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf vedtaket og oversendelsesbrevet fra Norsk kulturminnefond av 21. november 2016. Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Norsk kulturminnefond prioritere strengt.Det innebærer å prioritere ned noen søknader, blant annet søknader hvor kulturminneverdiene er redusert eller hvor de omsøkte tiltakene ikke vil styrke eller tilbakeføre de opprinnelige kvalitetene som knytter seg til kulturminnet. Etter departementets syn skal det svært gode grunner til å for å gjøre unntak fra kulturminnefondets innarbeidete praksis. Departementet legger avgjørende vekt på at det ikke er kommet nye momenter i denne saken som begrunner at det bør gjøres unntak fra praksis.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 18. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ronny Henriksen
seniorrådgiver

Kopi til: Norsk kulturminnefond