Klage på avslag vedr søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond for restaurering av våningshuset på Gården Mevold i Brønnøy kommune, Nordland fylke
Brev | Dato: 23.03.2012 | Klima- og miljødepartementet
Opprinnelig utgitt av: Miljøverndepartementet
Mottaker:
- Inger-H. Nyrud og I. Husevåg
- Hestøyringen 26
- 8900 BRØNNØYSUND
Vår referanse: 201104333-5 /ZAS
Saken gjelder et våningshus på gården Mevold, fra 1928, som ligger sør for Brønnøysund sentrum. Eier av gården søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd til restaurering av våningshuset. Fondet avslo søknaden da de valgte løsninger for restaureringen brøt med husets opprinnelige konstruksjon. Fondet mente at byggets kulturminneverdi som følge av arbeidene ville bli redusert. Miljøverndepartementet opprettholdt fondets vedtak.
Klage på avslag vedr søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond for restaurering av våningshuset på Gården Mevold i Brønnøy kommune, Nordland fylke
Miljøverndepartementet viser til deres brev av 9.6.2011 vedr avslag på søknad om tilskudd til restaurering av våningshuset på gården Mevold i Brønnøy kommune. Departementet viser videre til deres kommentarer til Norsk kulturminnefonds oversendelse, i brev av 9.1.2012.
Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet frem til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41.
Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.
Bakgrunn
Saken gjelder et våningshus på gården Mevold, fra 1928, som ligger sør for Brønnøysund sentrum. Gårdsbruket er et autentisk fiskebondebruk bestående av et uthus, to naust med kai i tillegg til våningshuset. Eierne, Inger- Hilde Nyrud og Ivar Husevåg (heretter kalt klager) ønsker å istandsette våningshuset for å kunne ta i bruk anlegget til fritids-/boligformål og benytte det som verksted, atelier og utstillingslokaler.
Klager søkte først om tilskudd i søknad av 30.1.10, men fondet avslo søknaden. Fondet begrunnet avslaget med at søknaden var mangelfull. Samtidig konkluderte de med at grunnet begrenset med økonomiske midler kunne søknaden ikke gis prioritet. Vedtaket ble ikke påklaget av søker.
Klager søkte på nytt den 30.1.2011 om 50 000 kr i tilskudd til tiltaket. Ny søknad ble avslått i styremøte 28.4.11. Avslaget begrunnes med at en del av tiltakene faller utenfor fondets virkeområde, at privat medfinansiering er over minimumskravet på 30 % og at prosjektbudsjettet er i ubalanse. Vedtaket ble påklaget i brev av 9.6.2011. Fondet opprettholdt sitt vedtak i styremøte 21.11.2011 og oversendte saken til endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet den 14.12.2011.
Klagers anførsler, jf brev av 9.6.2011
Klager mener at det foreligger saksbehandlingsfeil i saken da innholdet i søknaden ikke er forstått. Klager viser til at tiltaket faller inn under fondets forskrift da fondet støtter istandsetting av bygninger som inngår i helhetlige kulturmiljøer.
Klager viser videre til at det private medfinansieringsbeløpet ved en ren inkurie er ført opp feil i finansieringsplanen og derfor viser denne overskudd i stede for balanse i søknaden. Klager stusser over at feilen er en grunn til avslag da høyere privat medfinansiering heller burde være til fordel for søknaden enn en avslagsgrunn.
Klager er usikker på hvilke konkrete tiltak som faller utenfor fondets virkeområde. Formålet med isoleringen av en del av kjellertaket (som fondet har oppgitt som et eksempel på tiltak som faller utenfor) er å begrense muligheten for at eventuell fuktighet fra kjelleren kommer oppover i bygningen. Klager mener at dersom isoleringen faller utenfor fondets virksomhetsområde, kunne kostnadene til denne delen av tiltaket ha blitt trukket fra ved et eventuelt tilskudd.
Klager viser videre til at pumper er nødvendige for å fjerne grunnvann under kjellergulvet i bygget. Klager stiller spørsmål ved at impregnert virke kun benyttet til utskifting av et par omrammingsbord rundt et par vinduer, er en avslagsgrunn. Klager orienterer om at restaureringsarbeidene er igangsatt og at tiltaket vil bli utført uavhengig finansiell støtte.
Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelse datert 14.12.2011
Fondet påpeker at gårdsanlegget er bygningshistorisk interessant og objektet faller innenfor deres virkeområde. De omsøkte arbeidene er imidlertid delvis av en slik art at disse faller utenfor. Istandsettelsen av våningshuset sikrer etter fondets skjønn ikke i tilstrekkelig grad, bygningens kulturminneverdi. Arbeidet med kjelleren vil føre til at de naturlige klimatiske forhold endres.
Fondets formål med tilskudd til restaureringstiltak er å medvirke til at bygningen blir tatt vare på som en interessant bygning, kulturminnefaglig sett. Slik søknaden og brevet av 9.6.2011 beskriver arbeidene er det fare for at bygningens kulturminneverdi vil bli redusert.
Fondet påpeker at søknaden er behandlet etter en konkret vurdering av tiltakene tilskuddet søkes for. Det er ikke lagt avgjørende vekt på at finansieringsplanen er uriktig eller manglende utfylt, men at de valgte løsningene for kjelleren bygger på prinsipper som ikke er i overensstemmelse med husets opprinnelige konstruksjon. Fondet mener løsningene vil redusere kulturminneverdiene i bygningen. Fondet kan ikke se at det foreligger feil i saksbehandlingen som kan ha hatt betydning for vedtaket i saken.
Fondet konkluderer med at saken har vært tilfredsstillende opplyst og det har vært grunnlag for å foreta en individuell og konkret behandling av saken. Fondet har etter en skjønnsmessig vurdering kommet til at det er usikkert om bygningens kulturminneverdi blir godt nok ivaretatt ved de omsøkte tiltak. Fondet opprettholder sitt vedtak om avslag i saken.
Klagers kommentarer til fondets oversendelse, i brev datert 9.1.2012
Klager anfører at fondets behandling av søknaden og klagen begrunnes ulikt. Fondet har videre bare vurdert deler av klagen. Det svares for eksempel ikke på hvorfor fondet ikke kunne trekke fra søknadsbeløpet kostnadene for tiltak som faller utenfor fondets ansvarsområde. Fondet legger til grunn at tiltaket i kjelleren ikke bevarer kulturminnet uten at denne påstanden er begrunnet.
Klager påpeker at formålet med å fjerne kilden til fuktproblemene (pumper under kjellergulv) og å tette for fuktoppstigning til resten av huset (gjøre ferdig kjellertaket) nettopp er å sikre huset mot fuktighet. Ingen fagfolk klager har kontaktet foreslår andre løsninger. En utbedring i denne sammenheng må sees på som nødvendig tiltak for bevaring av kulturminnet. Klager understreker at det i utbedringen vil bli lagt vekt på å bevare mest mulig av det originale bygget, med minimale utvendige og innvendige endringer.
Fondet har videre i sitt avslag nevnt at det omsøkte tiltaket har ”høy verdi” og da kan man ikke samtidig si at å fjerne kilden til, samt forsegle mot, fuktighet ikke er bra for bevaringen. Det kan ikke være gunstig for et kulturminne med en så fuktig kjeller. Det finnes ingen annen praktisk løsning på fuktproblemet og fondet har tidligere støttet tilsvarende prosjekter der også grunnvann kom inn i kjelleren hvor dyp drenering rundt grunnmuren var umulig.
Departementets vurdering
I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med.
Fondet har foretatt en skjønnsmessig vurdering av prosjektet og kommet til at de valgte løsningene bryter med husets opprinnelige konstruksjon, noe som reduserer byggets kulturminneverdi. I et slikt restaureringsprosjekt er formålet å bevare kulturminnet. Samtidig er det viktig at kulturminnet restaureres på en slik måte at det i størst mulig grad beholder sin originalitet og kulturminneverdi. Styret legger vekt på i sin avgjørelse at saken har vært tilfredsstilende opplyst, men at de har konkludert med at det er usikkert om bygningens kulturverdi blir godt nok ivaretatt gjennom de omsøkte tiltak. På det grunnlaget har fondet ikke prioritert søknaden. Det er knapphet på midler, og fondet må derfor foreta en streng prioritering. Det er slik departementet oppfatter det ikke lagt avgjørende vekt på fra fondets side at finansieringsplanen er uriktig eller mangelfullt utfylt.
Departementet legger videre til grunn at fondets ovennevnte begrunnelse har vært avgjørende for vedtaket om avslag. Dette kom imidlertid ikke klart nok frem i selve vedtaket av 28.4.2011, men er utførlig redegjort for i oversendelsen av klagesaken til departementet. Klager har fått anledning til å kommentere fondets oversendelse, noe de også gjør i sitt brev til departementet 9.1.2012.
Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet frem til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41.
Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.
Med hilsen
Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)
Zubair Ali Syed
rådgiver
Kopi:
Norsk Kulturminnefond, Postboks 253, 7361 Røros