Klage på Kulturminnefondets avslag på søknaden om tilskudd til Knut Hamsuns dikterstue - Nørholm, Grimstad, Aust-Agder

Saken gjelder Knut Hamsuns dikterstue på Nørholm i Grimstad. Stua ble tatt i bruk i 1925 og er opprinnelig en gammel husmannsstue, som seinere er flyttet til der den nå står.Styrelederen i Ellinor Hamsuns legat søkte Kulturminnefondet om støtte til en rekke tiltak for å sikre og sette i stand bygningen. Kulturminnefondet avslo søknaden. Begrunnelsen for avslaget var at det foreligger opplysninger om at Riksantikvaren vurderer å frede huset. Det er da ikke naturlig at fondet prioriterer søknaden.

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 26. april 2016 på Kulturminnefondets vedtak datert 6. april 2016 om å avslå søknaden om tilskudd til Knut Hamsuns dikterstue.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 6. april 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder Knut Hamsuns dikterstue på Nørholm i Grimstad. Stua ble tatt i bruk i 1925 og er opprinnelig en gammel husmannsstue, som seinere er flyttet til der den står nå.

Terje Bodin Larsen, styreleder i Ellinor Hamsuns legat, søkte om støtte til en rekke tiltak for å sikre og sette i stand bygningen. Kostnadene for det totale prosjektet var beregnet til i underkant av 2,6 millioner kroner, og Larsen søkte fondet om et tilskudd på 550 000 kroner, det vil si 22,8 prosent av totalbeløpet.

Hamsun bodde på Nørholm fram til han døde i 1952 og brukte dikterstua når han skrev bøkene sine. Bygningen har i dag ikke noe formelt vern, men den har høy antikvarisk verdi, både immaterielt og materielt.

Kulturminnefondet avslo søknaden 6. april. Begrunnelsen for avslaget var at det foreligger opplysninger om at Riksantikvaren vurderer å frede huset. Det er da ikke naturlig at fondet prioriterer søknaden.

Klagerens anførsler, datert 26. april 2016

Klageren viser til at både Riksantikvaren og Kulturdepartementet har beskrevet Nørholm og dikterstua som kulturminner av nasjonal betydning, med høy verneverdi. Eiendommen er i privat eie, og behovet for vedlikehold og sikring av den er stort. Eieren mottar ikke støtte fra det offentlige.

Klageren mener også det er underlig at fondet argumenterer med at eieren har tatt kontakt med håndverkere med lang erfaring i å sette i stand historiske bygninger, og at dette vil sikre bygningens kulturminneverdi. Han understreker at kontakten med håndverker i seg selv innebærer at det er kostnadsfritt å sette bygningen i stand.

Videre viser klageren til at han er i nær kontakt med Riksantikvaren om prosjektet og kan fastslå at det ikke blir vurdert å fredet huset. Han mener derfor at Kulturminnefondet har fattet sin beslutning på et feilaktig grunnlag.

Avslutningsvis viser han til at prosjektet med å sette i stand dikterstua står i fare for ikke å kunne gjennomføres dersom det ikke får støtte fra Kulturminnefondet.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 24. juni 2016

Kulturminnefondet er enig i at dikterstua er av nasjonal betydning og har høy verneverdi. Etter en felles gjennomgang av Riksantikvarens og Kulturminnefondets ansvarsområder, er de to organene blitt enige om at tilskudd til fredete anlegg og objekt i hovedsak gis fra Riksantikvaren. Etter dette gir fondet bare unntaksvis støtte til fredete bygninger og anlegg. Fondet mottar et stort antall søknader og har begrensete økonomiske virkemidler. Søknadene blir derfor strengt prioritert på grunnlag av ulike kriterier, som geografisk og tematisk spredning, andre finansieringskilder og liknende.

Når det gjelder denne saken, er ikke bygningen fredet, men Riksantikvaren har bestemt at fordi Nørholm er av nasjonal verdi, er bygningen tilskuddsberettiget. Det vil si at eieren kan søke om tilskudd til bygningen på samme måte om den hadde vært fredet. Riksantikvaren har også bedt Aust-Agder fylkeskommune om at prosjektet skal få støtte i 2016 og har også gitt et forhåndstilsagn om støtte på en million kroner for 2017.

På denne bakgrunnen har Kulturminnefondet gått gjennom søknaden og vurdert den på et faglig grunnlag, og kan ikke se at det er særlige grunner for å prioritere søknaden og omgjøre vedtaket. Norsk kulturminnefond opprettholder avslaget.

Klageren har ikke kommentert Kulturminnefondets oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Kulturminnefondet paragraf 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Det er ingen tvil om at dikterstua etter Hamsun er et kulturminne som har nasjonal bevaringsverdi. Riksantikvaren har også uttalt seg i denne saken, bedt om at prosjektet med å sette bygningen i stand, skal få støtte i 2016 og også gitt forhåndstilsagn om støtte for 2017. Riksantikvaren har uttalt at selv om bygningen ikke formelt er fredet, er den berettiget til å motta tilskudd på lik linje med fredete bygninger. Slik ansvarsfordelingen når det gjelder tilskudd praktiseres mellom Kulturminnefondet og Riksantikvaren, er Klima- og miljødepartementet enig i at skriverstua bør få støtte over Riksantikvarens budsjett.

Kulturminnefondet får hvert år inn en svært stor søknadsmengde fra eiere av kulturminner som hovedsakelig har lokal og regional bevaringsverdi. De midler fondet disponerer, utgjør bare en liten del av tilskuddsmidlene det årlig søkes om, og fondet må prioritere strengt. Det innebærer også å prioritere ned noen søknader, blant annet søknader som gjelder objekt hvor det blir gitt tilskudd fra Riksantikvarens.

Selv om ansvarsfordelingen mellom Riksantikvaren og Kulturminnefondet, beskrevet over, først ble presisert i forbindelse med fondets vurdering av klagen, vurderer ikke Klima- og miljødepartementet det som en feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i saken.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

                                                 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Kulturminnefondet